EU legger fram tiltak for å styrke konkurransekraft. Hva betyr det for norske eksportbedrifter?

I januar la den nye EU-kommisjonen fram det første stempelet på sin styringsperiode. EUs Konkurranseevnekompass er et veikart for å styrke EUs konkurranseevne, og skal bøte på flere av problemene unionen nå opplever: EUs økonomiske vekst har stagnert, europeiske bedrifter mangler kapital til høyrisikoprosjekter, og regelverk og reguleringer hindrer innovasjon i viktige sektorer.

Dersom ingenting gjøres, risikerer Europa å sakke akterut økonomisk og teknologisk, og europeisk velferd vil lide.

Norge er del av EUs indre marked, og mange av initiativene treffer altså norske bedrifter. EU er også vårt største eksportmarked. Konkurranseevnekompasset kan derfor være godt nytt for norske bedrifter.

Kompasset kan bety en litt enklere hverdag for deg som eksporterer i EØS, eller som treffes av EUs krav til bærekraftsrapportering her hjemme.

Kompasset kan også gjøre det mer attraktivt å investere i grønne energiteknologier og i tiltak for å kutte utslipp i eksisterende produksjon. Hvor mye forenkling tiltakene faktisk vil gi er imidlertid usikkert. Kompasset er først og fremst et grunnlag for en rekke planlagte initiativer som skal legges frem de neste månedene.

Overskriften “Enklere, lettere, raskere”, viser at kommisjonen ser at dagens omfattende regelverk og rapporteringskrav gjør det vanskelig for Europas bedrifter å bruke ressurser på utvikling og skalering.

EU vil nå gjennomføre en rekke tiltak som skal forenkle hverdagen for bedrifter. EU skal kutte 25 prosent av alle administrative forpliktelser og rapporteringsforpliktelser for selskaper, og redusere belastningen for små og mellomstore bedrifter (SMB) med 35 prosent.

Flere av tiltakene legges fram 26. februar, i det som blir den første i rekken av flere forenklingspakker. Pakken skal gjøre EUs regler for bærekraftsrapportering enklere. Strenge rapporteringskrav for store bedrifter «sildrer» nå nedover i forsyningskjeden og gjør at mindre selskaper får overdrevent strenge krav selv. Dette skal nå forenkles. 

Konkurranseevnekompasset omfatter også tiltak for å sikre EUs grønne omstilling. Innsatsen for grønn vekst gjennom EUs Grønne giv (Green Deal) videreføres nå i tiltak som også skal ivareta europeiske bedrifters konkurransekraft.

CleanIndustrialDeal (CID) ble lagt fram 26. februar og presenteres som et veikart for konkurransekraft og avkarbonisering.

Særlig to sektorer vil berøres: Energiintensive industrier og miljøteknologi, eller “cleantech” som EU skriver.

For å gjøre Europa til et attraktivt sted å investere og avkarbonisere må planen gi europeisk industri «(…)et sterkere business case for store, klimanøytrale investeringer i energiintensive industrier og cleantech». 

Grønn omstilling skal styrke konkurransekraften i Europa gjennom å gi forutsigbarhet for selskaper og investorer.

Planen fremmer tiltak gjennom seks såkalte drivere for næringslivet:

• rimelig energi
• ledende markeder
• finansiering
• sirkularitet
• tilgang på materialer, globale markeder og internasjonale partnerskap
• kompetanse.

Innsatsen skal komplementeres av tiltak under de fem horisontale områdene som konkurranseevnekompasset staker ut. (se faktaboks)

CID samspiller derfor med andre viktige initiativer. En plan for rimelig energi (Affordable Energy Action Plan, AEAP) ble lagt frem samme dag. Denne skal sørge for raskere utrulling av miljøteknologi og elektrifisering av industri gjennom å kutte energipriser for husholdninger, industrien og bedrifter.

Det varsles også om en Lov for å akselerere avkarbonisering (Industrial Decarbonisation Accelerator Act) som skal gjøre det enklere og raskere å bygge ut produksjonsanlegg for fornybar energi. Loven skal blant annet innføre nye merkeordninger for karbonavtrykk, og tiltak for å harmonisere og forenkle eksisterende merkeordninger.

For å finansiere den grønne omstillingen vil EU også foreslå å opprette en Bank for industriell avkarbonisering under EUs innovasjonsfond, som skal muliggjøre 100 mrd euro i finansiering, og styrke risikoevnen til InvestEU. Norske bedrifter har tilgang på finansiering fra innovasjonsfondet, gjennom Enova.

EU planlegger også å gjennomgå reglene for offentlige anskaffelser (2026).

Forenklingsarbeidet skal samspille med en rekke tiltak for å styrke innovasjon og tiltak for å fjerne barrierer og å realisere fullt ut den frie flyten av varer og tjenester som er hensikten bak EUs indre marked. 

EU skal også legge fram en dedikert Oppstart- og skaleringsstrategi i 2. kvartal 2025. Strategien skal løse flaskehalser som hindrer selskaper fra å starte og skalere.

Har du meninger om dette? EU-Kommisjonen ønsker nå innspill til strategien innen 17. mars. Her kan du gi dine innspill.

For at norske bedrifter skal nyte godt av disse endringene må de også gjelde for EØS. De fleste av tiltakene i forslaget omfatter EUs indre marked. Det ligger derfor implisitt at disse også må gjelde hele EØS-området.

Hvis EØS ikke inkluderes i de nye endringene, kan dette skape ulemper for norske bedrifter. Et eksempel på det er eksportkontroller, som EU ønsker å bruke hyppigere. Dette kan skape en ulempe for norske bedrifter. Det samme gjelder forslaget om å gi europeiske bedrifter forrang i offentlige anskaffelsesprosesser.

Siden konkurranseevnekompasset omfatter forholdsvis mange tiltak, strategier og regelverk, vil det trolig være noen som blir EØS-relevante og noen som ikke blir det. Norske myndigheter vil derfor måtte ta stilling til flere av initiativene etter hvert.

Innovasjon Norges EU-team både i Brussel og i Norge følger utviklingen tett for å finne ut hvordan norske bedrifter vil treffes av endringene.

Innovasjon Norge har rådgivere som hjelper deg med å forstå og navigere i mulighetene og regelverkene til EU: 

• Innovasjon Norge i Brussel har rådgivere som hjelper med å forstå mulighetene i nye regelverk og programmer fra EU. Les mer her
• Innovasjon Norges Eksportsenter har rådgivere med kompetanse om EUs indre marked