Hopp til hovedinnhold

Tall om batterier

Nærbilde av rosa batterier© Kumpan Electric, Unsplash
Batteripakke for Kumpan elektrisk skuter.
I dag er det nesten 1,5 milliarder personbiler på veiene i verden. Det selges årlig om lag 75 millioner nye biler. Verdensmarkedet for biler deles gjerne i fire hovedområder: Kina, Europa, USA og resten av verden.

Av: Innovasjon Norges analysesenter.

Av disse er Kina det største markedet, med salg på 25 millioner biler i året, mens de tre andre er ganske like, på mellom 15 og 20 millioner i året. Verdens totale salg av personbiler har falt om lag 10 prosent de siste årene.

Det ruller for tiden 7 millioner elektrifiserte biler på veiene, hvorav 70 prosent er rene elbiler og resten ladbare hybrider. Andelen elbiler har steget jevnt og trutt de siste årene, men er fremdeles ganske liten. I 2020 antas at om lag 2,5 millioner eller 3 prosent av de nye bilene var elbiler.

I tillegg selges det elbusser og elmopeder i mange markeder, ikke minst i Kina. Antallet elbusser er imidlertid ganske begrenset, og batteriene i elmopeder er ganske små. Batterier for personbiler anslås derfor å utgjøre 90 prosent av totalmarkedet for batterier til kjøretøy også på sikt.

Stigende andel – avhengig av pris og støtte

Ulike analysemiljøer er enige om at andelen elbiler vil stige betydelig de neste tiårene, men det er fremdeles stor usikkerhet om hvor raskt og tidlig denne veksten kommer. En viktig usikkerhetsfaktor er kostnadsutviklingen på elbiler. Elbiler er foreløpig i liten grad konkurransedyktige mot fossilbiler. Dersom kostnadene fortsetter å falle raskt kan de bli det. Dette gjelder særlig hvis kostnadsfallet for batterier fortsetter. Batteriene utgjør i dag om lag halvparten av kostnadene på en gjennomsnittlig elbil. Hvis og når en stor del av bilister mener en elbil tilfredsstiller deres behov under lik konkurranse med en fossilbil, vil andelen elbiler stige kraftig. McKinsey anslår at kostnaden for battericeller vil falle med 30 prosent de neste ti årene, til om lag 700 kroner per kilowattime (kWh).

Inntil det skjer, vil støtteordningene og reguleringene, som er den andre viktige usikkerhetsfaktoren, bety mye for hastigheten i innfasingen av elbiler. Da Kina og USA reduserte sine subsidier til elbiler i 2019, falt salget av elbiler betydelig begge steder. Kina har senere økt subsidiene igjen. Europeiske land, blant dem Tyskland og Nederland, økte sine subsidier i fjor, og salget av elbiler i Europa steg med 25 prosent fra 2018 til 2019, samtidig som salget av biler totalt sett falt. I tredje kvartal 2020 utgjorde elbiler nesten 10 prosent av alle nye biler som ble solgt i EU. I Norge, med omfattende elbilsubsidier, diskuteres det å forby biler drevet med fossilt brensel på enkelte områder for å øke innfasingen av elbiler.

En gjennomsnittlig elbil i dag har et batteri på 50-60 kWh. Med salg på 2,5 millioner biler er total batterikapasitet på produserte batterier i størrelsesorden 150 gigawattimer (GWh) eller 150 millioner kWh i året.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslo i fjor sommer at dette markedet ville stige til 1500 GWh per år med en moderat klimapolitikk og støtteordninger. Gjennomsnittsbatteriet vil øke til 70-80 kWh, og antall solgte biler til 20 millioner i året. Med en mer energisk klimapolitikk kan totalmarkedet bli dobbelt så stort det neste tiåret. Kina ventes å stå for 40 prosent av markedet også de neste tiårene, mens Europa vil utgjøre om lag halvparten av dette. Statistikkavdelingen i det amerikanske energidepartementet (EIA) forventer at antallet personbiler i OECD-land kommer til å øke svakt de neste 30 årene, men at antallet elbiler vil øke kraftig på bekostning av diesel- og bensinbiler, fra 3,5 millioner elbiler i 2018 til 169 millioner elbiler i 2050. For land utenfor OECD forventes det at antallet biler kommer til å øke innen nesten alle drivstofftyper. Her inngår det en stor økning i elbiler og hybridbiler. Det forventes en økning i antall elbiler utenfor OECD fra 2,2 millioner til 269 millioner i 2050.

Politikken har stor betydning

Oljeselskapet BP ser i 2020-utgaven av Global Energy Outlook på hvordan ulik politikk vil påvirke drivstoffsammensetningen i transportsektoren fremover. Her illustrerer de hvordan politikkutformingen de neste årene vil ha svært mye å si for veksten i markedet, blant annet for elbilbatterier. De skisserer tre scenarioer, et med implementering av tiltak for å få en rask nedgang i CO2-utslipp fra energibruk (ned 70 prosent innen 2050), et for å møte 1,5-gradersmålet, der CO2-utslipp fra energibruk faller med 95 prosent innen 2050, og et som følger de siste årenes trender innen klimapolitikken, der CO2-utslippene fra energibruk kun faller med 10 prosent innen 2050. De forventer en økning i energibruk i transportsektoren i alle scenarioer, så hvor ambisiøs klimapolitikken er, har enorme konsekvenser for elbilmarkedet.

Potensialet er stort og vanskelig å anslå

En vekst som skissert vil ha konsekvenser for energimarkedene. Total strømproduksjon i verden i dag er om lag 25 000 terrawattimer (TWh), eller 25 millioner GWh, hvorav nesten 150 TWh i Norge. Med en ivrig klimapolitikk, som leder til 40 millioner solgte elbiler i 2030, anslår IEA at det totale antallet elbiler da vil bruke 1000 TWh. På den annen side vil oljeforbruket falle med opptil 4 millioner fat per dag, tilsvarende 4 prosent av dagens produksjon. Dette vil bidra til at verdens utslipp av klimagasser kan falle med mellom 200 og 500 millioner tonn per år, eller i størrelsesorden 0,5 – 1,2 prosent av dagens utslipp.

Frem mot 2050 spår NHO et verdensmarked for bilbatterier på 5000 GWh, mens en forskningsartikkel av Xu m.fl. (2020) anslår et marked på opptil 12 000 GWh ved en streng klimapolitikk og tilhørende sjenerøse støtteordninger. Med tanke på at dagens omsetning er en brøkdel av dette, må den reelle usikkerheten antas å være betydelig større enn det selv dette intervallet gir inntrykk av. EIA anslår at verdens elbilpark vil telle 450 millioner i 2050.

NHO håper at samlet produksjonskapasitet av batterier i Norge blir 100 GWh i 2040. Dette vil i tilfelle bli 2 – 5 prosent av verdens samlede produksjonskapasitet for batterier, som for øvrig er i samme størrelsesorden som Norges andel av verdens oljeproduksjon de siste tiårene.

Ifølge organisasjonen har norske bedrifter komparative fortrinn på noen områder i verdikjeden for batterier, blant annet prosessering av råvarer som nikkel, kobolt og mangan, sammensetning av batteriene og resirkulering. NHO mener at subsidiering av produksjon av battericeller kan styrke disse fortrinnene. De anslår at omsetningen av battericeller fra Norge dermed kan utgjøre 100 milliarder kroner i 2030, og det dobbelte av dette i 2050. Det er verdt å understreke at disse anslagene er omfattet av stor usikkerhet. Dette er et marked som i liten grad eksisterer i dag, og som høyst sannsynlig vil bli preget av både reguleringer og politiske vedtak, men også uforutsette teknologiske gjennombrudd i årene og tiårene som kommer.

Kilder:

ACEA: Fuel types of new cars. November 2020.

BP: Energy Outlook 2020.

EIA: International Energy Outlook 2019 with projections to 2050.

IEA: Global EV Outlook 2020, juni 2020.

McKinsey: Electric Vehicle Index: Europe cushions a global plunge in EV sales. 2020.

NHO: Norske muligheter i grønne, elektriske verdikjeder. 2020.

OurWorldInData: Electricity Mix.

Chengjian Xu m.fl.: Future material demand for automotive lithium-based batteries. Nature Communications Materials. 2020.

Publisert :
Sist oppdatert :