Hopp til innhold
  • EN
  • Logg inn
  • En flombølge av reguleringer fra EU: Hva betyr det egentlig?

    Getty Images

    The European Green Deal er EUs vekststrategi som skal sørge for at Europa gjennomfører det grønne skiftet og blir verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Strategien innebærer både store investeringer, men også en stor mengde nye reguleringer. For norsk næringsliv vil de by på både muligheter og utfordringer.

    Regelverkspakken “Fit for 55” rommer mange av de store endringene som vil komme fremover. EU skal kutte minst 55 prosent av sine utslipp sammenliknet med 1990-nivå, innen 2030. Det betyr at de fleste forurensende aktiviteter enten må erstattes av aktiviteter med langt lavere utslipp, eller kuttes helt vekk. I løpet av ni år.

    Reguleringene har et langt større omfang og kommer i et tempo man tidligere ikke har sett. Det er ikke bare direktiver som behandles, men også en rekke forordninger som gjennom EØS-avtalen vil tre i kraft i Norge uten å måtte gå via Stortinget.

    Alt dette vil skape nye muligheter for næringslivet. Samtidig gir denne regelverkspakken mange etablerte bedrifter og næringer store utfordringer.

    Når EU rigger sitt lovverk for grønn vekst, er det spesielt de små og mellomstore bedriftene i Norge som kan ha vanskeligheter med å navigere. Kompleksiteten i reguleringene gjør det krevende å orientere seg. Det vil ikke bare bli dyrere å forurense, men det kommer også reguleringer som legger føringer for hvordan hele verdikjeder må settes opp.

    Sirkulære verdikjeder

    Batteriforordningen er et eksempel. Dette er den første rettsakten som regulerer en hel industriell verdikjede, der ambisjonen er å skape batteriindustri i Europa som har en innarbeidet sirkulær tankegang. Forordningen er spesielt utviklet med tanke på å erstatte tidligere miljøskadelig utvinning av mineraler, samt å øke gjenvinningsgraden av de samme mineralene.

    Tilsvarende forordninger kommer for en rekke andre industrier.

    Det vil også komme reguleringer på områder som er kritiske for norsk næringsliv og innovasjon, som for eksempel: Skjerping og utvidelse av CO2-kvotesystemet, og nye føringer for maritim næring, skogindustri, hydrogen, og karbonfangst – og lagring (CCS).

    Dette er så klart viktig for store norske selskaper for eksempel innenfor energisektoren. Men de er viktige også for mindre bedrifter og gründere, som kan utvikle mye av den nye banebrytende teknologien som vil måtte inngå i de nye verdikjedene.

    Må være tett på den europeiske utviklingen

    Det er avgjørende at næringslivet, næringsorganisasjoner, klynger og norske myndigheter er tett påkoplet, og raskt setter seg inn i de rammebetingelsene.

    Som energinasjon har Norge svært gode forutsetninger for å være ledende innenfor flere av de fremvoksende markedene. Når våre viktigste handelspartnere – våre europeiske naboland – setter ambisiøse klimakrav, gir det store muligheter for norsk næringsliv.

    Mer enn en trussel, representerer regelverksendringene muligheter for å ta del i nye industrieventyr og verdikjeder.