Batterier – en mulighet med spenning

Dette er større enn norsk potensial for havvind og hydrogen samlet. Til sammenligning var norsk sjømateksport i 2019 i overkant av 100 milliarder kroner.

Med andre ord: Økosystemet rundt batteriverdikjeden er en enorm, bærekraftig verdiskapningsmulighet for Norge. Den bygger på Norges eksisterende komparative fortrinn. Fornybar kraft, kompetanse innen sirkulærøkonomi og materialsektoren og muligheten vår til å levere til et sterkt voksende europeisk marked, i kombinasjon med en forventet økning i elektrisk mobilitet og overgangen til fornybar energi, kan føre til en eksponentiell vekst.

Veksten i behovet gir en utrolig mulighet for norsk industri, både store og små. Ambisjonen vi nå ser for oss sammen med Team Norway, er å bygge et økosystem som er attraktivt for å tiltrekke oss økte utenlandsinvesteringer, samt evne å produsere høykvalitets produkter klare for eksport til det europeiske markedet.

Norge har en høy andel av elektriske biler, og nysalget av disse i 2020 bikket for første gang 50 prosent i Norge. I tillegg har vi en moden og avansert maritim industri, som også ligger frempå når det gjelder elektrifisering av sektoren. Dette blir lagt merke til internasjonalt, og det gir betydelige muligheter innenfor annengangs bruk og resirkulering av batteriene. Dette gjør det mulig å utvikle nye forretningsmodeller og teknologiske løsninger, før de eventuelt kan eksporteres og anvendes i europeisk målestokk. På grunn av den norske fornybare energimiksen vil produksjon av battericeller, anode og katode produksjon, og batteriråstoff i Norge redusere det totale karbonavtrykket til batteriproduksjon i Europa.

Norsk og Nordisk økosystem

Gjennom Innovasjon Norges program High Potential Opportunities bygger vi nå et program for å støtte store strategiske satsninger. Det inkluderer også andre tjenester, som for eksempel Invest in Norway som ivaretar utenlandske investeringer til økosystemet der norsk teknologi eller kompetanse ikke er nok. Sammen med næringslivet og industrien forbereder vi et felles prosjekt for strategisk posisjonering, som inkluderer å utnytte merkevaren Norge og bli mer synlige.
For å bygge opp en batteriindustri, må vi også se ut over det norske økosystemet. Derfor søker vi et tettere strategisk samarbeid med våre naboer i Sverige og Finland. Sammen med Business Sweden og Business Finland kartlegges den nordiske batteriverdikjeden og viktige aspekter for mulige utenlandske investorer. Videre skal vi i fellesskap analysere mulighetene for å styrke hverandre i Norden. Dette arbeidet vil resultere i en offentlig rapport som vil bli tilgjengelig i løpet av året.

Regjeringens klimaplan med tiltak som blant annet stiller krav til ladeklare nybygg, krav om innkjøp av elbiler og elektriske busser i offentlig sektor, kan bidra til at Norge videreutvikler sin posisjon som en pådriver innenfor elektrifisering.

I klimaplanen for 2021-2030 som regjeringen nylig la fram, varslet den økte kostnader for å slippe ut klimagasser, med en gradvis økning opp til 2000 kroner per tonn i 2030. EU fornyer også sitt regelverk, og presenterte et nytt regulativ for batterier den 10. desember 2020. For å gjøre batterier til en ekte aktivator for den grønne overgangen, måtte det settes inn et nytt regelverk. Nye sosioøkonomiske forhold, teknologisk utvikling, markeder og batteribruk har dukket opp, og de miljømessige utfordringene de representerer må møtes med en ny ambisjon. Europakommisjonen mener at den globale etterspørselen etter batterier kan bli 14 ganger så høy som nå innen 2030, og anslår at EU kan utgjøre 17 prosent av etterspørselen. Veksten i den globale etterspørselen etter batterier føre til en sterk økning i etterspørselen etter råvarer, særlig kobolt, litium, nikkel og mangan, som vil ha en betydelig miljøpåvirkning. Den økende bruken av batterier vil også føre til større mengder avfall.

Sirkulær industri

Samtidig er industrien nå bedre forberedt på å resirkulere mer og å sikre at mer av det som blir resirkulert kan brukes igjen, og å oppnå høyere nivåer av materialgjenvinning, og dermed bedre i stand til å bidra til at sektoren blir sirkulær. Og sirkulærøkonomi er noe Norge har et komparativt fortrinn på. Dette ser vi også at er høyt på agendaen i de norske prosjektene i batteri-økosystemet. Beyonder i Rogaland tester ny teknologi hvor de bruker sagflis som er et overskuddsprodukt fra skogindustrien i deres batterier. Koblet med produksjon i Norge som i all hovedsak er basert på fornybar kraftproduksjon, vi få noen av verdens mest bærekraftige, sirkulære batterier som er trygge gjennom hele livssyklusen.

I det nye EU-regulativet, beskrives spesifikke krav på hvert trinn i verdikjeden. Det betyr sikring av at råvarer leveres bærekraftig og ansvarlig, at battericeller, moduler og pakker er produsert på ren energi og med svært lite innhold av farlige stoffer. Det innebærer også at designet skal vare lenge, at materialene kan resirkuleres eller gjenbrukes, og med spesiell oppmerksomhet på slutten av livsfasen for å sikre at minst mulig går tapt til avfall. At verdifulle materialer som batteriene inneholder strømmer tilbake til økonomien, er alfa og omega for et sirkulært og økonomisk bærekraftig batteri-økosystem.

For å få en betydelig innvirkning på EUs batterimarked er disse tiltakene juridisk bindende, og vedtatt på EU-nivå. Regelverket er viktig for å gi rettssikkerhet til de økonomiske aktørene i hele verdikjeden, og baner vei for nødvendige store investeringer for å svare på markedets etterspørsel.

Norge er godt posisjonert til å lykkes innen flere deler av batteriverdikjeden, dersom det satses betydelig og umiddelbart. Uten en slik satsing vil markedsandelene kapres av andre, uten at Norge kan ta del i verdiskapingen.

Kilder:

Batteriverdikjeden - Prosess21 Ekspertnotat.(PDF)

Europakommisjonen: Questions and Answers on Sustainable Battery Regulations.