Norge i European Innovation Scoreboard 2026: en sterk innovasjonsnasjon med forbedringspotensial
European Innovation Scoreboard består av 27 ulike indikatorer som settes samme til en score. Norge havner da på en tiende plass, og i gruppen «strong innovators». Dette er den samme gruppen Norge har lagt i de siste årene. På topp finner vi gruppen «innovation leader», der de andre nordiske landene ligger.
– Dette er ikke godt nok. Norge faller nok en plassering etter å ha falt to plasser i fjorårets rapport, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
– Rapporten viser at vi ligger et godt stykke bak våre nordiske naboer. Vi er kanskje best av de nordiske landene i fotball, men vi ligger langt bak dem når det gjelder innovasjon. Dersom vi skal lykkes i omstillingen av Norge må dette gapet tettes, og vi trenger samme entusiasme rundt norsk innovasjon som vi har sett de siste ukene rundt herrelandslagets prestasjoner i fotball-VM.
Norges resultater ligger over gjennomsnittet for sterke innovatører i EU og EUs naboland (115,7 % mot 112,5 % av EU-gjennomsnittet i 2026).
Styrker og svakheter
Rapporten trekker frem tre styrker for Norge som innovatørland:
- Offentlig-private sampublikasjoner
- Internasjonale vitenskapelige sampublikasjoner
- Innovative SMB-er som samarbeider med andre
Den trekker også frem noen svakheter for Norge som innovatørland:
- Eksport av mellom- og høyteknologiske produkter
- Designsøknader
- Varemerkesøknader
– Rapporten viser noe vi var godt kjent med fra før. Norge er gode på samarbeid og forskning, men vi er for dårlige til å kommersialisere de gode ideene våre. Når vi scorer lavt på patentsøknader og eksport av teknologi, betyr det at vi går glipp av store verdier. Vi må bli flinkere til å omgjøre fremragende forskning til konkrete, lønnsomme eksportprodukter. Det handler om å tenke kommersiell utnyttelse tidligere i utviklingsløpet, sier Haugli.
Rammebetingelser
Rapporten trekker frem at Norge fortsetter å gjøre det sterkt på rammebetingelser. Landet rangeres som nummer 9 av de 40 landene når det kommer til menneskelige ressurser, med en score på 134,2 % av EU-gjennomsnittet. Andelen med høyere utdanning ligger på 165 % av EU27-gjennomsnittet, noe som betyr et historisk høyt utdanningsnivå. Norge fortsetter å være en attraktiv destinasjon for utenlandske doktorgradsstudenter, og internasjonale vitenskapelige sampublikasjoner forblir en stor styrke på 258 % av EU-gjennomsnittet. Også digitalisering trekkes frem som en styrke i rapporten, med en score på 142,6 % av EU-gjennomsnittet, og en 3. plass av 40.
– Norge har et godt utgangspunkt med en svært godt utdannet befolkning og en digital infrastruktur helt i verdenstoppen. Det gir oss en god grunnmur. Men vi må huske at digital kompetanse er ferskvare. Dersom vi skal beholde dette forspranget må vi fortsette å investere i digitalisering, sier Haugli.
Investeringer
Investeringsdimensjonen går derimot feil vei, ifølge rapporten. Den falt med 15,6 prosentpoeng til 99,6 % av EU-gjennomsnittet. Direkte og indirekte offentlig støtte til næringslivets FoU falt med 28,5 prosentpoeng il 84,3 % av EU-gjennomsnittet og risikokapitalinvesteringer falt med 22,8 prosentpoeng.
– Et så markant fall er urovekkende. Privat kapital og målrettede offentlige virkemidler må spille på lag, særlig i tider med økonomisk usikkerhet. Hvis vi struper investeringene i tidligfase og FoU nå, risikerer vi å bremse de løsningene vi skal leve av i årene som kommer, mener Haugli.
Samhandling er en stor styrke
Norge fortsetter å gjøre det sterkt på samhandling, og ligger på 2. plass av de 40 EIS-landene, med en score på 236,7 % av EU-gjennomsnittet. Innovative små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som samarbeider med andre, lå på 228,3 % av EU-gjennomsnittet (en 3.-plass), og offentlig-private sampublikasjoner ligger på hele 464,6 % av EU-gjennomsnittet – noe som er den mest eksepsjonelle enkeltindikatoren i Norges EIS-resultater.
Imaterielle eiendeler (Intellectual assets) forblir en svakhet i de norske resultatene, med en score på kun 49,1 % av EU-gjennomsnittet (en 30.-plass). PCT-patentsøknader ligger på 81 % av EU-gjennomsnittet, varemerkesøknader på 41,8 %, og designsøknader på bare 13,3 %. Denne svakheten er tett knyttet til Norges økonomiske struktur: Petroleums-, maritim- og sjømatsektoren dominerer den økonomiske aktiviteten og eksportinntektene, men disse er mindre patentintensive enn industriproduksjon eller farmasøytisk industri.
– Årets rapport gir oss en klar retning på hvilken vei vi bør gå. Vi har et solid fundament i sterke forskningsmiljøer, høy digital kompetanse og samarbeidskultur. Dersom vi skal lykkes med den nødvendige omstillingen av norsk økonomi, må vi tørre å satse på kommersialisering og styrke privat næringsliv. Potensialet er der, nå må vi gjennomføre. Det haster, sier Haugli.