• EN
  • Logg inn
  • Slik jobber Innovasjon Norge med grønn omstilling

    Ingelin Drøpping er divisjonsdirektør for samfunns- og næringsutvikling i Innovasjon Norge. Tom Hansen
    Ingelin Drøpping er divisjonsdirektør for samfunns- og næringsutvikling i Innovasjon Norge.Tom Hansen

    Nye støtteordninger, rådgivning og et skarpt fokus på endringene som drives frem av EU. I årene som kommer vil grønn vekst og omstilling bli høyt prioritert i vårt arbeid.

    – Jeg tror det er en erkjennelse i alle miljøer – næringslivet, i det politiske miljøet og i universitetsmiljøene – at Norge må omstille seg, og der ligger det mye innovasjon, sier Ingelin Drøpping, divisjonsdirektør for samfunns- og næringsutvikling i Innovasjon Norge.

    Annerledesåret 2020 var utfordrende av flere grunner. Koronapandemien skapte problemer i så godt som alle lag av norsk næringsliv. Samtidig gjør våre forpliktelser om utslippskutt at vi ikke kan vente med å omstille oss til en grønnere og mer bærekraftig økonomi. I 2021 er det dermed behov for innovasjon på flere fronter. Norsk næringsliv går inn i en periode som er like krevende som den er spennende.

    – Innovasjon Norge ønsker å være utløsende for innovasjonskraften som må til for å få til den omstillingen, sier Ingelin Drøpping.

    Nye, store ordninger

    Innovasjon Norge støtter opp under grønn vekst og innovasjon gjennom finansiering og rådgivningstjenester: Vi innvilger lån og tilskudd, samtidig som vi tilbyr rådgivning og innsikt om de eksportmarkedene i verden som er mest interessante for norsk næringsliv.

    De siste årene har Innovasjon Norge også bidratt til å opprette nyskapende støtteordninger, spesielt rettet inn mot grønn teknologi. En av disse er PILOT-E, som er en felles tilskuddsordning utviklet i samarbeid med Enova og Forskningsrådet. Tanken bak ordningen var å lage en støtteordning – fra idé til produkt – for norske bedrifter som på sikt kan skape næringsutvikling innen miljøvennlig energiteknologi.

    – I PILOT-E har vi jobbet med utlysninger på helt konkrete tema, som nå begynner å vise resultater, sier Drøpping.

    Blant prosjektene som har fått støtte fra PILOT-E finner man blant annet det digitale strømselskapet Tibber og batteridrevne passasjerfartøy fra båtbyggeriet Brødrene Aa.

    I regjeringens tredje økonomiske tiltakspakke ble det i 2020 også presentert en ny, bred satsing for grønne prosjekter gjennom samarbeid mellom Forskningsrådet, Enova, Siva og Innovasjon Norge kalt Grønn Plattform. Det ble samtidig stilt en milliard kroner til disposisjon for å bygge opp plattformen gjennom å finansiere større forsknings- og innovasjonsbaserte grønne prosjekter. Innovasjon Norge vil sammen med Forskningsrådet og Siva forvalte midlene. Dette gir oss en mulighet til å videreutvikle og forsterke samarbeidet som er lagt i Pilot-E-modellen.

    – Dette samarbeidet kan gi økt fart i den grønne omstillingen, sier Drøpping.

    Ser mot Europa

    Drøpping mener at EU kommer til å bli enda viktigere for norske vekstbedrifter fremover. Mot slutten av fjoråret lanserte EU sin nye taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet: et klassifiseringssystem som vurderer bærekraft ut fra nøye fastsatte kriterier og miljømål. Systemet legger føringer for land som håper å eksportere varer og tjenester til unionen, og er del av en større satsing på grønn vekst – EUs «Green Deal».

    – 80 prosent av eksportmarkedet vårt er jo EU, så denne satsingen legger premisser for ganske mye for oss i Norge, sier Drøpping.

    Siden taksonomien kom har EU-rådgiverne ved Innovasjon Norges regionale kontorer hatt en jevn flyt av henvendelser fra selskaper som vil ha hjelp til å forstå og rigge seg mot føringene i EUs Green Deal. For mange bedrifter begynner omstillingen og satsing på grønn vekst med en rådgiversamtale. Fremover vil det trolig være helt nødvendig å kunne navigere i EUs nye regelverk for bærekraft og grønn vekst. Derfor sikrer Innovasjon Norge nå at våre rådgivere er godt rustet til den nødvendige sparringen med norsk næringsliv.

    – Man må forstå hvordan EU tenker når det gjelder bærekraft, og så må man koble de føringene med fortrinnene vi har i Norge, sier Drøpping.

    En ny tilnærming

    De siste årene har man sett at grønn omstilling ikke nødvendigvis betyr å snu forretningsmodellen helt på hodet. Ett eksempel er oljeleverandørindustrien, som allerede har begynt å bruke kompetansen sin i produksjon av konstruksjoner knyttet til flytende havvind. Slik Drøpping ser det har vi enormt mange muligheter opp mot det grønne skiftet.

    Norge har kompetanse i verdensklasse og erfaring fra å konkurrere på internasjonale markeder. Fremtidens markedsmuligheter vil i større grad kreve at vi forstår økosystemer, og danner partnerskap og allianser innad i disse nettverkene for å adressere større deler av et hele.

    - Grønn omstilling krever i flere tilfeller at vi klarer å løfte både tilbudssiden og etterspørselssiden samtidig. Det innebærer et samarbeid mellom myndigheter, virkemiddelapparatet, virksomheter og kunder. For eksempel ville vi ikke hatt elektriske ferger i norske fjorder dersom ikke myndighetene endret reguleringen, og forsknings- og utviklingsarbeid ga oss batteriteknologi og skip som fungerer for nærskipsfart og utviklet ladeinfrastruktur, sier Drøpping.

    – Jeg tenker at noe av det viktigste Innovasjon Norge gjør fremover er å være med på å koble de trendene vi ser i verden med de fortrinnene vi har hjemme, og bidra til at norske virksomheter får den plassen de fortjener, sier Drøpping.

    Et grønt skifte krever at selskapene som er med på å drive det frem er lønnsomme.

    – Det er veldig få selskaper som er lønnsomme i et hjemmemarked med 5,4 millioner innbyggere, så selskapene må satse internasjonalt og ha et stort perspektiv. Ikke bare for egen bunnlinje sin skyld, men også for å kunne gjøre en reell forskjell i verden, sier hun.