- Startskuddet har gått i europeisk batteriindustri, og vi må koble oss tettere på andre europeiske land

Av: Anders Vinnogg

Navn: Lars Petter Maltby

Nåværende stilling: Teknologileder i Eyde-klyngen, sekretariatsleder for Prosess 21 og leder for Battery Norway.

Bakgrunn: Sivilingeniør og dr. ing. innenfor maskinteknologi og prosessteknologi. Jobbet i mange år i det franske konsernet Saint-Gobain, som General Manager Europe i Silisiumkarbid-divisjonen. Begynte i Eyde-klyngen i 2016.

Familie: Gift og har to voksne barn, ble nylig bestefar. Bor i Arendal.

Hvordan havnet du som leder av Battery Norway?

Battery Norway er Eyde-klyngens initiativ. Vi begynte å jobbe med batterinæring i 2016, og da med materialprodusentene Elkem, Hydro og Glencore Nikkelverk. Sommeren 2020 kom det er rekke battericelleinitiativer, og vi tok kontakt med Beyonder, Freyr og Morrow for å danne grunnlag for industrielt samarbeid.

Vi får finansiering fra Innovasjon Norge, og fikk noe hjelp til oppstart fra Sørlandets kompetansefond. Støtten fra Innovasjon Norge går over en treårs periode og gjør at vi kan ha en prosjektleder og få mer fart på prosjektet.

Eyde-klyngen er del av programmet for modne klynger, og skal bruke klyngekompetansen som er opparbeidet fra prosessindustrien og overføre dette til nye aktører – i dette tilfellet batteriverdikjeden.

Fortell om Battery Norway: Hva er de viktigste oppgavene deres nå? Og hva er målet?

Det er tre hovedoppgaver vi jobber med nå. For det første skal vi bidra til å bygge opp kompetanse. Det er det mangel på i Norge, og alle andre land også forøvrig. Vi trenger alt fra fagoperatører til doktorgrader. Vi skal alliere oss med alle vi kan, og vi jobber tett med Norsk Industris initiativ for kompetanse i batteriindustrien, Battkomp. Vi har kartlagt behovene og sett på tilbudet for utdanning, og det er et gap mellom hva utdanningsmiljøene kan tilby og hva industrien har behov for. Disse må samarbeide tettere, og myndighetene må følge opp.

For det andre trenger vi teknologiutvikling. Vi må legge til rette for testing, infrastruktur og forskning og utvikling, og hjelpe bedriftene til å bygge opp nødvendig pilotering. Over tid er det naturlig at aktørene utvikler fremtidige felles forsknings- og utviklingsprosjekter.

Den tredje oppgaven handler om posisjonering, og for å være synlig må vi stå sammen i Norden. Vi ønsker at Battery Norway blir en industriell partner for Innovasjon Norge, Business Sweden og Business Finland, for å bidra til tettere nordisk samarbeid.

Finland har mineraler og gruver og kan produsere de grunnleggende råvarene. Sverige er gode på industriell produksjon, mens vi kan levere de energiintensive materialene. Sammen kan vi være et trespann og utgjøre en batteriverdikjede i seg selv. Derfor må vi nå være våkne og være tidlig ute med industrielle løsninger. Startskuddet har gått i europeisk batteriindustri og vi må koble oss tettere på andre europeiske land.

I Europa er det satt i gang to IPCEI (Important Projects of Common European Interest) med støtte på over 6 milliarder euro. Så må vi også følge utlysningene fra Horisont Europa, som kan hjelpe oss med å realisere fremtidig batteriteknologi i et nordisk samarbeid.

EU-tollen på norske batterier som det har vært snakk om, er den en stor hindring?

Den er et dårlig tegn, men gjelder jo kun handel mellom EU og Storbritannia. Norge vil kunne bli behandlet som et tredjeland av EU og Storbritannia, så norske batterier i en europeisk bil vil kunne utløse full tollsats på 10 prosent mellom EU og Storbritannia fra 2027. Dette er faktisk en barriere allerede nå, når vi kommer til europeiske bilprodusenter.

Det var en glipp at vi blir sett på som et tredjeland, så vi må finne andre fordeler på andre områder som gjør at vi ikke blir sett på som et tredjeland. Jeg er optimistisk på at dette lar seg løse, men ser at det tar tid.

Hvordan kan vi best promotere norsk batteriindustri i utlandet og koble norske bedrifter med markeder i utlandet?

Vi må skape land-til-land-allianser. Norsk eksport fra landbasert industri går mye til Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Vi må lage allianser som bygger på eksisterende mottagere av det vi produserer i dag.

Med battericelleproduksjon kan vi risikere at vi er konkurrenter med tyske produsenter, men når det gjelder materialer er vi ikke konkurrenter. Aluminium, silisium og grafitt er tradisjonelle norske materialer der vi har et fortrinn, som kan gjøre oss til en attraktiv samarbeidspartner.

Når det gjelder markedet for batteridreven transport, så er 70 prosent elbiler og 30 prosent i andre sektorer som energilagring og maritim sektor. Det er et så stort og eksponentielt voksende marked her at det bare er å kjøre på for Norge, til tross for den britiske tollen.

Hva er potensialet for arbeidsplasser innenfor denne verdikjeden?

En gigafabrikk kan ansette rundt 1500-2500 ansatte. Får man tre av dem, så har man fort 7-8000 ansatte. McKinsey har i en ny rapport de har kalt «Norge i morgen» estimert 33 000 for hele verdikjeden.

Når man ser på verdikjeden, så har vi egentlig alt av råmaterialer, kraft og mineraler. I tradisjonell norsk eksport har det vært eksportert lite raffinerte produkter. Så det er klart at jo lenger vi klarer å nærme oss sluttproduktet før vi eksporterer, jo flere arbeidsplasser blir det. Vi må produsere mer verdi for hver kWh!

Hvordan kan Innovasjon Norge best være en tilrettelegger for denne industrien?

Modne klynger-tilbudet er et veldig viktig bidrag. Og ved at vi kan være en støtte for Innovasjon Norges jobb med nordisk samarbeid. Det er viktig at Innovasjon Norge har en dialogpartner.

Dette ble en kort, men innholdsrik prat, for nå må du haste videre skjønte jeg?

Ja, jeg skal i et innspillsmøte i Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med Grønt Industriløft, der batterier er en av satsingene.

Takk for praten!