Norsk innovasjon løser helsesektorens miljøutfordring

I en tid der helsesektoren blir stadig mer digitalisert, og flere behandlinger flyttes hjem til pasientene, vokser det fram en lite omtalt miljøutfordring: mengden elektronisk medisinsk avfall øker dramatisk, og inneholder ofte batterier, verdifulle metaller og plast som vanligvis ender på søppeldyngen.

Det norske selskapet GRIN har tatt opp kampen mot problemet gjennom EU-prosjektet DiCE (Digital Health in the Circular Economy), som har som mål å utvikle sirkulære elektroniske helseprodukter.

– Roten til de fleste miljøproblemene våre er det lineære samfunnet – vi tar ut ressurser, lager et produkt, og kaster det. Dette ligger til grunn for en rekke miljøproblemer, som CO2-utslipp, plast i havet, og tap av habitat og skog. Hvis vi skal nå noen som helst miljømål, må samfunnet bli mye mer sirkulært, sier Daniel Millet, direktør for forretningsutvikling i GRIN.

GRIN hentet inspirasjon fra det nordiske pantesystemet, som har oppnådd nesten 100 prosent resirkulering av flasker og bokser. Nå har de overført denne tankegangen til andre produktkategorier, med fokus på smarte returløsninger.

DICE-prosjektet har et totalbudsjett på over 9,2 millioner euro, hvorav GRIN mottar nærmere 690 000 euro. Det er finansiert av Horisont Europa, som er verdens største program for forskning og innovasjon med et budsjett på hele 95,5 milliarder euro.

Prosjektet, som koordineres av det globale helsekonsernet Johnson & Johnson, samler aktører som jobber med hvert sitt ledd i den sirkulære verdikjeden. Løsningene skal bli testet Belgia, Slovenia, Spania og Tyskland.

– I mai i år skal vi endelig installere returautomater på apotek og sykehus i flere europeiske land. Disse vil samle inn elektroniske helseprodukter for resirkulering og gjenbruk, forteller Millet.

– Utfordringen med sirkulærøkonomi er at ingen kan gjøre alt selv. Johnson & Johnson kan fokusere på å designe produkter som er enkle å resirkulere eller gjenbruke, men de trenger partnere som kan håndtere logistikk, desinfisering og resirkulering. Og de trenger noen som kan ta seg av selve returløsningen – det er der vi kommer inn.

GRIN har samarbeidet med Innovasjon Norge siden oppstarten i 2018, og oppstartsmidlene derfra gjorde blant at Millet kunne begynne å jobbe fulltid med selskapet. Nå hjelper Greta Karine Juul, EU-rådgiver i Innovasjon Norge, selskapet med å finne nye utlysninger for EU-prosjekter innenfor sirkulær økonomi.

Hun forteller at det er mange som ikke kjenner til mulighetene som finnes i EU-samarbeidene og hvilke gevinster det er å hente for selskaper som ønsker å vokse og bygge internasjonalt.

– Det vi ser er at bedrifter som starter med EU-prosjekter sjelden slutter med det, for alle får så mye merverdi. De får tilgang til kapital, sterke nettverk og nye markeder – og får muligheten til å være med å løse globale samfunnsutfordringer og påvirke politikk og lovgivining.

- EU-prosjektet har helt klart åpnet mange dører for oss. Det har vært bra finansielt, med en jevn strøm av midler til teknologiutvikling. Men det som virkelig er uvurderlig, er nettverket og markedsmulighetene vi har fått i Europa, sier Millet.

Ikke minst får GRIN en stemme inn i fremtidig politikk og lovgivning innenfor sitt felt. DICE-prosjektet er verdens første av sitt slag, og resultatene vil bli presentert direkte til EU-kommisjonen.

– Vi kommer med anbefalinger og identifiserer barrierer, for eksempel juridiske hindringer for å transportere avfall over landegrenser. Dette er ganske banebrytende, og vi håper det blir starten på sirkulær innovasjon innenfor helsesektoren, som står for en betydelig del av verdens utslipp, forteller Millet.

– Men et annet område der vi faktisk kan gjøre noe med en gang, er innen engangsemballasje. Her finnes det allerede løsninger, og vi kan levere systemer som har en reell effekt på miljøet – akkurat nå.

For selv om helsesektoren var inngangsporten til EU-samarbeidet, har selskapet nå hovedfokus på sirkulær emballasje, spesielt innen mat og drikke. Blant kundene finner vi alt fra hurtigmatkjeder i Nederland til regjeringskvartalet i Norge, som har kuttet millioner av engangsemballasjer gjennom GRINs system.