Ny rapport: Rekordhøye eksportinntekter i 2022 – men lav vekst og fortsatt oljeavhengighet
Norge eksporterte varer og tjenester i 2022 for hele 3 100 milliarder kroner, nesten en dobling fra 2021. Den store økningen skyldtes i hovedsak skyhøye priser på europeisk gass samt vekst i globale priser på fisk, aluminium og gjødsel. Korrigert for prisendringer var den norske vareeksporten uendret, mens tjenesteeksporten vokste med 25 prosent.
Olje og gass sto for mesteparten av eksporten med 65 prosent. Maritim næring, kraftintensiv industri og sjømat hadde også en høy andel.
Eksporttallene kommer frem i en ny rapport som er skrevet på oppdrag fra NHO, LO, Eksfin, Innovasjon Norge og Nasjonalt eksportråd. Rapporten viser regionale særtrekk og næringsstruktur, og sammenlikner norsk eksport med resten av Europa.
Møre og Romsdal, Vestland på topp
Blant fylkene var det Vestland som eksporterte mest, med en verdi på 215 milliarder kroner. Ser man derimot på eksport pr sysselsatt, var det Møre og Romsdal som toppet listen, og med Vestland som nummer to. I begge fylker bidro særlig maritim næring, sjømat og kraftintensiv industri til topplasseringen. Det tredje mest eksportintensive fylket var Nordland, takket være sjømatsektoren og kraftkrevende industri.
Eksporten er viktig lokalt
Blant kommunene var det Oslo, Bergen, Bærum og Stavanger som hadde høyest eksportinntekter hvis man ekskluderer olje og gass. Men ser man på eksport pr sysselsatt, ligger de femten mest eksportintensive kommunene i distriktene. Her er èn eller flere eksportrettede hjørnesteinsbedrifter i hver kommune avgjørende for sysselsetting og verdiskaping.
Typiske kommuner med høyest eksport pr sysselsatt er Årdal og Sunndal, hvor Hydro har viktige aluminiums- og metallverk, og Eidfjord som har et av landets største vannkraftverk.
Lavere vekst og produktivitet enn i Danmark og Sverige
Eksporten la grunnlaget for 610 000 arbeidsplasser i 2022, tilsvarende over 20 prosent – eller en av fem – norske arbeidsplasser. Eksport av varer og tjenester utgjorde 56 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt det året. Dette er lavere enn Irland og Belgia, langt høyere enn Italia og Frankrike, og det samme som gjennomsnittet i EU. Tar man bort olje og gass er Norge nede på 32 prosent som er nær bunnen av tabellen i Europa.
Til tross for at Norge tjente svært mye på vår eksport i 2022, er veksten i eksporten lavere enn hos i våre naboland hvis vi ser bort fra kronekurs og priser. Dansk og svensk eksport har vokst dobbelt så raskt som den norske.
- Vi må opp på et vekstnivå som Danmark og Sverige, hvis vi skal nå målet om 50 prosent økning i eksport utenom olje og gass innen 2030. Vi ser heldigvis stort potensiale i flere deler av norsk næringsliv, og at Norge kan bidra til det grønne skiftet i Europa innenfor blant annet energi og grønn maritim næring, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.
Rapporten viser en sammenheng mellom hvor mye et land eksporterer, og hvor produktive arbeidsplassene i eksportnæringene er – altså eksport per sysselsatt. Hvis vi sammenligner oss med Danmark og Sverige kommer Norge også dårligere ut på produktivitet. Samtidig skårer Norge høyere enn Frankrike og Tyskland og flere andre europeiske land.
At ikke vår produktivitet er høyere enn i Danmark og Sverige kan ifølge rapporten skyldes at mye av sysselsettingen i landet er konsentrert i deler av industrien som ikke har så høy produktivitet. I Norge er det relativt høy sysselsetting innenfor næringsmiddelindustrien, ferdigvareindustrien, metall- og metallvareindustrien, og i maskinproduksjon. Danmark har den høyeste andel sysselsatte i legemiddel- og helseindustri som er den mest produktive eksportindustrien.