• EN
  • Logg inn
  • Sosiale entreprenører

     Ingar Sørensen
    Ingar Sørensen

    Har du ambisjoner om å bruke entreprenørskap til å løse sosiale utfordringer? Vi har laget en guide med svar på spørsmål sosiale entreprenører ofte spør om.

    Det er mye innovasjon blant sosiale entreprenører, og mange av de er flinke til å ta i bruk Innovasjon Norges tjenester.

     

    Organisasjonsform

    Valg av organisasjonsform har betydning for ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter, samt hvilken frihet du har til å disponere over foretakets eiendeler. I tillegg har valg av organisasjonsform innvirkning på dine muligheter for finansiering og hvordan du oppfattes i markedet og av potensielle samarbeidspartnere. Under finner du en oversikt over de ulike alternativene som finnes, og ulike grunner til at det kan være hensiktsmessig å velge de ulike organisasjonsformene.

    Hva er de vanligste organisasjonsformene?

    Du finner utfyllende informasjon på AltInn. Her konsentrerer vi oss om de mest aktuelle spørsmålene for sosiale entreprenører. Enkelte land har en egen organisasjonsform for sosiale virksomheter. Det har vi ikke i Norge.

    •  EPF (tidligere ENK - Enkeltpersonforetak): Gir deg et organisasjonsnummer dersom du registrerer deg i enhetsregisteret. EPF gir deg ingen skattemessige eller juridiske fordeler i forhold til å drive virksomheten som privatperson, men det er mer ryddig å skille virksomheten din tydelig fra din private økonomi. Det koster ikke noe å etablere et EPF. Mange begynner med å etablere et EPF, til de vet mer hva slags organisasjonsform som passer deres virksomhet best. Du står personlig ansvarlig for aktivitetene i et EPF.
    • AS (Aksjeselskap): Gir deg avgrenset redusert risiko og tydelige juridiske rammer for virksomheten. Derfor velges denne selskapsformen av de aller fleste bedrifter i Norge. AS er også den mest utbredte organisasjonsformen blant sosiale virksomheter. Regler for utbytte og eierskap kan defineres slik at det økonomisk er å betrakte som en ideell virksomhet (ideelt AS, “not for profit”). Dette kan også ha skattemessige konsekvenser. Mange frykter at AS gir assosiasjoner til “velferdsprofitører” og unngår derfor denne organisasjonsformen. Du bør i så fall ha en klar oppfatning om gevinstene ved å velge en annen selskapsform. Eksempler på dette kan være at investorer eller støttespillere av prinsipp ikke samarbeider med et AS.
    • FLI (Forening, lag, innretning): Den mest brukte organisasjonsformen etter AS. Krever ingen kapital i utgangspunktet. En slik organisasjon “eier seg selv”, derfor vil den gi et tydelig “not for profit”-budskap. Den har imidlertid svakheter på områder hvor vekst krever bedriftsøkonomiske virkemidler, for eksempel ved behov for investorer eller lån. Enkelte velger derfor å lage en hybrid, hvor deler av virksomheten organiseres i et AS, gjerne ideelt, mens aktiviteter som skal engasjere frivillig sektor organiseres som forening. En modell for dette finner du her: http://www.plantagon.com/wp-content/uploads/2016/06/companization.pdf
    • STI (Stiftelse): Oftest brukt for økonomiske midler som er avsatt til et godt formål. Også dette er en organisasjon som eier seg selv. Sosiale entreprenører kan velge å bruke organisasjonsformen næringsdrivende stiftelse. Det kreves mer kapital ved opprettelse og drift, enn et FLI eller AS.
    • SA (Samvirke): I mange tilfeller en hensiktsmessig organisasjonsform for å løse samfunnsutfordringer på en forretningsmessig måte. Lite brukt i Norge, mye brukt i andre land. Gir gode rammer for virksomheter hvor brukere også gis eierskap, uten at dette er en forutsetning. Integrerer forretningsmessige målsettinger med verdiforankring blant sameiere. Samvirke faller utenfor enkelte støtteordninger, noe som kanskje forklarer hvorfor den er lite brukt.
    • ANS (Ansvarlig selskap) og DA (Selskap med delt ansvar) er lite brukt, men kan være et sted å starte når du starter en virksomhet sammen med andre. På linje med EPF passer dette når virksomheten ikke tar økonomisk risiko.


    Du finner også en nyttig video om temaet her.

    Det kan også være nyttig å få juridisk veiledning. Førstelinjetjenesten i kommunen der du bor kan være en kilde til mulige tjenesteleverandører:

    Akershus www.startupviken.no
    Aust-Agder https://www.grunderweb.no/kontakt/
    Buskerud www.startupviken.no
    Finnmark  
    Hedmark http://naeringsservice-hedmark.no/om-oss/
    Møre og Romsdal https://mrfylke.no/hoppid.no
    Nordland
    Oppland http://www.innovasjonnorge.no/no/Kontorer-i-Norge/Innlandet/Etablererveiledning-i-kommunene/
    Oslo http://www.oslobusinessregion.no/
    Rogaland https://skape.no/
    Telemark
    Trøndelag
    Vest-Agder http://evasenter.no/
    Vestfold http://www.startivestfold.no/start/om-oss
    Vestland https://www.driftig.no/
    Østfold https://www.etablerer-ostfold.no/

     

    Finansiering

    Skal du overleve i markedet, er du avhengig av å selge produktet eller tjenesten din. Kunder er din viktigste inntektskilde. Skal du bygge en varig løsning som skaper verdi i samfunnet trenger du å utvikle en økonomisk bærekraftig modell. Mange gründere trenger likevel ekstern finansiering både til å starte og skalere virksomheten sin. Hvordan du kan skaffe finansiering avhenger av hvilken fase du er i, hvilke problem du løser, hvilke ambisjoner du har og hvilken organisasjonsform du velger.

    Her finner du gode råd til hvordan du som gründer kan skaffe finansiering i ulike faser av utviklingen, og oversikt over våre finansieringsvirkemidler for gründere.

    I tillegg til dette kan det finnes andre finansieringsmuligheter for sosiale entreprenører, spesielt i en tidlig fase. Mulighetene her avhenger i stor grad av hvilke samfunnsproblemer du søker å løse og hvilken organisasjonsform du har. Dette kan være private fond, stiftelser, legater, filantroper, banker og andre private aktører.

    Mange stiftelser og legater gir støtte i form av gaver, til foreninger eller ideelle AS som jobber med å løse utfordringer i samfunnet. Disse giverne stiller ofte krav til hvilken organisasjonsform du har og hva du kan bruke pengene til. Mange ønsker f.eks ikke å støtte drift eller administrasjon, men ønsker å bidra til innkjøp av fysiske ting eller gjennomføring av konkrete aktiviteter. I tillegg har mange av aktørene et spesielt fokusområde de støtter, f.eks barn og unge, og kan i tillegg være stedsspesifikke.

    I tillegg finnes det flere finansieringsmuligheter dersom du utvikler en løsning hvor offentlig sektor er problemeier eller kunde. Se oversikt over hvilke offentlige aktører andre sosiale entreprenører oppgir å ha hentet finansiering fra under:

    Arbeids- og sosialdepartementet
    Arbeids og velferdsdirektoratet - Tilskudd til sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap
    Buf.dir
    Forskningsrådet
    Fylkeskommune
    Fylkesmannen
    Fylkesnivå
    Helse og omsorgsdepartementet
    Helsedirektoratet
    Husbanken
    IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)I
    InnoMed kompetansenettverk
    Innovasjon Norge
    Innovasjon Norge - bedriftsnettverk
    Innovasjon Norge - etablerertilskudd
    Innovasjon Norge - innovasjonskontrakter
    Justis- og beredskapsdepartementet
    Klima- og miljødepartementet
    Kommunal og moderniseringsdepartementet
    Kommune
    Kommune/bydel
    Kriminalomsorgen
    Kulturdepartementet
    Kulturrådet
    Nasjonalt/statlig (tilgjengelig for søkere fra hele landet)
    NAV fylke
    NAV kommunalt
    Politidirektoratet
    Regionale helseforetak
    Sametinget
    Skattefunn
    VRI – fylkeskommune/forskningsrådet

     

    Forstå offentlig sektor

    De fleste sosiale entreprenører har en tilknytning til offentlig sektor, ved at det er kunden din og/eller problemeier for utfordringen du løser. Det er da viktig at du forstår hvordan offentlig sektor er organisert og fungerer, for å kunne lykkes i markedet. Under finner du en kort introduksjon til offentlig sektor og tips til hvordan du kan gå frem i samarbeid.

    Innovasjon i offentlig sektor

    De fleste er enige om at vi har et stort uforløst potensiale knyttet til offentlig-privat innovasjonssamarbeid. Årsakene til dette er mange og komplekse. Mulighetene som i dag finnes i anskaffelsesregelverket (bl.a. den nye prosedyren Innovasjonspartnerskap) tilsier at utfordringene ikke ligger på den juridiske siden lenger. Det finnes imidlertid mange gode eksempler på innovasjonssamarbeid mellom offentlig og privat sektor, spesielt innen helse. Les eksempler på dette.

    Det offentliges behov er ofte tverrgående og har flere eiere, mens de offentlige budsjettene og oppgavene er organisert i siloer. Utfordringene ligger derfor ofte i det offentliges evne til å omfavne innovasjon og utfordre på tvers av siloer ‐ organisasjonsmessige og faglige. I tillegg premieres ikke alltid innovasjon eller risikovilje i offentlig sektor, og det mangler incentiver og kompetanse knyttet til innovasjonsarbeid.

    Alle statlige offentlige aktører er styrt av oppdragsbrev, som så brytes ned til delmål med tilhørende budsjetter, som regel basert på kalenderår. Kommuner styres gjennom sine fireårige kommuneplaner, som revideres årlig og danner grunnlag for økonomiske budsjetter. For deg som sosial entreprenør, kan det derfor være utfordrende å få gjennomslag for forslag til forbedringer eller nye tjenester som ikke treffer konkret definerte mål i offentlig sektor. Det kan også være utfordrende å selge inn nye løsninger til offentlige aktører dersom kostnadene ikke oppstår i samme enhet som gevinstene. Er det vanskelig å få til dialog på tvers med den ansvarlige for henholdsvis økte kostnader og besparelser, bør du spørre deg om du finner en med ansvar for helheten høyere opp i organisasjonen.

    Samtidig som det offentlige har behov for å styrke sin innovasjonskompetanse, må også ideelle organisasjoner, kommersielle aktører og sosiale entreprenører lære seg hvordan det offentlige markedet fungerer, og sørge for å sikre seg god innsikt i de offentlige behovene slik at man er i stand til å frembringe gode løsninger som treffer. Regjeringens dokument “Veier til samarbeid” trygger offentlige aktører i sin invitasjon til samarbeid med sosiale entreprenører. Derfor er denne veiviseren også nyttig lesning for deg som sosial entreprenør.

    En annen utfordring du kan møte er at du får gjennomslag for uttesting, kanskje til og med betaling for en pilot, men likevel må begynne salgsjobben på nytt etterpå. Veien kan synes helt lukket både for videre leveranser i samme enhet som den vellykkede piloten, eller leveranser til andre enheter som har samme behov. Disse mekanismene bør du være forberedt på, slik at du kan planlegge for flere trinn. Hva skjer etter det avtalte samarbeidet? Har den offentlige virksomheten ambisjoner om et kjøp og hvordan skal dette gjøres i tråd med anskaffelsesregelverket? Hvem har mandat til å løfte det videre? Hvordan kan du bruke erfaringen som en referanse, eller spredning av kunnskap? Det er vel investert tid å sjekke hvilke ledere på den offentlige siden av bordet som har tradisjon for å utfordre både oppover i organisasjonen og til siden for å få med andre involverte enheter.

    Når kunde og bruker ikke er den samme

    Mange sosiale entreprenører baserer sin forretningsmodell på et skille mellom bruker og kunde. Kun unntaksvis er målgruppen for den sosiale entreprenørskapsbedriften den som betaler hele regningen. Den sosiale entreprenøren må navigere i en kompleks kontekst, med behov for å forstå offentlig organisering, forvaltning og anskaffelser. Denne tosidigheten er imidlertid i økende grad vanlig også i tradisjonelle forretningsmodeller. Google-brukere betaler ikke for tjenesten, det gjør annonsører. Elbiler lader gratis på en rekke hoteller fordi Tesla investerer i ladestasjoner og hotelleieren betaler for strømmen. Som sosial entreprenør kan du hente inspirasjon fra stadig flere kommersielle virksomheter, og forretningsmodellen er deres felles utfordring.

    Offentlige budsjettprosesser

    De fleste offentlige virksomheter har midler bundet opp til drift, og lite til utvikling eller uttesting av nye, bedre løsninger. Spør konkret for å avklare mulighetsrom. Der hvor mulighetsrommet er lite, spør om når planer skal legges for neste budsjettperiode. Gode offentlige ledere ønsker å lytte til innovatører som kan vise til  effekt av nye løsninger. Klarer du å bli en del av slike lederes planer innenfor regelverket av innovative offentlige anskaffelser, har du en realistisk vei videre. Den kan imidlertid ta lenger tid enn du er forberedt på, og her ligger en av de største utfordringene for alle gründere: Hvordan overleve på kort sikt mens du samtidig jobber for å utvikle en mer ambisiøs forretningsmodell.

    Offentlige anskaffelser

    Offentlige anskaffelser er underlagt et regelverk med en rekke formalkrav (terskelverdier for forenklede innkjøpsprosesser, utlysning av anbudskonkurranser, krav til åpenhet om beslutningskriterier, krav til leverandøren, varsling og ankefrist osv). Mer informasjon om dette finner du på Anskaffelser.no. Generelt opplever gründerbedrifter at det er krevende å delta i anbudskonkurranser blant annet på grunn av krav til historiske regnskapstall. Samarbeid med mer etablerte bedrifter kan derfor være en strategi. Særlig ber vi deg gjøre deg kjent med mulighetene knyttet opp til “innovative anskaffelser”. Her gis det mulighet for å være i dialog med innkjøper forut for utlysning av anbudskonkurransen.
    Innovasjon Norge har egne virkemidler for 

     

     

    Måling av sosiale resultater

    Gründere i alle sektorer bør forankre sin virksomhet i noe som er større enn virksomheten selv. Evnen til å beskrive hvorfor bør være vel så fremtredende som hvordan. For sosiale entreprenører er FNs bærekraftsmål en god forankring.

    Hva skal måles og hvorfor?

    Like viktig som å måle utvikling i økonomiske resultater, er måling av sosiale resultater. Slik måling må være tilpasset effekten du søker å oppnå: Hva slags samfunnsproblem løser du? Hvem er målgruppen? Hvordan skal din løsning få til en endring hos målgruppen, og hvordan kan du vise dette? Måling er nødvendig for å vite om det du gjør gir de sosiale resultatene og effektene du ønsker, og vil være viktig i dialogen både med kunder og samarbeidspartnere. I tillegg kan det være et viktig styringsverktøy for å sikre at du klarer å styre virksomheten din etter både økonomiske og sosiale mål.

    Økonomiske resultater rapporterer du gjennom regnskapet, mens de sosiale resultatene finnes det ingen standard for. Måling av sosiale resultater kan derfor være krevende. Årsakssammenhengen mellom tiltak og effekt er sjelden entydig. Det kan være vanskelig å skille ut påvirkningen fra eget tiltak, og andre faktorer. Å måle effekten av tiltak krever derfor tid og kompetanse. Noen metoder finnes for å gjøre dette på en systematisk måte, og fagfeltet er under utvikling. I Veier til samarbeid, kan du lese mer om noen metoder som er i bruk i dag og se eksempler på hvordan andre sosiale entreprenører måler sosiale resultater.

    SoImpact er et verktøy som er utviklet av SoCentral for å velge ut/identifisere indikatorer og måle resultater, virkninger og effekter av innsats for samfunnsinnovasjon. Social Value UK har også laget en guide for sosiale entreprenører, som du finner her: http://www.socialvalueuk.org/maximise-impact-guide-social-entrepreneurs/

     

    Nettverk

    For deg som sosial entreprenør kan det være smart å sjekke ut disse:

    Coworking, nettverk, kompetanse

    • Impact Hub Bergen - Coworking and office space
    • FERD - Investor og kompetansebygger
    • SoCentral (Oslo) - Nordisk inkubator for samfunnsinnovasjon
    • Tøyen Unlimited (Oslo) - Nabolagsinkubator for sosiale entreprenører
    • Ashoka - Globalt nettverk for sosiale entreprenører
    • Prospera - Probono konsulenttjenester for sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner
    • Reach for Change - Global organisasjon med lokal Inkubator for sosiale entreprenører i tidlig fase (fokus; barn og unge)
    • Samfunnssentralen (Stavanger) - TDVens satsing for sosiale entreprenører

    Der det ikke finnes spesielle fellesskap som er rettet inn mot sosiale entreprenører, anbefaler vi deg å finne et generelt tilbud (næringshager, kontorfellesskap/co-working space el.l.).

    Akseleratorprogram

    Forskning/Utdanning

    Studie i sosialt entreprenørskap, Senter for entreprenørskap, UIO
    Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon, Høyskolen i Sørsøst-Norge