Ny direktør i NORWEP

Innopodden med Ann Christin Andersen, rådgiver og daglig leder i 4ADA AS.

Hun møter administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Programleder er Kjetil Svorkmo Bergmann.

Programleder: I følge Bob Dylan blåser svaret med vinden. Det mener trolig vår gjest i Innopodden også. Ann Christin Andersen har 30 års erfaring fra olje og gass, men nå handler det meste om havvind. Kan leverandørindustrien omstille seg på samme måte som hun har gjort? Har Norge fortsatt mulighet til å bli en ledende havvind-nasjon, slik regjeringen ønsker? Eller er vi for sent ute? Ann Christin Andersen har styreerfaring fra en rekke norske og internasjonale bedrifter, og har vært strategisk rådgiver for Innovasjonen Norges Entry-program for havvind. Da er det på tide å invitere henne hit til Innopodden med Håkon Haugli og meg, Kjetil Svorkmo Bergmann.

Velkommen til Innopodden, Ann Christin Andersen. Det er hyggelig å ha deg her.

Andersen: Tusen takk for at jeg ble invitert.

Programleder: Du har erfaring fra ulike roller i en lang rekke bedrifter og organisasjoner, fra å være styreleder i Drammen Havn, styremedlem og styreleder i Glitre Energi, styremedlem i Maersk Drilling, til å ha jobbet 18 år i Technip FMC og sju år i Kongsberg, blant mye annet.

Vi skal ikke gå i detalj på alt dette, men gi oss et eksempel på noe du er spesielt stolt av å ha oppnådd i løpet av alle de årene i nærings- og organisasjonslivet.

Andersen: Hadde du spurt meg i livet, så hadde jeg måttet trekke frem mine to flotte døtre, som jeg er utrolig stolt av. Men i næringslivet og organisasjonslivet er det jo sånn at jeg har hatt mange opp- og nedturer, som har gjort meg både stolt og gitt meg masse personlig vekst. Men hvis jeg skulle trekke frem et nylig eksempel, så har jeg, og mange andre, viet tre år av mitt liv nå på en fusjonsprosess

mellom Glitre energi og Agder energi. Vi er nå blitt til Å. Det har vært en lang og god prosess på vegne av våre eiere. Det er 47 kommuner som eier dette selskapet, sammen med Statkraft. Jeg var utrolig stolt i Sørlandshallen i desember, når vi kunne feire at vi hadde blitt til en flott bokstav som heter Å.

Å kjenne på den energien av alle ansatte. Og så er jeg veldig stolt av at jeg får lov til å være med på reisen videre som styreleder i Å energi.

Programleder Dere har greid å finne et så kort selskapsnavn som bare mulig!

Andersen: Ja, og internasjonalt er det en unik bokstav.

Programleder: Ja. Du jobber mye med kraft, og særlig med vindkraft nå. Da vi snakket sammen på forhånd, så brukte du et begrep som jeg ikke hadde hørt tidligere, men som jeg skjønner er helt sentralt innenfor de områdene der du jobber, nemlig energitrilemmaet. Forklar oss hva det betyr og hvorfor det er viktig.

Andersen: Det handler om å finne en optimal balanse mellom tre krefter som drar i litt forskjellige retninger. Vi har dekarbonisering, eller det grønne skiftet som vi kaller det her i Norge, hvor energiomstillingen skal gå fra fossil til fornybar energi med null utslipp for å nå en og en halv graders målet, og det har vi snakket mye om de siste årene.
Den andre kreften som driver i litt annen retning er forsyningssikkerhet. Det er et tema som kanskje ikke har vært så lenge på dagsordren, i hvert fall nå i de siste, for vi har hatt nok gass, og det har vært rimelig grei fred. Men vi har nå laget et energisystem som fordrer stabile leveranser over landegrenser. I dag står vi i en helt ekstraordinær situasjon med Putin sin angrepskrig,

hvor han stanser energiforsyning inn i Europa som et våpen. Så har vi også et system som er preget av ekstremvær, så når vi har tørke, så tørker jo vannmagasinene opp. Så vår forsyningssikkerhet i dag er trua, og det har kommet veldig høyt opp på dagsorden.

Den tredje kraften i dette trilemma er det å ha energi til overkommelige priser. Vi står nå i en situasjon hvor vi i Norge har historisk hatt veldig lave kraftpriser, men nå har knappheten på energi gitt oss en strømpriskrise.

Det hjelper ikke så mye å si at det er verre i andre land, det er liksom din egen lommebok du kjenner deg på. Så regjeringens strømprisgrep, den treffer jo godt til meg og deg, men vi forventer mer. I Norge har vi også en tradisjon for å drive med veldig kraftforredelende industri, som trenger mye kraft – gjødsel, aluminium. Det er viktig at vi har nok kraft i industrien vår, for som kjent så følger industrien energien. Så det å balansere disse tre tingene, det er liksom energitrilemmaet.

Programleder: Men er det sånn at de nødvendigvis henger sammen disse tre?

Andersen: Ja, de gjør egentlig det, men når du har nok kraft så er du ikke bekymret over hvilken priser eller forsyningssikkerhet. Da tenker du hovedsakelig på å få opp farten på det grønne skiftet.

Norge vil faktisk for første gang få et solid kraftunderskudd når det nærmer seg slutten av dette tiåret. Det er en ny situasjon som vi må håndtere. Så vi trenger mer grønn kraft raskere for å balansere i dette trilemmaet.

Haugli: Jeg tenker på det bare to svar på denne utfordringen. Det ene er å produsere mer, og det andre er å bruke mindre. Det er ingen snarveier, og det er veldig viktig å ha med. Det er ikke bare at Norge produserer mer eller bruker mindre, men dette må hele verden gjøre. Der har Norsk Næringsliv en helt unik mulighet til å bidra både i energitransformasjonen i Norge, men også bidra med løsninger ute i verden. Det skal vi sikkert komme tilbake til, men det er virkelig tankevekkende hvor vi er akkurat nå.

Programleder: Nettopp dette med løsninger for ikke bare Norge, men for verden er noe av det vi må snakke med deg om. Du peker blant annet spesielt på vindkraft. Når blir vindkraft en av de virkelig store kraftkildene i Norge?

Andersen: La meg begynne med å si at det finnes tre former for vindkraft. Det er landbasert vind, og i dag har vi 64 kraftverk og 1100 turbiner spredt omkring i Norge som produserer 15 terawatt-timer, som er omtrent 10 prosent av vannkraften vår i dag.

Så finnes det bunnfast vind, hvor du setter en havvindmølle ut i havet på sjøbunnen. Det må ikke være for dypt, da. Vi har akkurat utlyst Sørlige Nordsjø 2 her i Norge. Da må man tenke seg at bunnfast havvind er konkurransedyktig i dag, og det finnes en del av det ute i Europa, og nå kommer det også til Norge.
Så finnes det flytende havvind. Det er den tredje faktoren. En flytende havvindmølle kan du sette hvor som helst. Men løsningene har ikke gått gjennom disse teknologistegene enda, så den er ikke helt konkurransedyktig på det vi kaller for levelised cost of energy. Kostnadskurven er ikke kommet godt nok ned, men det kommer den til å gjøre. Norge er velsignet med fantastiske vindressurser på land, men ikke minst ute til havs, så blåser det… jeg skal ikke si banneord på podkasten, men det blåser fantastisk mye til havs. Vi har et helt fantastisk mulighet for å høste kraft fra havvind i Norge langs vår langstrakte kyst, og når du setter en mølle ut i havet, så kan du også bygge mye høyere og mye større. Så til ditt spørsmål, når er det vindkraft blir en av de store kildene til kraft? Landvind har jo stanset opp. Det blir ikke mer landvindmøller uten at lokale kommuner etterspør hos seg. Det er ikke alle som synes som jeg at det faktisk er litt vakkert å se på. Dette kan være forstyrrende. Til havs har regjeringen tildelt arealer, og sier at de skal ha tildelt nok til å produsere 30 gigawatt innen 2040.

Da skal tildelingen være gjort. I løpet av de neste 10-20 årene vil havvind kunne produsere like mye kraft som vannkraften gjør i dag. Da er det en virkelig stor kilde til kraft. Norge er jo en energinasjon, og i dag eksporterer vi kraft i form av gass. Vi har rørledninger som går til Europa. Hvis det skal monne med havvind i forhold til det, kan du tenke deg at i dag eksporterer vi i Europa 1500 terawattimer, altså ti ganger vannkraften.

Det er ganske mange havvindparker som må bygges over de neste 30-50 årene for å kunne si at Norge skal være en kraft- og energinasjon også etter det grønne skiftet.

Programleder: Ja, er det mulig å bygge så mye at vi erstatter den gass-eksporten?

Andersen: Selvfølgelig er det mulig. Det betyr bare at det ikke er sikkert at du skal levere kraften som strøm, for da bruker du vel opp alt som er av kobber i verden. Du må levere det i form av hydrogen, for eksempel. Eller du kan levere det i form av produkter som jeg nevnte i sted. Kraftkrevende produkter som aluminium, gjødsel og andre ting. Grønt stål kan komme, som krever mye kraft. Vi kan bruke den kraften. Dette handler om å løfte blikket, tenke kjempestort.

Så skal vi være relevante. Olje og gass kommer til å være i 30-50 år til. Men etter det kan vi ha nok havvindparker til å levere grønn energi.

Programleder: Og særlig innenfor flytene av havvind, liker vi å tenke at den lange erfaringen vi har med offshore virksomhet i Norge er et fortrinn. Er den virkelig det?

Haugli: Helt uten tvil, vil jeg si. Vår vurdering er at det er innenfor flytene av havvind har Norge det store potensialet. Ikke for å utelukke de andre to formene, men innen flytene havvind har vi helt unike forutsetninger. Ikke noe annet land har de samme ekstreme forholdene og den samme offshore-kompetansen som det vi har. Men det er noen tankekors i dette. Den aller første flytende havvindmøllen var norsk. Den ble satt på fjorden utenfor Haugesund eller utenfor Karmøy i, nå husker jeg ikke akkurat året, men det begynner å bli lenge siden. Den var veldig lenge den eneste, og så kom det en til. For ikke så lenge siden hadde vi de to. Nå har det kommet noen flere flytende havvindmøller nå.

Programleder: … på Hywind Tampen …

Haugli: Riktig, og nå er det store ambisjoner. Men vi kan ikke si at Norge er verdensledende lenger innenfor flytende havvind, men jeg vil fastholde at vi har verdens beste utgangspunkt på grunn av den leverandørindustrien vi har bygget opp rundt olje og gass over veldig, veldig mange år.

Men det haster med å, hva er det de sier på utenlandsk? Get our act together. Hva heter det på norsk? Få satt ting i gir.

Programleder: Deler du den vurderingen, Ann Christin?

Andersen: Ja, og så er det ikke sikkert at vi skal være den ledende havvindnasjonen. Jeg tror på en måte at havvind er en industri som er godt i gang i verden, som du sier, og ikke minst i våre naboland og nabobasseng. Men det er jo et endringsmotiverende faktum at Norge har nå historisk høye strømpriser og styrer mot et kraftunderskudd. Og derfor må vi få fram ny fornybar kraft raskere enn det som er planene i dag. Og jeg tror at Norge skal være en energinasjon også etter det grønne skiftet.

Haugli: Enig. Og jeg tror at perspektivet her er jo en ting, og Nordsjøen kan være en fantastisk kilde både til innovasjon og energiproduksjon. Men norsk næringsliv har også potensial til å bidra inn i de store, store utbyggingene av havvind som vil skje i andre deler av verden. Vi ser jo gjennom Innovasjon Norges tilstedeværelse i Asia, at det foreligger planer i Japan, i Korea, og så videre. Tilsvarende i Nord-Amerika både på østkysten og vestkysten, og at norske bedrifter er i posisjon til å kunne bidra med løsninger der også. Dette er en energi-... Den tiden vi lever i er utrolig fascinerende. Vi står i en kraftig omlegging av verden, de globale energisystemene. At Norge kommer til å være en energinasjon er også for meg helt hevet over tvil. Spørsmålet er egentlig bare hvordan. Hvor er det vi bidrar? Både geografisk, men ikke minst næringsmessig.

Programleder: Og det er jo spørsmålet til deg, Ann Christin: Hvordan skal vi lykkes med dette?

Andersen: Jeg har to ting jeg har lyst til å ta opp. Det ene temaet handler om å mobilisere norsk næringsliv og denne fantastiske leverandørindustrien som du nevnte. Tid etter prosjektene, og da tror jeg for å lykkes med havvind, så må vi mobilisere denne leverandørindustrien ikke bare til å vente på havvindmarkedet i Norge, vi må faktisk mobilisere den på prosjekter ute. Når hjemmemarkedet åpner seg og kommer i Norge, så må man være konkurransedyktig, og da må man ha øvd. Man kan ikke sove seg til å bli verdensmester, man må trene. Så jeg tror at vi er godt posisjonert til å ta 10 prosent av verdensmarkedet som leverandørindustri. Det ser vi jo. Litt mindre på bunnfast og litt mer på flytende. Og så tror jeg det er viktig for å mobilisere norsk næringsliv at vi må formidle markedsinformasjonen om hva som finnes der ute. For det er også en krevende forretningsmodell å lykkes. Det er ikke sånn at teknologi trumfer alt. Du må faktisk ha skala og få kostnadene ned.

Og så er det viktig at vi mobiliserer næringslivet til å titte litt opp fra den enorme mengden av arbeid som ligger i særlig de leverandørene som driver med olje og gass i dag. Det er gjort en hel rekke med PUD-er, altså prosjekter for utbygging og drift i Nordsjøen. Det er veldig mange av leverandørene som er fullt ut opptatt med å levere til olje og gass. De må også begynne å orientere seg mot dette, og internasjonalt. Og der ligger en stor oppgave på oss. Og jeg kan komme tilbake til Entry-programmet som en brikke i det.

Haugli: Det er veldig spennende. Vi har samarbeidet med deg og Norsk Industri. Vi har tatt over ansvar for et program som er utviklet i Norsk Industri-regi som handler om akkurat det du tar opp nå.

Brede leverandørnæringen til olje og gass på et havvindmarked som er grunnleggende annerledes. Noe av det som vi har sett er at det krever en helt annen kommersiell kompetanse og det er helt andre kommersielle prosesser. Det er mye raskere eller mer hyppige kommersielle diskusjoner. Man må være mye tettere på. Det er en helt annen type anbudsutlysningsregime enn det olje- og gassnæringen er vant til. Nå snakker jeg litt om innholdet i programmet, men hva tenker du er kritisk her? Hva må vi lykkes med for at en enkelt bedrift skal lykkes med sin endring?

Andersen: Det handler om å tørre å ta strategiske valg. Noen steder må det investeres i infrastruktur for å kunne være konkurransedyktig.

Det handler om logistikkjeder og å være relevant. Da må du kanskje gjøre investeringen på kaikanten eller i maskinparken din. Du skal egentlig masseprodusere. Det er veldig mange vindmøller som skal lages, så du skal lage det samme om og om igjen og få ned kostnadene på det, så du må tørre å ta ansvar for en stor volum. Da må du få oppmerksomheten til bedriftslederne til å sette en ny strategi. Jeg tror det er viktig at man forstår hvordan forretningsmodellen vår spiller. I kontraktstrukturen på olje og gass har man i stor grad gjort det umulige mulig med å gå ned i reservoarene og få opp teknologien; en prosent forbedring er enorme verdier. Mens her handler det om å industrialisere og ikke ta så mye teknologirisiko. Man må de-riske teknologiutviklingen på forhånd og levere et volum. Det er spennende. Men det er jo bedrifter som får til dette. Jeg tror dette Entry-programmet er et samarbeidsprojekt der man har sett at dette er kompetanse som sitter stykkevis og delt i aktører i Norge i dag, NORWEP, Norsk Industri, Innovasjon Norge. Å få satt det sammen i et program som nå er tilgjengelig for alle, så handler det om å mobilisere folk til å gå på de kursene. Jeg har bidratt med å hjelpe til å lansere det fysisk, for det å få oppmerksomheten til bedriftene i en travel hver dag, det er ikke så lett. Du kan ikke bare si at det er et kjempefint kurs på nett, du må bare sette av tid til å gå gjennom det. Du må leie folk gjennom det, og ikke minst sørge for at disse aktørene treffer hverandre. Det er ikke sikkert at du skal lykkes helt alene. Du skal lykkes i samarbeid med andre.

Haugli: Det har vært veldig gøy. Du har gjort dette fysisk mange steder. Du har vært rundt og kring på nesten alle samlingene. Vi var sammen i Drammen, blant annet, og hadde et av de kursene. I tillegg er det en digital løsning som alle som hører på podden kan gå inn og kikke på. Det som slo meg, det er akkurat det siste poenget ditt, at de deltakende bedriftene hadde enormt utbytte av å snakke med hverandre. Det er fordi dette handler om verdikjeder, felles refleksjon, tankegang og deling av beste praksis. Hvor er det man har brent seg? Den åpenheten er noe unikt norsk, synes jeg. Med det evnen vi har til å være umiddelbart åpne og dele med hverandre. Det er nødvendig, tror jeg. Dette er en kulturendring også. Selvfølgelig en endring både i forretningsmodell, teknologi og … mye av teknologien er overførbar, men mye er det ikke, så mye skal utvikles. Men også i mentalitet, kultur, selvforståelse.

Programleder: Nå snakker vi om det. Nå snakker dere mye om kompetanse. Det er selvsagt helt sentralt. Næringslivet uttrykker stadig bekymring for deres evne til å tiltrekke seg og holde på den riktige kompetansen. Hvordan opplever du det, Ann Christin?

Andersen: Vi er et lite land med en åpen økonomi. Selv om våre innbyggere har høy utdanning og høy kompetanse, så er det noe med å klare å levere når det er travelt i industrien. Det er nye rammevilkår rundt innleiedirektiv osv. Det er krevende å ha nok folk til å både se på det som er kjernevirksomheten din i dag og det du skal ha over i. Jeg tror det å tiltrekke seg nye ansatte, sørge for at man får erstattet den eldrebølgen som også er på vei ut i pensjonslivet, det er krevende. Det er veldig krevende. Så det er lurt at vi deler kunnskapen på en klok måte og ikke kaster bort tid.

Programleder. Men da skal det litt mer til enn et kompetanseprogram fra Innovasjon Norge. Hva annet kan man gjøre for å få til dette?

Andersen: Jeg har lyst til å spole litt tilbake. Nå har vi snakket litt om at vi må få mobilisert bedriftene som et tiltak for å bli ledende på havvind. Jeg svarer ikke helt på spørsmålet ditt, men jeg skal ta en beslektet problemstilling. Jeg tror det er viktig at vi også samarbeider langs andre akser enn at næringslivet skal samarbeide og få opp kompetansen. Så vi må styrke samarbeidet mellom departementene. Vi må få en sektorsatsing på havvind, både her ute i verden og hjemme. Og så må vi sikre at vi har nok kapasitet til å saksbehandle alle konsesjonssøknadene som kommer inn på havvind.

Programleder: Ja, du ønsker deg flere byråkrater, du?

Andersen: Det paradokse er jo at vi er så utålmodige nå at vi må ikke bli forsinket av byråkratiet. Men det er også litt viktig at departementene samordner seg. Det tror jeg er viktig både i Nærings- og fiskeri-, Olje og energi-, og ikke minst kunnskapsdepartementet. Vi må få opp etter- og videreutdanning innenfor det som er relevant for denne nye næringen. Og de to andre nevnte departementene må samarbeide. Og så har jeg lyst til å si en annen akse som jeg er opptatt av, og det er at vi må forsterke, da snakker jeg jo ofte om mer penger, men vi må samordne virkemiddelapparatet for havvind. Og vi trenger en samordningsstrategi. Vi trenger en avklart rolleforståelse.

Og Håkon, her har du en helt spesiell rolle som lagkaptein for Team Norway. Innovation Norge må bidra til at aktørene ute i den store verden er samordnet i budskap og handlinger. Nils Arne Eggen sa det godt i sin fotballfilosofi. Man må bruke folk der de er best for laget, men ikke for seg selv. Så der ser jeg litt på deg nå.

Haugli: Ja, det er veldig fint. Og vi tar den utfordringen, og vi vil veldig gjerne det. Og så skal vi gjøre alt vi kan for å være den greie storebroren i det samspillet som er både ute, i det vi kaller Team Norway ute, og hjemme i aksene opp mot våre oppdragsgivere, som er i departementet og andre, men også mellom de ulike virkemiddelaktørene. Rett før jul signerte vi en samarbeidsavtale med NORWEP og vi gleder oss til å videreutvikle det samarbeidet. Og i tillegg er det en rekke klynger og næringsorganisasjoner som vil ha viktige roller i dette. Så vi skal gjøre vårt, og jeg skal gjøre mitt for å få til det der.
Og jeg er for øvrig helt enig i analysen din og sier at dette er viktig. Vi kan ikke nærme oss havvind,

eller for den saks skyld et annet næringsområde, uten å tenke tversektorielt, tverrfaglig også. Det er viktig – utdanningsinstitusjonene Kjetil, som du spør om, kompetanse, har åpenbart en veldig viktig rolle i dette.

Andersen: Men det finnes ikke noe magic wand eller tryllestav for å øke kapasitet eller kunnskap blant menneskene. Vi må bare jobbe med det og være attraktive for ungdommen, vise dem at her kan de få lov å være med og styrke Norge som energinasjon.

Haugli: Så bare et viktig perspektiv her er jo at mye av det vi snakker om handler om

industriarbeidsplasser i distriktene i Norge. Det vi ser er at det ikke er mangel på muligheter, men det er mangel på folk. Å gjøre dette til attraktive arbeidsplass er tror jeg både bidrar til å beholde og tiltrekke kompetanse utenfra, men også til å gjøre disse samfunnene mer livskraftige. Men ja, det er en utfordring med antall, og så må vi huske på at en betydelig andel av Norges befolkning står faktisk utenfor arbeidsliv av ulike grunner, og det å finne gode modeller for å hente flere mener jeg er også viktig.

Programleder: Dette her er jo en glimrende anledning til å stille et av de spørsmålene vi ofte stiller gjestene våre her i Innopodden, nemlig hva ville du ha sagt til statsministeren hvis du ble stående på en litt lang heistur sammen med ham, Ann Christin?

Andersen: Jeg er glad du sa det var en litt lang heistur. Kjære Jonas!
Nei, jeg tenker at min beskjed til statsministeren ville være at det er viktig at han, som øverste kaptein på regjeringen sitt landslag samler sine statsråder med en motiverende energistrategi for Norge. Ikke at hver statsråd har spredte agendaer om det er batteri, våpen eller hydrogen eller hva det er, men en overordnet visjon om at Norge skal være en energinasjon også etter det grønne skiftet. Og så er det jo viktig at man tenker langt, altså man må skaffe seg de brede forlika som skal til for at horisonten strekkes over flere ti år, ikke fra valg til valg. Og sist men ikke minst så vil jeg selvfølgelig nevnt at nå må vi ha forutsigbare rammevilkår på industrien som sikrer mer kraft og energi i nasjonen Norge, ikke noe mer eksperimentering med rammevilkårene. Nå må vi ha langsiktighet.

Programleder: Jeg må høre med deg til slutt også: Mye av dette handler jo om innovasjon, og det handler ofte om enkeltpersoner. Hvilken innovatør er det som inspirerer deg?

Andersen: Da har jeg lyst til å trekke det litt hjem til Norge, fordi jeg har fått gleden av etter at jeg gikk ut av min operative karriere i Technip FMC og får lov å jobbe med en del oppstartsbedrifter. Og jeg er altså så imponert over den gutsen av folk som starter sin egen bedrift, gjerne da innenfor fornybar energi og ikke minst sirkulær økonomi. Jeg vet at de kommer til å høre på denne podden. Så Jonas, Arne, Lars, kjempeflott!
Så er det jo synd at det er veldig mange oppstartsbedrifter som startes av menn. Så jeg heier jo frem damer, og jeg er imponert av Elisabeth Øfstebø, som er investor i kvinnelige oppstartsbedrifter innenfor tech. Og så må jeg jo si at Toril Nag og hennes reise i Lysekonsernet, det har imponert meg på avstand. Jeg synes hun er veldig flink.
Og så gleder jeg meg til å treffe John Markus Lervik, som har gjort en kjempefin reise med Cognite, vi skal ha kaffe om ikke så lenge. Så disse nære innovatørene, jeg har lyst til å løfte dem frem, men jeg synes ikke de får nok cred disse oppstartsfolka.

Programleder: Du smiler, Håkon!

Haugli: Ja … kjempespennende navn, jeg kjenner jo flere av disse. Jeg kan si det sånn, bare slutte meg til begeistringen, men også si at Norge trenger mange, mange flere av akkurat dem, og mange av de andre som gjør akkurat det, både av begge kjønn åpenbart, og også de i både etablert næringsliv og på investorsiden, og ikke minst, trenger vi flere gode gründere for å lykkes, ikke bare med havvind, men med det vi skal leve av i Norge fremover; vi har en stor oppgave.

Programleder: Og det er mange store temaer her som vi åpenbart kunne snakke mer om, men nå er vi nesten nødt til å takke for oss. Takk for at du var med oss, Ann Christin Andersen, og takk til Håkon Haugli. Mitt navn er Kjetil Svorkmo Bergmann. Vi høres igjen i Innopodden.