Innovasjonstalen 2026: Innovasjon er beredskap

Næringslivets rolle og betydningen av innovasjon for beredskap var temaet da Innovasjonstalen gikk av stabelen i Bodø tirsdag 12. mai.
Mann i dress og slips står bak en talestol med båter og naust i bakgrunnen
– I en tid med økt geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet er innovasjon ikke bare viktig, men kritisk. Innovasjon er beredskap, sa Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge i Innovasjonstalen.
© Fredrik Stenbro

– Innovasjon skjer når det stormer, sa administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, fra talerstolen i Stormen bibliotek i Bodø.

Talen ble holdt foran kunnskaps- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, fylkespolitikere, og nasjonale og regionale næringsaktører.

Fem råd til myndighetene

Bodø som vertsby for årets tale ble valgt med bakgrunn i temaet beredskap. Med sikkerhetssituasjonen og Totalforsvarsåret som bakteppe, ga Haugli sine innovasjonspolitiske råd til regjeringen.

– I en tid med økt geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet er innovasjon ikke bare viktig, men kritisk. Innovasjon er beredskap, sa Haugli.

Haugli ga følgende innovasjonspolitiske råd til myndighetene i sin tale:

  • Tilgang på risikokapital til norske bedrifter bør styrkes
  • Norge bør delta fullt ut i EUs konkurranseevnefond
  • Anbefaling om å sette ned et ekspertutvalg for å vurdere hva som skal til for å styrke Norges innovasjonsevne
  • Sikre mer innovasjon i offentlige innkjøp
  • En norsk satsing på kunstig intelligens, der forskning omsettes til innovasjon og nye bedrifter

– Oppstartsbedrifter som vokser er avgjørende for vår evne til å håndtere store samfunnsutfordringer, for innovasjon, produktivitet, eksport, og ikke minst for statens fremtidige inntekter og dermed velferden vår, sa Haugli.

Norge faller på innovasjon

Haugli pekte på at mye går bra i norsk økonomi: Eksportinntektene er rekordhøye, reiselivet vokser, og flere unge etablerer egen bedrift. Samtidig viser internasjonale målinger en tydelig negativ trend.

– Norge faller i sammenligninger av innovasjonsevne. Vi ligger bak våre nordiske naboland og scorer svakt på helt avgjørende faktorer, sa Haugli.

Blant utfordringene som ble trukket frem:

  • Norge er landet i Norden der oppstartsbedrifter har svakest tilgang til risikokapital – rundt 30 prosent under EU-snittet.
  • Investeringene i forskning og utvikling går ned, både i næringslivet og offentlig sektor.
  • Norges samlede FoU-innsats har falt fra 2,28 prosent av BNP i 2020 til 1,8 prosent i 2024, langt under nivået i Sverige, Danmark og Finland.
  • Evnen til å kommersialisere kunnskap svekkes.

– Vi har lenge sagt at vi er gode til å skape kunnskap av penger, men dårlige til å skape penger av kunnskap. Det har blitt verre, sa Haugli.

Fremtidig verdiskaping og sikkerhet

– Den norske oppskriften består av mye: Hardt arbeid. Samarbeid. Innovasjon. Den oppskriften må vi bruke nå, for å sikre fremtidig verdiskaping og sikkerhet, avsluttet Haugli.

Innovasjonstalen er mer enn en tale. Den inngikk i et helhetlig program som belyste hvordan innovasjon, beredskap og konkurransekraft henger tett sammen i en tid med økt usikkerhet. Gjennom ulike perspektiver på sikkerhet, teknologi, næringsutvikling, finansiering, matproduksjon og internasjonalt samarbeid, viste programmet hvordan et bredt samspill mellom næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsmiljøer er avgjørende for å styrke Norges motstandskraft og verdiskaping - i både krise og normaltilstand.


Publisert 12. mai 2026Sist endret 13. mai 2026