Gjødsler framtiden fra eget biogassanlegg

- Biogassanlegget gjør at jeg kan utnytte ressursene i gjødsla som tidligere ikke har blitt utnyttet. I tillegg til at jeg kan bli selvforsynt på strøm og varme, blir klimaavtrykket mindre, forteller bonde Espen Hatlinghus.

45-åringen driver hjemgården i Beitstad i Steinkjer, som har gått gjennom store forandringer og utbygginger siden han tok over for 17 år siden. Driften består i dag av oppfôring av kalver, i tillegg til ammekyr og eggproduksjon. Han er også medeier i et hønseri som leverer unghøner til eggprodusenter.

Siste tilskudd på gården er biogassanlegget som sto klart i november i fjor. Det forvandler metanen i gjødsla til 1,75 gigawattime (GWh) årlig, fordelt på én tredjedel strøm og to tredjedeler varme. Det gir store fordeler for bonden som i likhet med andre gårder har et høyt strømforbruk.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket har finansiert 41 prosent av Hatlinghus sitt biogassanlegg som har en total prislapp på 13,7 millioner kroner. I tillegg får han årlige driftstilskudd som følge av den miljøvennlige løsningen. Tidligere har han også mottatt IBU-midler til nytt fjøs.

- Uten støtten fra Innovasjon Norge hadde ikke dette vært økonomisk drivbart, konstaterer han.

Ansvarlig kunderådgiver for Hatlinghus hos oss, Anders Kobro Fugleneb, stadfester at Bionova er et viktig verktøy for å få ned klimagassutslipp og bidra til næringsutvikling i norsk jord-, skog- og havbruk.

Hatlinghus understreker at landbruksnæringen er innstilt på å omstille seg, og at det også er noe som tvinger seg fram.

- Skal vi bli mer bærekraftige er vi avhengige av å få hjelp for å komme oss dit, for vi har ikke tilstrekkelige midler tilgjengelig til å omstille oss på egen regning.

Investeringen i biogassanlegget skal etter planen være tjent inn om rundt åtte år. Overskuddsstrømmen anlegget produserer selger bonden til nettselskapet Tensio, samtidig bidrar egen strømproduksjon til mindre belastning på strømnettet. Han sparer også arbeidstimer, dieselforbruk og store vannmengder når gjødselen skal ut på åkrene.

- Hvert år har vi pumpet hele 4000 kubikklitervann fra elva, for å gjøre den tørre gjødselen tynn nok til å kunne spres på jordene. Biogjødselen er derimot tyntflytende og klar til bruk, og lukter mindre - noe naboene setter pris på, smiler han.

I tillegg er næringsstoffene lettere å ta opp for plantene, noe som igjen kan redusere behovet for kunstgjødsel.

Biogassanlegget produserer også restvarme som Hatlinghus legger planer for å utnytte. En av mulighetene han vurderer er å separere ut fosforen fra restproduktet, som deretter kan tørkes ved hjelp av overskuddsvarme og pelleteres til et salgbart gjødselprodukt.

- Biogassanlegget gir med andre ord mange fordeler og muligheter. Samtidig er ikke dette nødvendigvis noe som passer alle gårder, men har du mye fjørfe- og storfegjødsel, som har høyt tørrstoffinnhold, er det et godt utgangspunkt, mener bonden.

Han anbefaler også å bruke en leverandør som skreddersyr løsningen med utgangspunkt i det enkelte gårdsbruket.

Den driftige 45-åringen har totalt investert over 50 millioner kroner i gården og stortrives i yrket. Han poengterer samtidig at økonomien er en utfordring i næringen.

- Investeringene har ennå ikke stått i stil med overskuddet, og med samme produksjon i industrien ville man hatt langt flere ansatte. Her er vi tre, og jeg må derfor fylle mange roller selv. Det er krevende for mange.

Hatlehus håper sønnen på åtte år vil overta en dag, men understreker at gode og forutsigbare rammevilkår er avgjørende for at også neste generasjon vil produsere mat.

- At Innovasjon Norge har finansieringsordninger for strategisk riktige prosjekter, er derfor veldig viktig, understreker bonden.