Vil du ha de siste nyhetene fra Innovasjon Norge?
  • EN
  • Logg inn
  • Lager biogass av fiskeavføring

    På sikt er målet å bruke fiskebæsj fra anleggene til jordforbedring i landbruket. Lerøy Sjøtroll
    På sikt er målet å bruke fiskebæsj fra anleggene til jordforbedring i landbruket.Lerøy Sjøtroll

    Med støtte fra Innovasjon Norge har Lerøy Sjøtroll installert verdens første oppsamlingssystem for slam i fiskemerder. Avføringen sendes til Danmark for å kunne bli salgbar biogass.

    Utslipp i form av slam fra havbruk er et voksende problem, spesielt i enkelte fjorder med lav utskiftning av sjøvann. I samarbeid med teknologiselskapene Lift Up og Aquapro har havbruksselskapet Lerøy Sjøtroll utviklet en helt ny slamoppsamlingsteknologi for å fjerne naturlige avfallsstoffer, som fôr-rester og avføring, fra fiskemerder.

    – Det naturlige økosystemet på havbunnen har godt av litt utslipp av organiske materialer fra merdene, det fungerer som gjødsel. Problemet oppstår når mengden slam overgår naturens egen tåleevne, noe som kan skje i fjorder med lavt oksygennivå i bunnvannet, sier Nina Møgster, som er daglig leder i Lerøy Sjøtroll.

    Pilotprosjekt på Vestlandet

    Havbruksselskapet har i dag 40 anlegg i Hordaland, med enten laks eller ørret. Tre av disse anleggene ligger i Sørfjorden ved Osterøy. Dette er en terskelfjord, hvor innløpet fra sjøen er smalt, noe som gir utfordringer knyttet til lav vannutskiftning og oksygenfattig vann nær bunnen. Her ble det første pilotprosjektet installert allerede i august 2020.

    Slammet fra fiskene samles opp i en finmasket not som er installert nederst i merden. Deretter pumpes det opp gjennom et filtreringssystem og over i en tank som ligger på overflaten. Avfallet fraktes så bort fra anleggene i båter. 

    – Det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvilken effekt det har på miljøet på havbunnen, men vi ser at vi klarer å samle opp store mengder slam, og at fisken ikke ser ut til å bli påvirket negativt av den nye teknologien, sier Møgster.

    Viktig med støtte fra Innovasjon Norge 

    Prosjektet fikk støtte av Innovasjon Norge gjennom miljøteknologiordningen på sirka 6,5 millioner kroner. Møgster presiserer at det var en nødvendig risikoavlastning for at havbruksselskapet kunne sette i gang med prosjektet.

    – Vi fikk tildelt støtten i mars 2020, akkurat i det pandemien gjorde både markedet og økonomien mer usikkert. Hadde vi ikke hatt kapitalen og midlene for prosjektet allerede da, kan det hende det hele hadde blitt utsatt. I tillegg gir støtte også anerkjennelse av selve prosjektet, som har vært motiverende for de som har jobbet med dette, sier hun.

     

     

    Kan tjene på slam

    Tore Alfeim er finansieringsrådgiver i Innovasjon Norge og har hatt mye med prosjektet å gjøre. Han mener det er viktig at Innovasjon Norge støtter aktører som utvikler ny teknologi som sørger for en mer bærekraftig oppdrettsnæring. 

    – I denne situasjonen var de flere selskaper som til sammen satt på teknologien og løsningene, men de kom ikke videre før noen investerte i prosjektet. Det at de bruker tid og ressurser på å teste verdikjeder for gjenbruk av avfallsstoffer er veldig spennende å følge med på. Erfaringer fra andre områder tilsier at økt volum kan skape større etterspørsel. På sikt kan det bli et lønnsomt prosjekt for dem, sier han. 

    Sender slam til Danmark

    Slam består utelukkende av organiske materialer, dermed kan det omdannes til andre biologiske produkt. Gjennom avtaler med transportbåter og biogasselskap sendes slammet fra Lerøy Sjøtroll til Danmark der det omgjøres til biogass.

    – Vi har hele tiden hatt et mål om å utvikle prosjektet til å bli sirkulærøkonomisk gjennomførbart. Enn så lenge er det en negativ verdi på slam, som gjør at vi betaler for at det skal hentes og leveres, men vi ser veldig positivt på hvilke muligheter dette kan gi for fremtiden, sier Møgster.

    Selskapet har også satt av midler til å forske på å bruke slam til jordforbedring landbruket.