Norge i European Innovation Scoreboard 2025: Sterk innovatør med digitale muskler og strukturelle utfordringer

EU-kommisjonen har publisert 2025-utgaven av European Innovation Scoreboard (EIS). Der rangeres de europeiske landenes nasjonale innsats og evne til innovasjon. Norge rangeres som en sterk innovasjonsnasjon, men faller to plasser (fra 7. til 9.) og ligger bak de ledende innovasjonslandene. Der finner vi Sveits på førsteplass etterfulgt av våre nordiske naboer Sverige og Danmark. Finland lander på femte plass etter Nederland og Storbritannia.

Innovation scoreboard består av 27 ulike indikatorer som settes samme til en score. Norge havner da på en niende plass og i gruppen «strong innovators» sammen med land som Irland og Tyskland. Norge har vært i den gruppen de siste årene, og den nøyaktige plasseringen har variert noe. På topp finner vi gruppen innovation leader og i denne gruppen finner vi tre andre nordiske landene.

I 2025 ble Norge igjen klassifisert som en «Strong Innovator» i European Innovation Scoreboard (EIS), med en samlet innovasjonsytelse på 121.6 prosent av EU-gjennomsnittet. Dette plasserer Norge på 9. plass blant de 27 vurderte landene, og over gjennomsnittet for gruppen av sterke innovatører (114,7 prosent).

- Det gleder meg å se at Norge blir klassifisert som en sterk innovatør, men vi har noe å strekke oss etter når vi ser til nabolandene våre. Svak tilgang til risikokapital, lave FoU-investeringer, og vår manglende evne til å kommersiell innovasjon gir grunn til bekymring, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

I slike rangereringer er det viktig å huske på at de europeiske landene har forskjellig næringsstruktur og historie. Det kan bety mye for hvilken plass vi ender på. Norsk økonomi er dominert av råvarebaserte næringer, og mye viktig innovasjon foregår gjennom praktisk problemløsing som ikke fanges lett opp av EUs indikatorer.

Norge har hatt en positiv utvikling siden 2018, med en samlet forbedring på 13 prosentpoeng, men falt fra 7. plass i 2024 til 9. plass i år. Særlig sterke resultater finner vi innen:

• Internasjonale vitenskapelige samarbeid: Hele 275,9 prosent av EU-gjennomsnittet, med en økning på 116,5 prosentpoeng siden 2017.
• Offentlig–privat samarbeid : Indikatorer som viser høy grad av kobling mellom forskning og næringsliv.
• Digital kompetanse: Andelen personer med over grunnleggende digitale ferdigheter er mer enn dobbelt så høy som EU-gjennomsnittet (200,4 prosent)diske landene.

Til tross for fremgangen har Norge også betydelige utfordringer:

• Tilgang til risikokapital er en økende utfordring, med en kraftig nedgang på −197 prosent fra 2024.
• Immaterielle rettigheter: Nedgang i søknader om beskyttelse av design, varemerke og patenter.
• Eksportandelen av høy- og mellomteknologiske produkter er lav
• Innovasjonsresultater som salg av nye produkter og eksport av høyteknologiske varer er svake

Utviklingstrender (2018–2025)

• Sterk vekst: Skybaserte tjenester, ressursproduktivitet og internasjonale vitenskapelige publikasjoner
• Sterk nedgang: Produktinnovasjon i SMB-er, patentsøknader

Innovasjonsaktiviteter

• Samarbeid og koblinger: 240 prosent av EU-gjennomsnittet – svært sterke koblinger mellom næringsliv og akademia
• SMB-innovasjon: Over EU-gjennomsnittet, men nedgang fra 2024

Strukturelle forhold

• BNP per innbygger: 183 prosent av EU-gjennomsnittet
• Lav andel sysselsatte i industri, men høy andel i kunnskapsintensive tjenester
• Sterke institusjoner: Høy score på korrupsjonsindeks og rettssikkerhet
• Miljø: Klimautslitt er litt over EU-gjennomsnittet, men synkende grunnet elektrifisering

Fremtidsutsikter

Norge har et solid fundament for innovasjon, særlig innen digitalisering, utdanning og samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. En utfordring er at relativt få i Norge velger realfag på høyere utdanningsnivå sammenlignet med andre OECD land.

For at Norge skal ta steget opp til «Innovasjonsleder»-kategorien, må vi styrke vår evne til å omsette investeringer i faktiske innovasjonsresultater – særlig innen eksport, patenter og kommersialisering.

Les hele rapporten på kommisjonens hjemmesider.