KSAT kan se hele verden fra Tromsø

Det kretser et sted mellom 12.000 og 15.000 satellitter rundt jorda, avhengig av hvilke kilder du sjekker. Til sammen kan de fortelle nær sagt alt om hva som foregår på planeten under seg, enten det dreier seg om klimaendringer, havoverflaten, værsystemer eller høyoppløselige bilder av enkeltområder. Noen kan også “se” i mørket og gjennom skyer.

For å hente ned og bruke disse dataene, trengs enorme parabolantenner som kan kommunisere med satellittene. Ingen selskaper i verden har større kompetanse og kapasitet til å gjøre dette enn Kongsberg Satellite Services (KSAT), som har hovedkontor i Tromsø.

Selskapet henter ned dataene og sender dem videre til sluttbrukerne, som kan være alt fra myndigheter til private, og formålene er mange.

Satellitter brukes for å forstå værsystemer, regulere ruter for fly og skip, overvåke avskoging i regnskogen, se omfanget av oljesøl på havet eller hvor man bør evakuere en befolkning når en orkan eller tornado er på vei. For å nevne noe. I en mer urolig verden har det også blitt viktigere for land å følge med på hva som skjer i egne nærområder, enten det er grenseoverganger eller på havet.

Med flere tusen satellitter i bane rundt jorda, som har mange ulike sensorer festet til seg, kan de i praksis gi data om nær sagt alt. Mange selskaper eier og snakker med sine egne satellitter. KSAT eier ikke en eneste satellitt, men kan kommunisere med alle. Det er Tromsø-selskapets unike konkurransefortrinn.

– Det er mange som leverer data fra egne satellitter, men vi henter og setter sammen data fra en hel rekke ulike satellitter. Vi vet hvilke satellitter som er over hvilke områder til enhver tid, så vi er godt egnet til å sy sammen den informasjonen og de tjenestene kundene trenger, sier Ekstedt.

Derfor har KSAT kunder over hele verden. USA har alltid vært et viktig marked, og selskapet opplever nå sterk vekst i Asia og Europa. Det henger blant annet sammen med den urolige geopolitiske situasjonen.

Ekstedt forklarer at KSAT i stabile tider leverer store mengder data til klimaovervåking og forskningsformål. Nå handler leveransene også om situasjonsforståelse, der mottakeren trenger data og analyser raskt, nærmest i sanntid.

– Det har skjedd en endring i maktbalansen i verden som gjør at Europa vil bygge opp sin egen evne, og vi har et utvidet samarbeid med land vi tidligere ikke har samarbeidet så tett med. Land vil vite hva som skjer i sine havområder og hva som skjer i grenseområdene, sier Ekstedt.

For å forstå hvordan Norge ble en stormakt innen satellittdata, må vi forstå polarbane-satellitter. Disse satellittene går i bane fra nord til sør, og passerer begge polene for hver runde rundt jorda - og har 14 til 16 passeringer i døgnet. Fordi jorden roterer, vil satellittene i løpet av en gitt periode ha fotografert hele kloden. Jo lengre nord (eller sør) en satellittstasjon ligger, desto bedre kontakt får den med slike satellitter.

Norge forsto tidlig betydningen av å overvåke de store havområdene våre, og den strategiske posisjonen landet har for å ta ned satellittdata. Allerede i 1967, to år før månelandingen, tok Tromsø satellittstasjon ned det første signalet fra verdensrommet.

Men siden polene er de eneste punktene på kloden som polarbane-satellitter passerer på hver eneste sirkulasjon, var det Svalbard som virkelig befestet Norges posisjon innenfor satellittvirksomhet. Det var her NASA og den Europeiske organisasjonen for meteorologi-satellitter ville utrede muligheten for å bygge en stasjon.

– Dermed klatret folk opp på fjellet utenfor Longyearbyen og konstaterte at, ja, her kan vi bygge antenner. Det var et samarbeid mellom Europa og USA på hver sin side og KSAT i midten, sier Ekstedt.

Det startet med noen få antenner på Platåberget utenfor Longyearbyen. I dag står det flere hundre der. SvalSat er dermed verdens største kommersielle bakkestasjon.

Innovasjon Norges samarbeid med KSAT går tilbake til 1990-tallet. Vi bidro til etablering av landbaserte antenner som gjorde det mulig å distribuere satellittdata raskere til kundene. Vi var også involvert i etableringen av sjøkabel mellom Svalbard og Andøya, som sikret tilstrekkelig kapasitet for satellittnedlasting ved den KSAT-drevne bakkestasjonen SvalSat.

Regiondirektør Anne Berit Figenschau ved Arktis-kontoret (Troms og Finnmark) forteller at KSAT har vært en kompetent og spennende kunde som har levert høy kvalitet i alle ledd.

- Det har vært viktig å legge til rette for lønnsom internasjonal vekst for KSAT, og samtidig utløse betydelig samfunnsøkonomisk nytte innen klima, sikkerhet og beredskap, sier Figenschau.

KSAT trekker også fram samarbeidet med våre internasjonale kontorer. De har hjulpet selskapet med å komme i kontakt med relevante aktører i ulike markeder, og forstå markedet før etablering.

– Vi åpnet ganske nylig et nytt kontor i Japan, og samarbeidet med Innovasjon Norge åpnet dører og ga oss forståelse og innsikt. De jobbet tett sammen med oss for å skape ny industri i et nytt marked for oss. Det var kjempeviktig, sier Ekstedt.

I Japan er det private romselskapet ispace blant kundene. KSAT bistår med kommunikasjonen mellom månelandingsfartøy og bakkekontrollen i Japan. Dette er en kritisk tjeneste for at selskapet skal kunne realisere sine ambisjoner. På egne nettsider skriver ispace at de innen 2040 ser for seg et månesamfunn med 1 000 fastboende og 10 000 årlige besøkende, og at deres bidrag er å bygge rombasert infrastruktur.

Da er rask og presis kommunikasjon fra månen til jorda avgjørende. KSAT tilbyr verdens første spesialbygde bakkenettverk for månekommunikasjon. Antennene er spesialdesignet for kravene til framtidige måneferder, og plasseres jevnt ut for å sikre kontinuerlig dekning.

Snart skal KSAT også sende sin første antenne ut i verdensrommet. Målet er å redusere forsinkelsen i dataoverføringen til et absolutt minimum.

Mye har skjedd siden Tromsø satellittstasjon mottok sitt første signal i 1967, og siden noen få pionerer karret seg opp på Platåberget på Svalbard for å se om det var mulig å bygge antenner der.

– Det er gøy å tenke på at disse pionerene har gjort at Norge har KSAT. Vi er verdens største selskap på det vi gjør, og har et enormt nettverket av antenner rundt i verden. Det handler både om at vi er langt mot nord og at noen turte å gjennomføre ville ideer, sier Ekstedt.