Helseteknologi i Japan

Målt i bruttonasjonalprodukt er Japan på tredjeplass på lista over de største og viktigste økonomiene i verden, etter USA og Kina. En voksende andel eldre i befolkningen er imidlertid en stor samfunnsutfordring i Japan. I løpet av de neste ti årene vil hver tredje japaner være 60 år eller eldre. Med en befolkning på rundt 120 millioner mennesker, blir det tall som også gjør øyriket i øst svært interessant for satsinger innen helseområdet og helserelatert teknologi.

Mulighetene innen helseområdet bekreftes ved at helse nå er på topp 10-lista over de mest interessante sektorene for investering og kapitalsatsing i Japan. Interessen styrkes ved at den japanske regjeringen har iverksatt flere initiativ (Society 5.0, Digital Agency, My Number) som skal bidra til å øke digitaliseringstakten. I Japan er det også interesse for det nordiske helsetilbudet, og det er allerede etablert partnerskap mellom nordiske oppstartsbedrifter og japanske partnere.

I Japan i 2012 var 4,62 millioner (1 av 7) eldre personer diagnostisert med demens, og i 2025 er det sannsynlig at 1 av 5 personer vil få samme diagnose. Den høyeste dødsraten for eldre er kreft, etterfulgt av hjertesykdommer og lungebetennelse.

Gigantiske japanske legemiddelfirmaer fokuserer på utviklingsstrategier, og følgende områder viser vekst i etterspørsel:

• Onkologi
• Nevrovitenskap
• Fordøyelsessykdommer
• Hjerte- og karsykdommer
• Regenerativ medisin
• Barnesykdommer o.l.

Utfordringer i velferdsmarkedet innebærer muligheter for bedrifter som kan tilby:

• Teknologi for forebyggende tiltak
• Teknologi som kan øke livskvaliteten for eldre
• Teknologi som kan redusere belastningen for omsorgspersoner
• Implementering av IT-løsninger som et mottiltak for mangel på arbeidskraft

Det finnes over 20 store legemiddelfirmaer i Japan, og det kan være utfordrende for et lite utenlandsk firma å få innpass i det japanske markedet. Noen legemiddelfirmaer kan vise frem over 10 000 produktmuligheter årlig, men bare noen få av dem resulterer i faktiske forretninger eller handelstransaksjoner. Derfor er kobling med riktige nettverk essensielt, og noe vi i Innovasjon Norge kan hjelpe til med gjennom våre ansatte i Japan.

Det finnes flere store produsenter innen medisinsk utstyr i Japan. De store konkurrerende produktkategoriene omfatter utstyr innen bildediagnostikk, behandling og kirurgi, endoskopi, dialyse, overvåkingssystemer og behandling i hjemmet. Disse produsentene kan være både mulige samarbeidspartnere og konkurrenter for norske bedrifter som ønsker å eksportere til det japanske markedet.

Innen industrier som velferd, helse, legemidler og medisinsk utstyr er markedet strengt regulert. Det meste av produkter, teknologi og legemidler må godkjennes av japanske myndigheter. Bedrifter må være obs på at godkjenningsprosessen kan ta mye lengre tid enn i Europa.

En rapporten om det japanske helsemarkedet viser at markedet vil vokse med i gjennomsnitt fire prosent årlig fram til 2024. Samtidig skjer det en dreining i retning av mer digitaliserte løsninger for helsetjenester både i offentlig og privat sektor. Elektronisk pasientjournal er et eksempel. Mens elektroniske pasientjournaler er det normale i de nordiske landene, er det kun mellom 30-40 prosent av journalene i Japan som føres digitalt.

Her er noen av hovedpunktene i rapporten:

• De medisinske utgiftene i Japan har økt med over 30 prosent siden 2000 og utgjør nå 11 prosent av BNP.
• Markedet for ulike helsetjenester er for perioden 2018 – 2024 anslått til å vokse i gjennomsnitt med 4 prosent årlig.
• Både privat og offentlig sektor i Japan ønsker å implementere digitale helseløsninger.
• Mulighetene for norsk og nordisk satsing i det japanske markedet for helse ligger i en sterkere og bred samhandling med japanske partnere og interessenter både innen farmasi, medisinsk teknologi, IT, finansiering og innovasjonssystemer.
• Japanske selskaper er primært interessert i samarbeid som kan tilføre merverdi innenfor de respektive kjerneområdene de allerede satser på og supplerer de tjenester og produkter de allerede leverer. Det er også interesse for nye løsninger som utnytter data, medisinsk bildebehandling og fjernoppfølging/telemedisin.
• Helsetjenester og farmasøytisk industri er på topp ti for investeringer i regi av ulike venturefond og -kapital i Japan.
• Nordic-Japan Digital Healthcare Summit og Nordic Japan Healthcare Investor Meeting er arenaer som kan utvikles for å styrke nordiske satsinger inn mot det japanske helsemarkedet.

Har du en forretningside som kan være interessant for det japanske markedet? Ta kontakt med vår kollega Marianne Støren Berg for å sparre om dine muligheter.