Nytt EU-forslag: – Ikke ta gassen av bærekraftsarbeidet

Det sier fagansvarlig for bærekraftsrapportering Eli Bleie Munkelien i Innovasjon Norge. Hun peker på at EUs Green Deal ligger fast og det samme gjelder næringslivets og verdens behov for omstilling, risikoreduksjon og innovasjon.

– Selv om EU skulle lempe på regelverket for bærekraftsrapportering har det ingen påvirkning på miljø- og klimamålene EU og verden har forpliktet seg til. Bærekraft vil fortsatt være konkurransekraft i framtida. Det er likevel viktig å følge med på endringsforslagene og de effektene det vil få for hvert enkelt selskap, sier Munkelien.

Den mye omtalte Draghi-rapporten pekte på at EU må øke regionens konkurransekraft blant annet overfor USA og Kina. Sentrale grep er lavere energipriser, mobilisering av offentlige og private investeringer og reduksjon i unødvendig byråkrati.

Nylig foreslo EU-kommisjonen derfor å kutte i antallet bedrifter som rammes av CSRD-reglene, et regelverk som krever at store selskaper i EU og EØS rapporterer mer detaljert om bærekraft, miljøpåvirkning, sosiale forhold og styring (ESG).Ifølge forslaget er det kun selskaper med mer enn 1000 ansatte og som enten har omsetning på mer enn 50 millioner euro eller balanse på mer enn 25 millioner euro, som må rapportere i henhold til CSRD. Det anslås at 80 % færre selskaper i EU og EØS være rapporteringspliktige.

Kommisjonen foreslår også regelverksendringer knyttet til aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og taksonomiregelverket. Alt med mål om å forenkle rapporteringskrav og regelverk. 

Kritikere er bekymret for at dette vil kunne svekke miljø- og klimaarbeidet og gjøre europeisk næringsliv mindre transparent.

– Næringslivet er generelt positive til forenkling og konsolidering av EUs regelverk på bærekraft, men mange ser sin konkurransekraft nært knyttet til bærekraftsarbeidet. Vår anbefaling er å benytte tiden godt til å sikre at rapportering er et styringsverktøy som bidrar til kontroll på risiko, implementering av strategi og forsterkning av innovasjon i forretningsmodell og løsninger, sier Munkelien.

Hun understreker også at ingenting foreløpig er vedtatt, og at konklusjonene ikke er ventet før mot slutten av året.

– Det er derfor viktig at de som i dag omfattes av rapporteringskravene fortsetter sitt arbeid. Gjerne ved å benytte frivillig bærekraftsstandard for små og mellomstore selskaper som seiler opp som den nye felles rapporteringsstandarden. For de som uansett ikke omfattes av regelverket før regnskapsåret 2025, kan man anta at de vil få et justert regelverk å forholde seg til, sier Munkelien.

For norske selskaper er det også viktig å huske på at kravet om bærekraftsrapportering i regnskapsloven og åpenhetsloven står ved lag.

Synes du bærekraftsrapportering er vanskelig? Da bør du sjekke ut vårt onlinekurs.

Du kan også ta kontakt med en av våre bærekraftkontakter på ett av våre regionkontorer.