Dette betyr EUs strategiske satsninger og nye regelverk for din bedrift

Norge er del av EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet). Det betyr at norske aktører deltar i EUs indre marked for fri flyt av varer, kapital, tjenester og personer – på lik linje med europeiske. Store deler av EUs regelverk tas derfor inn i norsk lov, selv om Norge ikke er medlem av EU.

Kunnskap om EUs regelverk kan derfor gi et konkurransefortrinn for bedriften din, dersom du er tidlig ute med å forstå hvordan bedriften må tilpasse seg, og hvilke nye behov regelverkene skaper. Det er også en klar fordel om du forstår hvilke mål og problemer som setter retning for EUs politiske prioriteringer.

Med nye krav kommer nemlig nye behov, som bedrifter og entreprenører kan utvikle løsninger for å levere til markedet. Dette er tankegangen bak mye av EUs politikk. For eksempel kan avgifter på klimagassutslipp gjennom EUs kvotesystem øke etterspørselen etter grønne teknologier som hjelper offentlige og private aktører å kutte utslipp.

EU har i økende grad utviklet politikk de siste årene som setter rammer for næringslivet. Etter at grønn og digital omstilling for alvor ble satt på dagsorden i 2019 har kriser som covid-pandemien, Russlands krigføring i Ukraina, økt proteksjonisme blant handelspartnere og nå tollkrig skjerpet fokuset og ambisjonen til et EU som dermed har måttet handle hurtigere og mer koordinert for å verne om egne verdier, sikkerhet og utvikling.

For å skjerme egen industri og økonomisk utvikling har EU derfor satt søkelys på hvordan rammebetingelsene kan forbedres for europeiske bedrifter. Konkurransekraften skal styrkes gjennom å fjerne barrierer og forenkle regelverk og rapportering.

Les mer: EU legger fram tiltak for å styrke konkurransekraft. Hva betyr det for norske eksportbedrifter?

Industripolitikk er også i økende grad blitt sikkerhetspolitikk. Den nylige opptrappingen av krigshandlinger har ledet EUs oppmerksomhet til behovet for å sikre oppbyggingen av et forsvar, ikke som et alternativ til NATO, men gjennom tiltak for å sikre produksjon av materiell.

Samtidig har kriser som pandemien vist at Europa er sårbart for plutselige brudd i forsyningskjedene også på andre områder. EU har de senere årene derfor lansert initiativer for å redusere avhengigheten av eksterne leverandører. Europeisk industri må derfor bygges opp på områder som samtidig kan støtte opp under målene om en grønn og digital omstilling. Disse to målene ligger fast:

Clean Industrial Deal er en plan for avkarbonisering og økt sirkularitet som samtidig skal øke konkurransekraften i Europa. CID viderefører derfor målet i vekststrategien Green Deal fra 2019, som skal gjøre Europa til en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi uten netto utslipp innen 2050. EU vil finansiere forskning, innovasjon og skalering av bedrifter som ønsker og evner å innføre ny, grønn teknologi.

Parallelt med dette satte EU digitalisering på sin politiske dagsorden. Digitalisering er nødvendig for å få til klimakutt og for å tilrettelegge for økt produktivitet og nye markedsmuligheter.

Endringer i rammebetingelsene vil påvirke norske bedrifter så vel som de innad i EU. Nye regelverksendringer og krav til standardisering vil påvirke en lang rekke markeder, teknologier og sektorer. Disse regelverksendringene vil, med noen unntak, bli innlemmet i norsk lov via EØS-avtalen.

EUs budsjetter og programmer skal hovedsakelig innrettes mot unionens politiske prioriteringer. En oversikt finnes i konkurranseevnekompasset, som ble lagt fram i februar 2025. Innovasjon, avkarbonisering og sikkerhet vil derfor legge føringer for EUs finansiering og investeringer innen blant annet forskning, innovasjon, og infrastruktur. Finansiering og regelverksendringer settes i system for å oppnå klimakutt og digital transformasjon, gjennom en aktiv nærings- og innovasjonspolitikk.

Dette betyr at mange bedrifter må justere sine langsiktige strategier, revurdere investeringsplaner og bruk av råvarer, rydde opp i forsyningskjeder, og ikke minst være åpne om hvordan de gjør det.