• EN
  • Logg inn
  • Hva er immaterielle verdier, og hvordan beskytter jeg dem?

    Se vår introduksjonsfilm om IPR:

    Se vår introduksjonsfilm om IPR:

    En stor andel av verdiene i en bedrift er immaterielle (ikke-fysiske). Det å ha et bevisst forhold til hvordan du forvalter de immaterielle verdiene, kan sikre bedriftens konkurransefortrinn og øke bedriftens verdi.

    IPR er en forkortelse for Intellectual Property Rights, eller på norsk: immaterielle rettigheter. Det refererer til beskyttelse av oppfinnelser, forfatter- og kunstnerarbeid, symboler, navn, logoer, design og andre innovasjoner. IPR inkluderer industrielle (registrerbare) rettigheter (patent, varemerke og design) og åndsverk, opphavsrett, domener, forretningshemmeligheter med mer. Mange er usikre på hva som er forskjellen mellom varemerke, domene, foretaksnavn og merkevare. Her finner du litt informasjon:

     

    Patent

    Ved å patentbeskytte får du enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt i opp til 20 år.

    Det gis patent på oppfinnelser som er nye i forhold til det som er kjent. Kravet til nyhet betyr at løsningen ikke skal være kjent noen steder i verden før innlevering av patentsøknaden. Det kreves også at løsningen skiller seg vesentlig fra det som er kjent, også kalt oppfinneleshøyde. Tekniske løsninger, produkter, fremgangsmåter, apparater og anvendelser kan patenteres. Du kan ikke få patent på en idé – du må ha en konkret løsning.

    Hvor lang tid tar det?

    Ved innlevering av den første patentsøknaden i f.eks Norge, er det en tidsfrist på 12 måneder før man må videreføre patentsøknaden til de landene en ønsker å søke patent i. Fra man innleverer den første søknaden tar det normalt fra 1 til 3 år før den er ferdig behandlet og patentet eventuelt er innvilget/meddelt.  

    Nasjonal lovgiving bestemmer

    Det finnes regionale og internasjonale søknadssystemer som gjør det enklere å søke patent i flere land samtidig, EPO i Europa og WIPO internasjonalt.
    Det er nasjonal lovgiving i hvert land som bestemmer om du vil oppnå patent - det finnes ingen verdenspatent.

    Hva koster det?

    Å patentbeskytte en løsning er kostnadskrevende. Selve registreringsavgiften for en liten bedrift, er bare 850,- kr, men dette er bare en liten del av hele kostnadsbildet. Det anbefales sterkt å bruke en patentingeniør til å utforme søknaden. Dette gjør at kostnadene øker, og man kan fort komme opp i 50-70 000 kr for innlevering av norsk patentsøknad. Når det tas i betraktning avgiftene og prosessene relatert til internasjonal videreføring av patentet, blir totale kostnader for 4-5 land fort over 250 000-300 000 kr. Andre faktorer som påvirker kostnadene er antall land det søkes patent i, omfang av søknaden og antall patentkrav. For et mer detaljert bilde av kostnader og søknadsforløp klikk her.

    Vil du vite mer?

    For mer informasjon om patentering anbefaler vi Patentstyrets sider.

    Se også

    Lov om patenter

    Internasjonale søknadssystemer (patentstyret.no)

     

    Designregistrering

    Ved å registrere form og utseende til et produkt får du rettigheter til et konkret design i opptil 25 år.

    Design registreres i forskjellig klasser, for eksempel belysningsartikler. Å beskytte et design dreier seg om form og utseende til et produkt eller deler av et produkt. Utseende i et skjermbilde, bevegelig design, ornamenter, grafiske symboler, skrifttyper kan designregistreres.

    Det er krav til at designet er nytt og ikke tidligere offentlig kjent, men du kan prøve ut designet i inntil 12 måneder før du innleverer registreringen. 

    Hva koster det?

    Designregistrering utgjør en begrenset kostnad. En norsk registrering koster kr 1 900 i søknadsgebyr og kr 900 ekstra om du ønsker en frivillig granskning av om ditt design har nyhet i forhold til andre norske registeringer. 

    Ønsker du å benytte et advokat- eller patentkontor som rådgiver, koster det erfaringsmessig fra ca kr 10 000,- (inkl gebyr) avhengig av hvor mye du gjør selv. Dersom du vil videreføre designet internasjonalt, anbefaler vi at du knytter til deg et advokat- eller patentkontor som kan hjelpe deg.

    Du kan beregne kostnader for designregistrering på IPRhjelp.no.

    Vil du vite mer?

    For mer informasjon om designregistrering anbefaler vi Patentstyrets sider.

    Internasjonale søknader

    For innlevering av internasjonale designsøknader finne det flere internasjonale søknadssystemer. I EU finnes det også en ordning for uregistrert design. Denne gir vern mot kopiering og oppnås ved at designen offentliggjøres første gang i et EU-land. Vernet varer i 3 år.

    Mer om internasjonale søknadssystemer.

    Les også

    Lov om beskyttelse av design

     

    Varemerkeregistrering

    Du kan varemerkeregistrere et kjennetegn og få eneretten til å bruke det på dine produkter eller tjenester. Denne eneretten kan du ha så lenge du betaler for og bruker den.

    Et varemerke er et særpreget kjennetegn for dine produkter eller tjenester. Det kan være alle slags tegn; ord, navn, logo, figur, avbildninger, bokstaver, tall, lyd, bevegelser eller en kombinasjon av disse.

    Et varemerke kan registreres bare dersom det har særpreg og er egnet til å skille dine varer og/eller tjenester fra andres. Varemerker registreres i klasser, for eksempel maskiner og verktøymaskiner. 

    Du kan søke opp hvilke vareklasser som er aktuelle i produktvelgeren.

    Hva koster det?

    En varemerkeregistrering koster fra kr 2 900,-. Registreringen i Norge kan du gjøre selv, eller med hjelp fra profesjonelle.
    Dersom du skal registrere varemerket i andre land, anbefaler vi å bruke en patentfullmektig til å følge opp prosessen. Prisen vil da øke i forhold til hvor mange land du velger å registrere varemerket i. For innlevering av internasjonale varemerkesøknader finnes det flere internasjonale søknadssystemer.

    På IPRhjelp.no kan du beregne kostnader ved registrering.

    Vil du vite mer?

    For mer informasjon om varemerkeregistrering anbefaler vi Patentstyrets sider.

    Internasjonale søknader

    Internasjonale søknadssystemer (patentstyret.no)

    Etterligning av kjennetegn

    Det er ikke et krav at man registrerer et varemerke for å bruke et kjennetegn. Det er et valg bedriften gjør for å oppnå en registrert rettighet. 

    Kjennetegn kan ha beskyttelse etter markedsføringsloven § 30. 

    Noen bedrifter bruker TM-symbolet for sitt uregistrerte kjennetegn. 

    Se Markedsføringsloven kapittel 6.

    Se også

    Lov om beskyttelse av varemerker

     

     

    Foretaksnavn

    Bedriftens navn registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund for å få et organisasjonsnummer. Gjennom denne registreringen omfattes du av Foretaksnavneloven.

    Til daglig brukes begrepene firma, bedrift og foretak om hverandre. Men i norsk lov brukes betegnelsen "foretak". Du kan registrere navn som direkte beskriver virksomheten til foretaket ditt, men da vil du kun få vern mot helt identiske navn.

    For at du skal hindre andre i å bruke forvekselbare navn må navnet ditt være særpreget.

    Slik registrerer du navnet 

    Foretaksnavn registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund.

    Se også

     Foretaksnavneloven (lovdata.no)

     

    Åndsverk

    Med åndsverk menes litterære (inkl. vitenskapelige) eller kunstneriske verk av enhver art, også datamaskinprogrammer.

    For at et arbeid skal regnes som et åndsverk, kreves det at det skal være preget av original og individuell innsats fra opphavsmannens side (verkshøydekravet). Det stilles ikke ellers krav til verkets kvalitet. Vernet oppstår idet verket er skapt, og det kreves ikke merking i Norge eller annen registrering.
    Vernet gjelder inntil 70 år etter opphavsmannens død. Det bærende prinsippet i opphavsretten, opphavsmannens enerett til verket, gjelder i hele verden. Norge er tilsluttet internasjonale avtaler og har implementer EU direktiver på området i norsk lovgivning. 

    Det internasjonale merket for copyright er ©. For mange bedrifter er det viktig og nyttig å merke nettsidene sine og annet egenprodusert materiale ved å hevde opphavsretten til innholdet. Dette gjør man ved å skrive "opphavsrett", navnet på bedriften og årstallet innholdet er produsert. Dette er et eksempel på merking:

    Opphavsrett Innovasjon Norge © 2021

    Se også

    Lov om opphavsrett til åndsverk mv.

     

    Forretningshemmeligheter

    Forretningshemmeligheter er opplysninger som en bedrift ønsker å hindre uvedkommende å få tilgang til.

    Definisjonen på en forretningshemmelighet er at den er foretaksspesifikk, den har betydning for selskapet og selskapet har truffet tiltak for å holde denne kunnskapen hemmelig. 

    For mange bedrifter ligger det store verdier i de ikke registrerbare rettighetene. Tradisjonelt dekker forretningshemmeligheter økonomiske forhold som driftsresultat, innkjøpsavtaler, markedsplaner og teknisk pregede forhold ved bedriften.

    Andre elementer kan være sensitiv informasjon som innsikt i kundeforhold, informasjon om bedriftens strategiske planer, informasjon om pågående kontraktsforhandlinger – alt som har med bedriftens konkurranseevne å gjøre.

    Lag avtaler med de ansatte

    En viktig faktor for å beskytte forretningshemmeligheter, er avtaler med ansatte. I Norge har vi ingen generell lovfestet taushetsplikt for ansatte, derfor er det viktig å ha riktige avtaler. 

    Dersom man skal dele konfidensiell informasjon, er det nyttig at mottaker undertegner en fortrolighetsavtale. Les mer om deling av konfidensiell informasjon her

    Se også

    Lov om vern av forretningshemmeligheter

     

     

     

    Beskyttede betegnelser

    Innenfor næringsmidler kan du søke om å få beskyttet et varenavn innenfor kategoriene:

    • Opprinnelsesbetegnelse
    • Geografisk betegnelse
    • Tradisjonelt særpreg

    Forskrift om beskyttelse av betegnelser sier hvordan du kan oppnå lovbeskyttelse av et navn på et næringsmiddel. 

    For å få en slik beskyttelse, må du søke til Matmerk. Det er Mattilsynet som forvalter de ulike merkeordningene. Dersom du får innvilget søknaden vedtar Mattilsynet en produktforskrift for matvaren som beskriver den beskyttede betegnelsen, rettmessig bruker, produksjonsmetode og produktet selv. Merk at også andre kan søke om å bruke samme betegnelse, men da må de følge den vedtatte forskriften.