Slik ble Norges største hydrogensatsing mulig

– Dette er et gjennombrudd for norsk hydrogenutvikling, og en tydelig anerkjennelse av Norges forutsetninger for å gå foran i energitransformasjonen. Med NORHyWAY skal vi vise Europa hvordan vi skalerer nullutslippsløsninger fra pilotering til et fungerende marked, sier Thomas Bjørdal, leder for næringsklyngen RENERGY (Renewable Energy Cluster).

Anledningen var lanseringen av Norges første såkalte large scale Hydrogen Valley, som fant sted på Britannia Hotel i Trondheim mandag 16. februar. RENERGY-klyngen har stått bak en søknad om støtte fra EUs Horisont Europa-program. I fjor nådde de opp, og nå kommer det 240 millioner kroner fra Europa, som gjør at prosjektet kan realiseres.

NORHyWAY skal nå demonstrere hvordan en komplett hydrogenverdikjede kan realiseres i industriell skala, og bli et av Europas mest omfattende hydrogenprosjekter. Prosjektet skal øke produksjonen av grønt hydrogen kraftig, utvikle verdikjeder for maritim og landbasert transport, og bruke hydrogen som fleksibilitet i kraftsystemet.

Gevinsten kan være skyhøy: Ambisjonen er å bygge kapasitet for 37.081 tonn hydrogen per år innen 2035, tilsvarende et CO₂-kutt på opptil 345.000 tonn, like mye som utslippene fra over 109.000 tonn diesel. I tillegg kommer nye arbeidsplasser og planlagte investeringer på rundt 11,4 milliarder kroner fram mot 2040.

Ikke rart smilene satt løst på Britannia Hotel denne februarmandagen. Og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen kalte NORHyWAY "enormt spennende” og sa han har store forventninger til det som skal skje.

Men historien om hvordan det som kan bli Norges største hydrogeneventyr ble en realitet fortjener også å bli fortalt. Uten EU-støtten hadde nemlig ingen stått og presentert dette i Trondheim nå.

Vi skrur tiden noen år tilbake. Tim Genge er senior EU-rådgiver og nasjonalt kontaktpunkt i Innovasjon Norge innen temaene klima, energi og mobilitet. Hans jobb er å koble norsk næringsliv og norsk innovasjon med muligheter for finansiering og nettverk i EU. Genge følger særlig tett det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa.

Programmet er verdens største i sitt slag. Horisont Europas mål er å øke europeisk konkurransekraft, sikre økonomisk vekst og løse store samfunnsutfordringer i Europa. En hovedutfordring for EU er behovet for stabil tilgang på ulike former for energi, samtidig som klimagassutslippene skal ned. Som en del av svaret vil EU etablere geografisk avgrensede hydrogenverdikjeder. Hvert enkelt prosjekt blir kalt en Hydrogen Valley.

Tim Genge så på kartet. Det var flere planlagte Hydrogen Valleys i Europa, men ingen i Norge. Faktisk ingen i hele Norden. Som utdannet energiingeniør visste Genge at Norge har gode forutsetninger for å både produsere grønt hydrogen, altså hydrogen produsert med fornybar energi, samt blått hydrogen, som produseres med naturgass og fangst og lagring av CO2-utslippene (CCS).

– Da gikk jeg ut til hydrogenaktørene i Norge, blant andre RENERGY i Trondheim og sa at her må vi gjøre noe. Vi må inn på dette kartet, sier Genge i dag.

RENERGY-klyngen er en del av det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, og jobber med selskaper, innovatører og industripartnere som utvikler og skalerer opp klimavennlig teknologi.

Ida Kallmyr Lerheim har jobbet som senior EU-rådgiver i klyngen siden 2021. Hun forteller at hydrogen var stort på den tiden, med mange nasjonale prosjekter. RENERGY hadde nøkkelroller i flere av prosjektene. Felles for alle var at de slet med å få nok etterspørsel til å forsvare investeringen i et større produksjonsanlegg.

Lerheim kaller det en klassisk markedsusikkerhet.

–  Du trenger en viss mengde produksjon av hydrogen for å få ned prisen på hydrogen til et nivå i nærheten av fossile alternativ. For å skalere opp produksjonen må man med andre ord ha et stort nok marked. Markedet vegrer seg for å velge grønne alternativer fordi kostnadene og risikoen vurderes for stor.

Det var en frustrasjon over at det norske virkemiddelapparatet ikke hadde noen form for økonomisk støtte til å få ned usikkerheten og merkostnaden i driftsfasen. Det var dette aktørene i RENERGY trengte nå for å komme videre i arbeidet med storskala hydrogenproduksjon i Norge.

Da Tim Genge tok kontakt hadde RENERGY fått presentert Horisont Europa-utlysningen av Eirik V. Wegner Lønning, daværende nasjonalekspert i EU-kommisjonen og tidligere EU-rådgiver i Innovasjon Norge. Det framsto som tydelig at "dette kan være løsningen".

Genge ble raskt RENERGYS lyttepost i Brüssel, det vil si at han sendte jevnlige rapporter med informasjon og generelt loddet stemningen med tanke på hva som ville være viktig i en søknad om den første norske Hydrogen Valley.

– Etter hvert gikk vi over til aktiv sparring på prosjektinnretning. Hvilke øvrige konsortier og aktører var det viktig å knytte seg til? Jeg snakket mye med kolleger på Brüssel-kontoret til Innovasjon Norge og jeg brukte kontaktnettverket mitt i EUs hovedstad. Dette gjorde at jeg fikk tak i informasjon tidlig, sier Genge.

Parallelt med dette jobbet Lerheim og RENERGY med å samle de ulike norske hydrogenaktørene til ett rike. Sagt på en annen måte: Overbevise dem om at samarbeid kan være brekkstanga som utløser Norges største hydrogenprosjekt. Som i alle andre gryende soloppgangsbransjer er det mange forretningshemmeligheter som voktes strengt.

– Det var en jobb med å overbevise aktørene om å dele mer med konkurrentene og også om å søke midler utenom de vanlige ordningene. Vi måtte bruke tid på å forklare mekanismene i et EU-prosjekt, hvordan det finansieres og slikt. Etter hvert forsto alle at det eneste fornuftige var å slå de mange ulike prosjektene i Norge sammen, sier Lerheim.

På dette stadiet var det helt avgjørende at selskapene ikke måtte håndtere en søknadsprosess til EU helt alene. Sintef var også kommet om bord, og sammen med dem trygget RENERGY selskapene i at de skulle hjelpe dem hele veien.

RENERGY har søkt EU om støtte i to omganger. Den første nådde ikke helt opp, men tilbakemeldingene fra kommisjonen var positive. EU har et stort behov for hydrogen til maritim transport, der Norge har spisskompetanse. Klyngen ble oppmuntret til å søke igjen. På andre forsøk satt den.

EU vektla realismen i prosjektet, hvor dedikerte de norske aktørene er i tillegg til det klare maritime fokuset. Det er også en spredning i sluttbrukere innen prosjektet. Skulle én falle fra kan tre andre fortsette. Totalbildet var at denne søknaden var solid, med aktører som mener alvor.

Med 240 millioner kroner fra EU kan Norges første large scale Hydrogen Valley nå gå inn i neste fase. En fase som forhåpentligvis skal utløse “11,4 milliarder kroner i nasjonale investeringer, med betydelig ringvirkninger for industri, verdiskapning og arbeidsplasser”, som RENERGY skrev i pressemeldingen om prosjektet.

Lerheim forklarer hva som ligger i denne setningen:

– Da er det investert i produksjonsanlegg og disse er ferdig bygget og i drift. Allerede nå er den første båten bygget, og våre partnere har bestillinger om lastebiler liggende inne. Innen 2035 er de fleste investeringene tatt og innen 2040 er det bygget mange flere båter og lastebiler.

Både Lerheim og Genge har klokkertro på prosjektet. Genge forteller at hydrogen i langt større grad har funnet sin naturlige plass i EUs energiomstillingsplan og at det investeres kapital til både forskning og utvikling av helhetlige hydrogenverdikjeder.

For det første blir hydrogen nå sett på som et supplement til andre miljøvennlige drivstoff, særlig egnet i tungtransport og på skip som går på mellomdistanse, der batteri ikke strekker til. For det andre har EU tillatt bruk av blått hydrogen inntil det er nok fornybar energi tilgjengelig til å produsere helt utslippsfritt grønt hydrogen.

– EU trenger energiimport, og hydrogen og ammoniakk er energibærere som er enkle å transportere ned til Europa. I tillegg til å være en alternativ drivstoffkilde kan hydrogen erstatte gass og kull i industriprosesser, sier Genge.

Han mener flere norske aktører, uavhengig av bransje, bør se til Europa for finansiering av prosjekter og egen virksomhet. Et EU-prosjekt er ikke for alle, men som i tilfellet NORHyWAY kan det ikke bare være en perfekt match, men også helt avgjørende for at prosjektet kan realiseres raskt.

EU vet også at mange prosjekter trenger en dytt i startfasen. Nå etablerer unionen et nytt “superfond” som lanseres i 2028 med betydelige midler. 14 nåværende EU-programmer samles i ett nytt fond – konkurranseevnefondet. Dette skal fungere som Europas felles finansieringspott for bedrifter som utvikler, tester og tar i bruk ny teknologi – fra idéstadiet til fullskala industrialisering. Det skal mobilisere hele den finansielle verktøykassen EU rår over: tilskudd, lån, egenkapital, garantier og kjøpekraft gjennom offentlige anskaffelser. 

– NORHyWAY er et svært godt eksempel på at Norge bidrar med høy kompetanse og har både teknologi og tjenester som EU ønsker. Norske aktører kan få betydelige gevinster tilbake og kan lett konkurrere med europeisk industri. Vi håper dette kan inspirere andre til å utforske om EU kan være brekkstanga som tar en innovasjon fra pilot til skalering, sier Genge.