Slår hodene sammen for storstilt omstilling

- Prosjektene som har fått støtte til nå er ambisiøse, med betydelig miljø- og klimagevnist og stort verdiskapingspotensial, forklarer Jorunn Birgitte Gjessing-Johnrud, direktør for grønn omstilling i Innovasjon Norge.

Å endre en hel næring er ikke mulig alene. Det krever bredt samarbeid,  gjerne med aktører fra alle deler av verdikjeden. Flere av våre støtteordninger gjør det mulig å tenke stort.

Allerede har det blitt delt ut støtte til flere storstilte og framtidsrettede prosjekter. I fjor ble nærmere 573 millioner fordelt på ni konsortier gjennom ordningen Grønn Plattform. Satsingen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge. I tillegg til å bane vei mot grønnere verdikjeder, skal ordningen sikre et samfunnsøkonomisk lønnsomt og internasjonalt konkurransedyktig norsk næringsliv.

- Vi er ute etter konsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling frem til ferdige løsninger.

Mange av prosjektene som søker handler om havvind, hydrogen og elektrifisering, andre omhandler bioøkonomi eller sirkulærøkonomi.

Grønn Plattform-prosjektene har en rekke positive ringvirkninger for norsk næringsliv: innovasjon, økt verdiskapning, kompetanseløft og konkurransekraft.

Blant de 32 prosjektene som så langt har fått finansiell støtte, finner vi SirkTRE. Her har interessenter fra treindustrien og byggenæringen slått hodene sammen for å bli mer sirkulære.

Utgangspunktet for ideen om et sirkulært samarbeid, er at man i dag kaster, brenner eller energi-gjenvinner trematerialer som tilsvarer 250 000 eneboliger hvert eneste år i Norge.

Ved å sørge for at returtre ombrukes i byggeprosjekter istedenfor å kastes, forlenges levetiden. Lange lengder kan sorteres og ombrukes i samme region, mens kortere biter kan bli nye materialer.

Målet er å utnytte 35 000 kubikkmeter (m3) treavfall innen 2024, og 1 million m3 innen 2030. Det betyr en reduksjon på 110 tonn CO2 innen 2024, og 4,5 millioner tonn CO2 innen 2030.

Med sine ambisjoner bidrar SirkTRE til å nå flere av miljømålene for EUs taksonomi og bygger oppunder flere av FNs bærekraftsmål.

Oppnår de målene, kuttes 8 prosent av Norges klimagassutslipp.

Et annet prosjekt som har fått midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling er SUMBAT – Sustainable Materials for the Battery Value Chain.

SINTEF og Institutt for Energiteknikk (IFE) er forskningspartnere, med bidrag fra Future Materials katapultsenter, NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder.

– Det var IFE og SINTEF som tok initiativ til et større prosjekt på batterier i Norge. Her samlet man partnere gjennom hele verdikjeden, med fokus på bærekraft i hvert eneste ledd, sier Gunstein Skomedal i selskapet Vianode, som koordinerer det spennende prosjektet.

Det foregår et internasjonalt kunnskapskappløp på produksjon av batterier. Norge har potensial til å bygge opp en bærekraftig og sirkulær verdikjede innenfor batterimaterialproduksjon. Målet er at Norge skal kunne produsere batteriløsninger med verdens laveste utslipp og klimapåvirkning.

Støtteordningene har gjort det mulig å samle et større norsk miljø og partnere rundt et felles mål, i et felles prosjekt.

Også til havs er det potensial for å tenke nytt. For å produsere sjømat i stort monn og med et lavt klimautslipp, er vi nødt til å ta i bruk større deler av havet.

- Vi har samlet oss for å utvikle ny teknologi, og bygge ny kunnskap som kan åpne krevende havområder for produksjon av sunn mat, forteller Ragnar Tveterås, prosjektleder for Grønn Plattform-prosjektet «Lavutslipps verdikjede for havbruk til havs».

Mot 2050 forventes det at verdens etterspørsel etter proteiner kan øke med 50 prosent. Da er man helt avhengig av nye løsninger som kan brukes der ute i det åpne havet. Konsortiet består av syv selskaper og elleve forskningsmiljøer med ekspertise på alt fra fra postsmolt (småfisk) til ferdig slakteklar matfisk.

Selskapene og institusjonene dekker til sammen kritiske kunnskapsområder som fiskefôr, engineering, elektrifisering, digitalisering, fjernstyring og oppdrettsproduksjon, forklarer Tveterås.

Prosjektet skal gi sunn laks, med et klimagassutslipp som er vesentlig lavere enn for storfe og gris. Blir det vellykket kan det lede til en årlig verdiskaping i størrelsesorden hundre milliarder kroner.

Tveterås peker på satsningen som unik, fordi man våger å ha store ambisjoner for en hel verdikjede. Og det hadde ikke vært mulig uten et bredt samarbeid.

– Grønn Plattform gir enorme muligheten for kobling av ulike typer kompetanse mellom selskaper og forskningsmiljøer, sier han.