Slik beskytter du immaterielle verdier
Hva er immaterielle verdier?
Begrepene IP og IPR brukes ofte om hverandre, men har forskjellig betydning:
Immaterielle verdier eller Intellectual Property (IP) er verdiene knyttet til selve produktideen eller innovasjonen. Det kan være oppfinnelser, litterære og kunstneriske verk, samt symboler, navn, logoer, design og bilder brukt i kommersiell sammenheng. IP omfatter også know-how, konfidensialitet, avtalevilkår, lisensiering, goodwill, omdømme, relasjoner og andre immaterielle verdier.
Immaterielle rettigheter eller Intellectual Property Rights (IPR) er de juridiske rettighetene som beskytter verdiene. Dette inkluderer patenter, varemerker, designrettigheter, åndsverk, opphavsrett, domener, forretningshemmeligheter og andre beskyttelsesmekanismer.
I videoen ovenfor får du en rask introduksjon til immaterielle verdier og hvordan vi kan hjelpe bedriften din.
Hvordan beskytte immaterielle verdier?
Ved å patentbeskytte får du enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt i opp til 20 år.
Det gis patent på oppfinnelser som er nye i forhold til det som er kjent. Kravet til nyhet betyr at løsningen ikke skal være kjent noen steder i verden før innlevering av patentsøknaden. Det kreves også at løsningen skiller seg vesentlig fra det som er kjent, også kalt oppfinneleshøyde. Tekniske løsninger, produkter, fremgangsmåter, apparater og anvendelser kan patenteres. Du kan ikke få patent på en idé – du må ha en konkret løsning.
Hvor lang tid tar det?
Ved innlevering av den første patentsøknaden i f.eks Norge, er det en tidsfrist på 12 måneder før man må videreføre patentsøknaden til de landene en ønsker å søke patent i. Fra man innleverer den første søknaden tar det normalt fra 1 til 3 år før den er ferdig behandlet og patentet eventuelt er innvilget/meddelt.
Nasjonal lovgiving bestemmer
Det finnes regionale og internasjonale søknadssystemer som gjør det enklere å søke patent i flere land samtidig, EPO i Europa og WIPO internasjonalt.
Det er nasjonal lovgiving i hvert land som bestemmer om du vil oppnå patent - det finnes ingen verdenspatent.
Hva koster det?
Å patentbeskytte en løsning er kostnadskrevende. Selve registreringsavgiften for en liten bedrift, er bare 850,- kr, men dette er bare en liten del av hele kostnadsbildet. Det anbefales sterkt å bruke en patentingeniør til å utforme søknaden. Dette gjør at kostnadene øker, og man kan fort komme opp i 50-70 000 kr for innlevering av norsk patentsøknad. Når det tas i betraktning avgiftene og prosessene relatert til internasjonal videreføring av patentet, blir totale kostnader for 4-5 land fort over 250 000-300 000 kr. Andre faktorer som påvirker kostnadene er antall land det søkes patent i, omfang av søknaden og antall patentkrav.
Enhetspatent (Unitary Patent) i Europa
1. juni 2023 ble ordningen med enhetspatent for EU land introdusert. Det betyr at man kan gjøre en EPO-patentsøknad gjeldene i alle EU-land som har godkjent avtalen og er med i den nye domstolen, Unitary Patent Court (UPC). Norge er ikke med i ordningen.
Fordeler: en søknad, lavere kostnader, en felles domstol.
Ulemper: hvis ugyldig, vil det gjelde alle landene, kan ikke deles opp i etterkant.
Les mer om dette hos Patentstyret og EPO.
Vil du vite mer?
For mer informasjon om patentering anbefaler vi Patentstyrets sider.
Se også
Ved å registrere form og utseende til et produkt får du rettigheter til et konkret design i opptil 25 år.
Design registreres i forskjellig klasser, for eksempel belysningsartikler. Å beskytte et design dreier seg om form og utseende til et produkt eller deler av et produkt. Utseende i et skjermbilde, bevegelig design, ornamenter, grafiske symboler, skrifttyper kan designregistreres.
Det er krav til at designet er nytt og ikke tidligere offentlig kjent, men du kan prøve ut designet i inntil 12 måneder før du innleverer registreringen.
Hva koster det?
Designregistrering utgjør en begrenset kostnad. En norsk registrering koster kr 1 900 i søknadsgebyr og kr 900 ekstra om du ønsker en frivillig granskning av om ditt design har nyhet i forhold til andre norske registeringer.
Ønsker du å benytte et advokat- eller patentkontor som rådgiver, koster det erfaringsmessig fra ca kr 10 000,- (inkl gebyr) avhengig av hvor mye du gjør selv. Dersom du vil videreføre designet internasjonalt, anbefaler vi at du knytter til deg et advokat- eller patentkontor som kan hjelpe deg.
Vil du vite mer?
For mer informasjon om designregistrering anbefaler vi Patentstyrets sider.
Internasjonale søknader
For innlevering av internasjonale designsøknader finne det flere internasjonale søknadssystemer. I EU finnes det også en ordning for uregistrert design. Denne gir vern mot kopiering og oppnås ved at designen offentliggjøres første gang i et EU-land. Vernet varer i 3 år.
Mer om internasjonale søknadssystemer.
Les også
Du kan varemerkeregistrere et kjennetegn og få eneretten til å bruke det på dine produkter eller tjenester. Denne eneretten kan du ha så lenge du betaler for og bruker den.
Et varemerke er et særpreget kjennetegn for dine produkter eller tjenester. Det kan være alle slags tegn; ord, navn, logo, figur, avbildninger, bokstaver, tall, lyd, bevegelser eller en kombinasjon av disse.
Et varemerke kan registreres bare dersom det har særpreg og er egnet til å skille dine varer og/eller tjenester fra andres. Varemerker registreres i klasser, for eksempel maskiner og verktøymaskiner.
Du kan søke opp hvilke vareklasser som er aktuelle i produktvelgeren.
Hva koster det?
En varemerkeregistrering koster fra kr 2 900,-. Registreringen i Norge kan du gjøre selv, eller med hjelp fra profesjonelle.
Dersom du skal registrere varemerket i andre land, anbefaler vi å bruke en patentfullmektig til å følge opp prosessen. Prisen vil da øke i forhold til hvor mange land du velger å registrere varemerket i. For innlevering av internasjonale varemerkesøknader finnes det flere internasjonale søknadssystemer.
Vil du vite mer?
For mer informasjon om varemerkeregistrering anbefaler vi Patentstyrets sider.
Internasjonale søknader
Etterligning av kjennetegn
Det er ikke et krav at man registrerer et varemerke for å bruke et kjennetegn. Det er et valg bedriften gjør for å oppnå en registrert rettighet.
Kjennetegn kan ha beskyttelse etter markedsføringsloven § 30.
Noen bedrifter bruker TM-symbolet for sitt uregistrerte kjennetegn.
Se også
Bedriftens navn registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund for å få et organisasjonsnummer. Gjennom denne registreringen omfattes du av Foretaksnavneloven.
Til daglig brukes begrepene firma, bedrift og foretak om hverandre. Men i norsk lov brukes betegnelsen "foretak". Du kan registrere navn som direkte beskriver virksomheten til foretaket ditt, men da vil du kun få vern mot helt identiske navn.
For at du skal hindre andre i å bruke forvekselbare navn må navnet ditt være særpreget.
Slik registrerer du navnet
Se også
Med åndsverk menes litterære (inkl. vitenskapelige) eller kunstneriske verk av enhver art, også datamaskinprogrammer.
For at et arbeid skal regnes som et åndsverk, kreves det at det skal være preget av original og individuell innsats fra opphavsmannens side (verkshøydekravet). Det stilles ikke ellers krav til verkets kvalitet. Vernet oppstår idet verket er skapt, og det kreves ikke merking i Norge eller annen registrering.
Vernet gjelder inntil 70 år etter opphavsmannens død. Det bærende prinsippet i opphavsretten, opphavsmannens enerett til verket, gjelder i hele verden. Norge er tilsluttet internasjonale avtaler og har implementer EU direktiver på området i norsk lovgivning.
Det internasjonale merket for copyright er ©. For mange bedrifter er det viktig og nyttig å merke nettsidene sine og annet egenprodusert materiale ved å hevde opphavsretten til innholdet. Dette gjør man ved å skrive "opphavsrett", navnet på bedriften og årstallet innholdet er produsert. Dette er et eksempel på merking:
Opphavsrett Innovasjon Norge © 2021
Se også
Forretningshemmeligheter er opplysninger som en bedrift ønsker å hindre uvedkommende å få tilgang til.
Definisjonen på en forretningshemmelighet er at den er foretaksspesifikk, den har betydning for selskapet og selskapet har truffet tiltak for å holde denne kunnskapen hemmelig.
For mange bedrifter ligger det store verdier i de ikke registrerbare rettighetene. Tradisjonelt dekker forretningshemmeligheter økonomiske forhold som driftsresultat, innkjøpsavtaler, markedsplaner og teknisk pregede forhold ved bedriften.
Andre elementer kan være sensitiv informasjon som innsikt i kundeforhold, informasjon om bedriftens strategiske planer, informasjon om pågående kontraktsforhandlinger – alt som har med bedriftens konkurranseevne å gjøre.
Lag avtaler med de ansatte
En viktig faktor for å beskytte forretningshemmeligheter, er avtaler med ansatte. I Norge har vi ingen generell lovfestet taushetsplikt for ansatte, derfor er det viktig å ha riktige avtaler.
Dersom man skal dele konfidensiell informasjon, er det nyttig at mottaker undertegner en fortrolighetsavtale. Les mer om deling av konfidensiell informasjon her.
Se også
Innenfor næringsmidler kan du søke om å få beskyttet et varenavn innenfor kategoriene:
- Opprinnelsesbetegnelse
- Geografisk betegnelse
- Tradisjonelt særpreg
Forskrift om beskyttelse av betegnelser sier hvordan du kan oppnå lovbeskyttelse av et navn på et næringsmiddel.
For å få en slik beskyttelse, må du søke til Matmerk. Det er Mattilsynet som forvalter de ulike merkeordningene. Dersom du får innvilget søknaden vedtar Mattilsynet en produktforskrift for matvaren som beskriver den beskyttede betegnelsen, rettmessig bruker, produksjonsmetode og produktet selv. Merk at også andre kan søke om å bruke samme betegnelse, men da må de følge den vedtatte forskriften.
Digitale verdier kan være mange ulike ting, alt fra elektronisk dialog, software, databaser til versjonslogger og konkret informasjon om enkeltprosjekter.
For å sikre sine digitale verdier bør bedrifter ha skriftlig avtalt med ansatte, produsenter og andre relevante parter. Man bør avtale hvilke digitale verdier som omhandles, deles, hvem som har tilgang og tilgangens varighet. Her bør det også stilles krav til sikkerhet rundt adgangen ved for eksempel innlogging og lagring. Dersom adgangen skal åpnes for tredjepart, bør dette også tydelig reguleres. Dersom den digitale verdien oppstår mellom flere, bør det også tidlig avklares hvem som har eierskap, for eksempel i samarbeid. Hvem eier hva under prosjektet og etter prosjektet, og hvordan dette skal gjøres tilgjengelig.
Noen bransjer er særlig utsatt, og derfor vil samarbeid med disse ofte ha krav til digital sikkerhet som må være oppfylt. Du kan være berørt av dette selv om du ikke har direkte aktivitet som inngår i disse bransjene. Vi har også lovmessige krav i samfunnsviktige tjenester. Lov om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsloven) basert på NIS2-direktivet som gjøres gjeldende i EU fra oktober 2024. Her gis også tilsynsmyndighetene mulighet til å gi tvangsmulkt eller gebyrer hvis virksomheten ikke har overholdt bestemmelsene i loven inntil 2% av global omsetning.
Viktige lenker:
Det kan være mange grunner til at noen forsøker å tilegne seg denne informasjonen, men den kjennetegnes ved at det ofte er svært motiverte mennesker med stor kunnskap og tilpasningsdyktighet.
Risikoen for å bli oppdaget er ofte liten fordi det ofte er manglende teknologisk forståelse og knappe ressurser satt av til dette i bedrifter. Det er også lite internasjonalt samarbeid, noe som gjør det vanskeligere å ha gode løsninger for de som jobber strategisk på tvers av landegrenser.
Når du deltar på messer, er det avgjørende å tenke nøye gjennom hvordan informasjon om innnovative produkter og tjenester presenteres for at de ikke blir kopiert av andre. Nedenfor er råd om hva du bør tenke på i forkant, under og etter messedeltakelsen.
Før deltakelse på messe
- Lag en oversikt over egne immaterielle rettigheter og det som skal vises frem på standen
- Vurder om konkurransefortrinnene som eksponeres på messen er godt nok sikret i forkant (varemerke, design, patent, åndsverk og lignende). Er det nødvendig med nye registreringer?
- Sjekk at produkter og markedsføringsmaterialet ikke bryter med andres immaterielle rettigheter, for eksempel varemerke. Symbol for registrert varemerke er ®
- Medbring originale bevis for gyldige registreringer av varemerker, design, patenter og lignende
- Merk markedsføringsmateriale med Copyright ©, selskapsnavn og årstall. Det er symbolet for opphavsrett / copyright.
- Navn og logo på produkter og tjenester som ikke er varemerkeregistret kan merkes med ™
- Vurder hvordan du skal håndtere konfidensiell informasjon som know-how og forretningshemmeligheter. Tenk over bevisstgjøring og opplæring av ansatte. Bruk Fortrolighetsavtaler (NDA).
Under deltakelse på messe
- Lag en policy for egen stand. Hva ønsker bedriften å hemmeligholde? Er det greit at noen tar bilder av standen? Eventuelt hva skal være lov å ta bilde av?
- Tenk over hva du deler av informasjon. Bruk av NDA, NNN eller lignende ved deling av konfidensiell informasjon. Lag en liste over hvem bedriften deler informasjon med under messen.
- Ta grep – dokumenter krenkelser, egne handlinger og eierskap for å sikre dine rettigheter og styrke din posisjon.
- Hvis noen krenker dine rettigheter, bli kjent med prosedyrer og kontakt aktører som kan hjelpe. På større messer finnes det vanligvis tilbud om hjelp på stedet (IP Complaint Centers).
Etter deltakelse på messe
- Oppfølging av kontakter som ble gjort på messen
- Overvåk konkurrenter
- Send cease & desist (C&D) hvis nødvendig
Nyttige lenker