Norske bedrifter og USA

En rekke norske bedrifter som eksporterer til, eller produserer i USA, har delproduksjon og innsatsfaktorer fra Canada, Mexico og Kina. Disse treffes allerede av nye tollbestemmelser, og kontakter nå Innovasjon Norge for råd.

Innovasjon Norges kontor i Canada har fått signaler fra norske aktører med USA som marked om at de nå kartlegger og ser på hvordan dette vil ramme deres virksomhet. Det samme gjelder norske aktører med planlagte investeringer og industriprosjekter i Canada for eksport til USA. Samtidig er det norske selskaper som raskt har sett muligheten som nå åpner seg i Canada, som tar kontakt med kontoret vårt for å benytte mulighetene dette gir.

USAs nye politikk og den innførte straffetollen har ført til at «Made in Canada» har blitt et viktig mål, både for kanadiske forbrukere og for kanadisk næringsliv. Canada er kjent for å ha enklere handelsmessige betingelser over grensen mot USA enn mellom egne provinser. Dette blir nå debattert og vurdert som modent for endringer, for å stimulere det indre marked.

En rekke signaler tyder på at Canada vil ønske å foredle råvarer til et høyere nivå før eksport enn tidligere, og at det vil kunne investeres mye i industrialisering for å oppnå dette. Kanadiske myndigheter har signalisert at de ønsker å se på nye verdikjeder og leverandørledd, gjerne fra Norge og Europa.

-Her kan det åpne seg nye relasjoner og muligheter for norsk næringsliv og norske leverandører. Det er mange likheter mellom det kanadiske og norske markedet, noe som gjør at norske eksportbedrifter normalt etablerer seg raskt her, sier leder for Innovasjon Norges kontor i Canada, Geir Haugum.

7. mars ble det annonsert en utsettelse på den generelle straffetollen for varer som faller inn under handelsavtalen USMCA fra 2020, men dette gjelder ikke viktige varer som oljeprodukter, metaller, sjømat og legemidler.

Sjømatnæringen signaliserer betydelig usikkerhet og bekymring for eksporten til USA. De som har produksjon i Canada, er allerede berørt av straffetollen. Innovasjon Norge tar med 23 selskaper til sjømatmessen i Boston 16. – 18. mars, sammen med Fiskeriministeren og lederen for Sjømatrådet, Christian Chramer. Næringen har stort behov for informasjon om endringer i rammevilkår. 

Men hva er situasjonen for norske bedrifter med aktivitet i USA?

Trump-administrasjonens energipolitikk favoriserer økt produksjon fra olje og gass, og akselerasjonspakker for overgang til grønn energi vil sannsynligvis skrotes. Som for eksempel IRA (Inflation Reduction Act). Samtidig er det store grønne initiativ i delstatene i USA, som er drevet av lønnsomhet. New York og California fortsetter med sine delstats initiativer og egenfinansiering. Også i Texas fortsetter utviklingen innenfor fornybar, drevet fram av økende energibehov og økende lønnsomhet for vind- og solenergi. 

Kapitalmarkedene i USA er jevnt over preget av mye tilgengelig kapital, men utviklingen den siste tiden har skapt betydelig usikkerhet. Norske selskap som søker finansiering i USA, er generelt sett nokså avventende akkurat nå.

For teknologibransjen vil kutt i reguleringer øke investeringsviljen, og teknologimiljøene i California blant annet har god tilgang på kapital.

På forsvarsområdet vil det være mulig å få tollunntak for forsvarsprodukter, begrunnet i USAs nasjonale sikkerhet. For norske forsvarsindustribedrifter, vil slike eventuelle unntak være viktige. 

Kombinasjonen av usikkerhet knyttet til fremtidige tollmurer mot Europa og rammevilkår i Norge, gjør at flere bedrifter nå ser på muligheten for å flytte hovedvirksomheten og hovedkontor til USA. 

Den store usikkerheten for norsk næringsliv knytter seg som kjent til en mulig amerikansk straffetoll mot EU. Hovedbekymringen for norske eksportbedrifter er imidlertid EUs mulige mottiltak, som kan isolere Norge som et tredjeland. Full tilgang til EU-markedet er avgjørende for norske bedrifter. Situasjonen endres fortsatt raskt, og mens få bedrifter har gjort store endringer, forbereder mange seg på ulike fremtidsscenarioer.