Fjellgården som knakk klimakoden

- Helt fra starten har målet vært å drive så bærekraftig som mulig. I dag produserer vi vår egen energi og driver økologisk, og det viser seg at bærekraft og lønnsomhet forsterker hverandre hos oss, sier Embret Rønning.

Sammen med sønnen Halvor har han skapt et økologisk mønsterbruk, omkranset av Nord-Østerdalens vidder og bjørkeskog. Om sommeren beiter glade kyr tradisjon tro på setra.

- Dyra gjør nytte av graset i utmarken, noe som sparer oss for både arbeid og kostnader, forteller han.

Målet er minst mulig bruk av kraftfôr, og selv om klimaet er krevende produserer de mesteparten av fôret selv, med vekstskifte mellom blandingskulturer av gras og kløver, og eksperimentering med erter, havre og åkerbønner.

Jorda skånes ved at gjødsel spres med slanger heller enn tunge vogner, og traktorene følger GPS-styrte, faste spor.

- Mellom sporene får kløveren luft og fuktighet, vokser bedre og samler nitrogen fra luften. Det betyr at vi kan spare på gjødselen, samtidig som avlingene blir rikere, sier Embret.

Bjørkeskogen rundt gården hadde stått ubrukt i generasjoner, men i 2016 fikk Embret en idé.

- Vi har en stor bjørkeressurs rundt oss som står og råtner ned. Jeg spurte meg selv: Kan den brukes til noe?

Svaret ble et moderne flisfyringsanlegg som nå dekker hele gårdens oppvarmingsbehov - fra fjøs og kontor til bolig og verksted.

I 2018 installerte familien solceller som produserer hele 43 000 kilowattime (kWh) årlig. Det dekker mer enn eget forbruk.

- Vi selger rundt 18 000 kWh på spotmarkedet hvert år. Da strømprisen gikk opp, fikk vi faktisk utbetalt fra kraftlaget flere måneder i stedet for å måtte betale.

2016 ble et satsningsår der gården også gjorde en stor investering i nytt fjøs, komplett med melkerobot, kalvedrikkeautomat og møkkskraperobot.

Motet til å satse skulle vise seg lønnsomt. Melkeproduksjonen per ku har økt markant - uten å øke kraftfôrbruken.

- God dyrevelferd gir ikke bare friskere dyr og bedre produksjon. Det gir også bedre røktervelferd. Når dyrene trives, trives også vi som steller med dem.

Bak transformasjonen på gården sto vi som en avgjørende partner.

- Jeg tviler på at viktige milepæler som flisfyringsanlegget hadde blitt realisert uten støtten fra Innovasjon Norge. Det var en ganske stor investering, og vi hadde ikke helt oversikt over hvordan det ville slå ut, innrømmer Embret.

Gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket 300 000 til flisfyring og 100 000 til solceller. I tillegg har gården mottatt IBU-midler til utvidelse av fjøs, melkerobot, plansilo og generasjonsskifte-tilskudd.

Med den nye plansiloen kunne Rønningen gård gjøre enda et grønt grep og droppe rundballer pakket i åtte lag plast. Det betyr rundt 1000 færre rundballer i året og en besparelse på flere tonn plast.

Åtte år senere viser tallene at satsingen var riktig. Økologisk drift gir Rønning gård 400 000 kroner i årlig merinntekt.

- Vi ser jo en liten forskjell på avlingene mellom oss og naboene som driver konvensjonelt. Men vi sparer på innkjøp av sprøytemidler og kunstgjødsel, samtidig som vi får bedre betalt for den økologiske melka, forklarer Embret.

Markedet er på deres side. Både TINE og Rørosmeieriet, som mottar melka fra Rønningen gård, opplever stor etterspørsel etter økologisk melk.

Kunderådgiveren ser fram til å fortsette det fruktbare samarbeidet, og utforske nye muligheter for vekst og utvikling sammen.

I 2024 fikk Embret og Halvor Rønning Landbrukets Bærekraftpris. Juryen fremhevet deres helhetlige tilnærming til bærekraftig drift, der alle ledd - jord, planter, dyr og mennesker - trives og bidrar til kretsløpet.

- Det handler om å tenke generasjoner fremover, ikke bare neste sesong, poengterer Embret.