Det er opprinnelsesreglene som bestemmer om varen blir et opprinnelsesprodukt og om det kan utstedes opprinnelsesbevis, slik at mottaker kan oppnå tollfrihet eller redusert tollsats.
Opprinnelsesreglene finnes som egne protokoller eller vedlegg til alle frihandelsavtalene. Opprinnelsesreglene må være overholdt i henhold til den frihandelsavtalen som gjelder ved eksporten og disse må være tilfredsstilt for å oppnå preferansetollbehandling.
Opprinnelsesreglene består av et antall artikler og vedlegg. Disse regulerer blant annet om det er tillatt å benytte innsatsmaterialer fra et land utenfor frihandelsområdet (tredjeland) i produksjonen av en ferdigvare. Reglene setter krav til graden av bearbeiding for at varen skal få status som opprinnelsesprodukt.
Alle frihandelsavtalene som Norge/EFTA har inngått, inneholder opprinnelsesregler. Prinsippene i alle frihandelsavtalene er like. Det er viktig å merke seg at et produkt som for eksempel får opprinnelsesstatus i henhold til EØS-avtalen ikke nødvendigvis får opprinnelsestatus ved eksport til Chile under EFTA/Chileavtalen selv om produktene er identiske.
Hovedregel for å oppnå opprinnelsestatus
Det er to hovedregler som gjelder i alle frihandelsavtalene for at en vare skal oppnå opprinnelsesstatus og som kan gi tollfordeler ved import til land Norge har en frihandelsavtale med. Hovedreglene er enten at en vare er fremstilt i sin helhet, eller tilstrekkelig bearbeidet/foredlet.
Fremstilt i sin helhet
En vare vil være et opprinnelsesprodukt hvis det er "fremstilt i sin helhet" i frihandelsområdet. Ofte er dette varer som mineraler, dyr, planter og fisk. Vær oppmerksom på at slike varer i begrenset utstrekning omfattes av frihandelsavtalene.
Tilstrekkelig bearbeiding
Dersom en vare ikke anses å være "fremstilt i sin helhet" kan den få opprinnelsesstatus dersom den bearbeides/ foredles tilstrekkelig. Disse reglene forteller hvor mye innsatsmaterialer fra et tredjeland som kan benyttes og/eller hvor mye disse eventuelt må bearbeides. For å kunne vurdere dette, må du benytte listereglene også kalt prosessreglene i frihandelsavtalene.
Listereglene
Listereglene (prosesslisten) er helt avgjørende for å fastsette opprinnelsesstatus på et produkt. Listereglene tar utgangspunkt i ferdigproduktets tolltariffnummer. Det finnes listeregler for alle varer. Det er viktig å merke seg at det også er listeregler for varer som ikke er med i vareomfanget til frihandelsavtalen. Du kan derfor ikke bruke listereglene for å vurdere om den eksporterte varen er med i vareomfanget eller ikke. Det er kun materialer og innsatsfaktorer som har opprinnelse i et tredjeland som må vurderes.
De vanligste listereglene er posisjonsskifteregelen og verdiregelen.
Posisjonsskifteregelen
Denne regelen tar utgangspunkt i både ferdigvarens og innsatsmaterialenes klassifisering i henhold til tolltariffen (tolltariffnummer). Listeregelen innebærer at en ferdigvare oppnår status som opprinnelsesprodukt hvis tredjelandsmaterialene som brukes i produksjonen har en annen posisjon i tolltariffen enn ferdigvaren. Når det i listereglene er henvist til posisjon, dreier det seg kun om de fire første sifrene i tolltariffnummeret.
Verdiregelen
Ferdigvaren oppnår opprinnelsesstatus hvis den ikke inneholder mer tredjelandsmaterialer enn oppgitt prosentsats i listeregelen. Prosentsatsen regnes alltid ut fra ferdigvarens pris fra fabrikk (Ex Works pris). Prosentsatsene vil variere både i forhold til produkttype og hvilken avtale som benyttes.
Utdrag fra listereglene
Kolonne 1 angir kapittel eller posisjon i tolltariffen. Står det "ex" foran kapittelet eller posisjonen, gjelder ikke etterfølgende regel for alle varer, men bare de som er positivt nevnt i kolonne 2. I kolonne 2 finner du varebeskrivelsen. Kolonne 3 og 4 inneholder de aktuelle listereglene for ferdigproduktet. Er det en listeregel i både kolonne 3 og 4, kan du velge hvilken som skal benyttes. Merk deg at når det i kolonne 3 eller 4 er henvist til "materialer" inkluderer dette kun tredjelandsmaterialer.
Eksempelet over viser listereglene som gjelder for en rekke maskiner og inneholder både krav om at tredjelandsmaterialene skal skifte posisjon i tillegg til at det er begrensninger i forhold til verdi. Som produsent kan man velge hvilken av reglene i kolonne 3 eller 4 som passer best.
Kumulasjon
Ordet kumulasjon betyr i denne sammenheng "fri anvendelse".
Frihandelsavtalene er i utgangspunktet kun mellom de partene som inngår i en avtale. EU og EFTA har i mange tilfeller avtaler med de samme landene og har derfor utvidet frihandelssamarbeidet til flere land for å skape bedre handelsbetingelser. Utvidelsene gir bedre muligheter til å bruke opprinnelsesvarer fra landene som er knyttet til kumulasjonssystemene, i både produksjon og ved videresalg. Produktene beholder sin opprinnelsesstatus og det kan være enklere for en produsent å fremstille varer med opprinnelsesstatus.
For at kumulasjonssystemene skal kunne brukes forutsetter det at opprinnelsesreglene er identiske i de ulike avtalene.
Det europeiske kumulasjonssystemet
Dette systemet knytter europeiske frihandelsavtaler sammen. Systemet innebærer at det er etablert et utvidet europeisk frihandelsområde mellom EU, EFTAlandene og Tyrkia. Som norsk produsent kan du benytte innsatsmaterialer (med opprinnelse) fritt fra ethvert av landene som er med i systemet uten å måtte ta hensyn til listeregelen for produktet. I tillegg kan opprinnelsesprodukter fra land som er med i kumulasjonsordningen som for eksempel fortolles inn i Norge reeksporteres til Tyrkia og oppnå tollfordeler.
Eksempel
En produsent i EU importerer materialer som har opprinnelse fra Sveits. I tillegg importeres materialer fra Tyrkia. Produsenten i EU skal eksportere dette til en kunde i Norge. Handelen styres dermed av EØS-avtalen. Tyrkia og Sveits er ikke medlem av EØS og dermed vil materialene i utgangspunktet anses som "tredjelandsvarer". Siden alle partene er med i kumulasjonssystemet, kan innsatsfaktorene fra Sveits og Tyrkia allikevel benyttes fritt uavhengig av om listeregelen er overholdt eller ikke.
Middelhavskumulasjon
Denne ordningen er en utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet og gjelder for Middelhavsområdet. Utvidelsen og iverksettingen av middelhavskumulasjon foregår kontinuerlig og iverksettes gradvis i de ulike avtalene. På sikt ønskes et fullstendig kumulasjonssystem. Som ved europeisk kumulasjon, er det fri anvendelse av materialer fra alle disse landene ved produksjon av varer i Norge.
Følgende land er knyttet til systemet, men vær klar over at systemet ikke er iverksatt for alle landene.EFTA, EU, Tyrkia, Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Vestbredden og Gaza, Marokko, Syria, Tunisia og Færøyene.
Eksempel
Før Middelhavskumulasjonen ble iverksatt for Tunisia, kunne en norsk produsent kun kumulere med (anvende fritt) opprinnelsesmaterialer fra de andre EFTA-landene og Tunisia. Etter utvidelsen vil den samme produsenten også kunne benytte seg av innsatsmaterialer med opprinnelse i EU, Egypt, Jordan og Marokko.
