Hopp til hovedinnhold

Sosiale entreprenører

Kvinner med innvandrerbakgrunn som syrFoto: Ingar Sørensen
Innvandrerkvinner som syr
Har du ambisjoner om å bruke entreprenørskap til å løse sosiale utfordringer? Vi har laget en guide med svar på spørsmål innen sosialt entreprenørskap.

Det er mye innovasjon blant sosiale entreprenører, og mange av de er flinke til å ta i bruk Innovasjon Norges tjenester.

Valg av organisasjonsform

Valg av organisasjonsform har betydning for ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter, samt hvilken frihet du har til å disponere over foretakets eiendeler. I tillegg har valg av organisasjonsform innvirkning på dine muligheter for finansiering, og hvordan du oppfattes i markedet og av potensielle samarbeidspartnere.

Enkelte land har en egen organisasjonsform for sosiale virksomheter. Det har vi ikke i Norge. På Altinn finner du utfyllende informasjon om organisasjonsformene som EPF (Enkeltpersonforetak), AS (Aksjeselskap), FLI (Forening, lag, innretning), STI (Stiftelse), SA (Samvirke), ANS (Ansvarlig selskap) og DA (Selskap med delt ansvar).

Du finner også en nyttig video om temaet her.

Det kan også være nyttig å få juridisk veiledning. Førstelinjetjenesten i kommunen der du bor kan være en kilde til mulige tjenesteleverandører:

Nettverk og oppstartsmiljø

Muligheter for finansiering

Skal du overleve i markedet, er du avhengig av å selge produktet eller tjenesten din. Kunder er din viktigste inntektskilde. Skal du bygge en varig løsning som skaper verdi i samfunnet, trenger du å utvikle en økonomisk bærekraftig modell. Mange gründere trenger likevel ekstern finansiering både til å starte og skalere virksomheten sin. Hvordan du kan skaffe finansiering avhenger av hvilken fase du er i, hvilke problem du løser, hvilke ambisjoner du har og hvilken organisasjonsform du velger.

Vi tilbyr både tilskudd og lån for å finansiere oppstarten.

I tillegg til dette kan det finnes andre finansieringsmuligheter for sosiale entreprenører, spesielt i en tidlig fase. Dette kan være private fond, stiftelser, legater, filantroper, banker og andre private aktører.

Mange stiftelser og legater gir støtte i form av gaver, til foreninger eller ideelle AS som jobber med å løse utfordringer i samfunnet. Disse giverne stiller ofte krav til hvilken organisasjonsform du har, og hva du kan bruke pengene til. Mange ønsker for eksempel ikke å støtte drift eller administrasjon, men ønsker å bidra til innkjøp av fysiske ting eller gjennomføring av konkrete aktiviteter.

I tillegg finnes det flere finansieringsmuligheter dersom du utvikler en løsning hvor offentlig sektor er problemeier eller kunde. Det kan være offentlige aktører som departement, direktorat, fylkeskommune, kommune og virkemiddelaktører.

Forstå offentlig sektor

De fleste sosiale entreprenører har en tilknytning til offentlig sektor, ved at det er kunden din og/eller problemeier for utfordringen du løser. Det er da viktig at du forstår hvordan offentlig sektor er organisert og fungerer, for å kunne lykkes i markedet.

Innovasjon i offentlig sektor

De fleste er enige om at vi har et stort uforløst potensiale knyttet til offentlig-privat innovasjonssamarbeid. Det finnes imidlertid mange gode eksempler på innovasjonssamarbeid mellom offentlig og privat sektor, spesielt innen helse.

Samtidig som det offentlige har behov for å styrke sin innovasjonskompetanse, må også ideelle organisasjoner, kommersielle aktører og sosiale entreprenører lære seg hvordan det offentlige markedet fungerer, og sørge for å sikre seg god innsikt i de offentlige behovene slik at man er i stand til å frembringe gode løsninger som treffer. Regjeringens dokument Veier til samarbeid trygger offentlige aktører i sin invitasjon til samarbeid med sosiale entreprenører.

Når kunde og bruker ikke er den samme

Mange sosiale entreprenører baserer sin forretningsmodell på et skille mellom bruker og kunde. Kun unntaksvis er målgruppen for den sosiale entreprenørskapsbedriften den som betaler hele regningen. Den sosiale entreprenøren må navigere i en kompleks kontekst, med behov for å forstå offentlig organisering, forvaltning og anskaffelser. Denne tosidigheten er imidlertid i økende grad vanlig også i tradisjonelle forretningsmodeller.

Offentlige budsjettprosesser

De fleste offentlige virksomheter har midler bundet opp til drift, og lite til utvikling eller uttesting av nye og bedre løsninger. Der hvor mulighetsrommet er lite, spør om når planer skal legges for neste budsjettperiode. Gode offentlige ledere ønsker å lytte til innovatører som kan vise til effekt av nye løsninger. Klarer du å bli en del av slike lederes planer innenfor regelverket av innovative offentlige anskaffelser, har du en realistisk vei videre.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser er underlagt et regelverk med en rekke krav som du finner mer informasjon om på anskaffelser.no. Generelt opplever gründerbedrifter at det er krevende å delta i anbudskonkurranser, blant annet på grunn av krav til historiske regnskapstall. Å samarbeide med etablerte bedrifter kan derfor være en strategi.

Innovasjon Norge har vært med på å lage en juridisk veileder som hjelper offentlige oppdragsgivere i møte med sosiale entreprenører. Les veileder for kjøp av tjenester fra sosiale entreprenører.

Innovasjon Norge har eget virkemiddel for Innovasjonskontrakter.

Måling av sosiale resultater

Like viktig som å måle utvikling i økonomiske resultater, er måling av sosiale resultater. For sosiale entreprenører er FNs bærekraftmål en god forankring. Det betyr mye i dialogen med kunder og samarbeidspartnere. I tillegg kan det være et viktig styringsverktøy for å sikre at du klarer å styre virksomheten din etter både økonomiske og sosiale mål.

Økonomiske resultater rapporterer du gjennom regnskapet, mens de sosiale resultatene finnes det ingen standard for. I Veier til samarbeid kan du lese mer om noen metoder som er i bruk i dag, og se eksempler på hvordan andre sosiale entreprenører måler sosiale resultater.

Publisert :
Sist oppdatert :