Det du trenger å vite om Horisont Europa

EUs Horisont Europa er verdens største finansieringsprogram for forskning og innovasjon, med et budsjett på 95,5 milliarder euro over sju år (2021-2027). Norske aktører kan søke om støtte på lik linje med andre bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EU-medlemsland.
3 EU flags and buildings in the background
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
© Foto: GettyImages

Målsetningen er å styrke Europas innovasjonskapasitet og konkurransekraft, skape flere arbeidsplasser, bekjempe klimautfordringer og bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

Programmet består av tre søyler

Finansierer løsninger på globale utfordringer

EU utvikler og gjennomfører politikk både gjennom regelverk og programmene sine. Horisont Europa fungerer på mange måter som et investeringsvirkemiddel som løper parallelt med EUs langsiktige budsjettperioder.

Horisont Europa skal i enda større grad enn tidligere satse på ambisiøse forsknings- og innovasjonsoppdrag for å løse utvalgte og betydelige samfunnsutfordringer. Samtidig skal EUs forskning og innovasjon knyttes tettere opp mot samfunnet og innbyggernes behov.

Missions gir fart og retning

Nytt med Horisont Europa er inkluderingen av såkalte "missions", som skal styre finansieringen av prosjekter mot samfunnsutfordringer med tidsavgrensede og konkrete mål. Missions skal bidra til å løse samfunnsutfordringer ved å skape løsninger raskere enn tidligere, og innebærer en spissing av de store samfunnsutfordringene til konkrete målbare oppdrag over en gitt tidsperiode. Missions i Horisont Europa skal bidra til å oppnå både Green Deal, Europas "beating cancer plan" og FNs bærekraftsmål.

EU har definert fem mission-områder

  • kreft
  • tilpasning til klimaendringer inkludert sosial transformasjon
  • klimanøytrale og smarte byer
  • hav
  • jordhelse og mat

Satsningsområdene for missions har stor betydning for norsk næringsliv og representerer store markedsmuligheter for bedrifter. Eksempelvis vil et mission som skal oppnå 100 klimanøytrale byer gi fart til en europeisk megatrend for klimanøytrale løsninger.

Oppdragene skal sørge for å sette en tydelig retning for markedsutviklingen, øke tilskudd, redusere risiko, og koordinere virkemidler på tvers av sektorer og fagområder. Oppdragene som er identifisert av EU samsvarer godt med norske styrker og behov.

Betydning for norske aktører

Horisont Europa samsvarer godt med de norske målsettingene innen forskning og innovasjonspolitikk, og byr på store muligheter for både bedrifter, næringsklynger, offentlige aktører og forskere.

I det forrige rammeprogrammet Horisont 2020 hevdet Norge seg veldig godt i konkurransen om høythengende EU-midler, særlig innenfor prosjekter relatert til klima, miljø og energi. Norske aktører har mottatt 2,5 prosent av midlene. EU-midlene fordelt til norske aktører siden 2014 tilsvarer ca. 15 milliarder kroner, hvorav næringslivsdelen utgjør 4 milliarder kroner.

Ved oppstarten av Horisont 2020 i 2014 var målet to prosent retur. I denne programperioden har vi sett en jevn økning av midler tildelt norske aktører. Norske aktører var en del av nesten 1900 prosjekter som mottok finansiering i Horisont 2020.

Deltakelse i Horisont Europa handler ikke bare om finansering av prosjekter. Merverdien for aktørene som deltar inkluderer også tilgang på nye nettverk, samarbeidspartnere og ikke minst markeder.

Oppskriften for å lykkes

Vi samarbeider tett med Norges forskningsråd for å sikre at Norge gjør det enda bedre i Horisont Europa, og har på plass mange ordninger og rådgivere som hjelper ulike aktører fra offentlig og privat sektor i søknadsprosessen og ved prosjektoppstart.

En viktig suksessfaktor er både våre EU-rådgivere og vår tilstedeværelsen i Brussel, som innehar førstehåndskunnskap fra EUs hovedsete. Videre finnes det nasjonale kontaktpunkter i begge organisasjoner som sitter i Horisont Europas ulike programkomiteer, og som er med på å utforme program og utlysninger i detalj. De samme personene sparrer og gir råd til norske aktører i søknadsprosessen.

Publisert 26. mai 2021Sist endret 24. mars 2026