De lager det vi skal leve av i 2050 - men klarer det ikke alene

Norge trenger dobbelt så mange høyvekstselskaper som i dag. En krefttest, en vaskerobot og tare kan bli de neste eksportsuksessene. Slik åpner vi dørene for dem.
Menn med hjelm arbeider med en rosa ECOsubsea-konstruksjon
5000 høyvekstselskaper bygger Norge. Det er flere enn noensinne, men vi trenger dobbelt så mange.
© ECOsubsea

Verden er urolig. EU presses fra alle kanter, USA rister i verdensmarkedene, og det globale bildet endrer seg fra uke til uke. Det skaper usikkerhet også for norske bedrifter, men mange har likevel god fart.

- Det er 5000 høyvekstselskaper i Norge i dag, spredt over hele landet og i alle fylker. Det er flere enn noensinne, og de bidrar betydelig til landets verdiskaping, sier Eva Camerer, vår divisjonsdirektør for eksport og Invest in Norway.

Innovative bedrifter skal opprettholde velferden

Men Norge har også egne utfordringer, som en aldrende befolkning og lavere produktivitetsvekst enn land vi konkurrerer med. Legg til et næringsliv som må fornyes for å nå klimamålene for 2030 – samtidig som Norges mest lønnsomme næring, olje og gass, skal erstattes.

«Norge trenger 10 000 høyvekstselskaper, altså dobbelt så mange som i dag, for å opprettholde velferden og bærekraftig vekst.»

— Eva Camerer, eksportdirektør i Innovasjon Norge

- For å møte dette er vi helt avhengige av et større mangfold av innovative bedrifter som skaper nye produkter og tjenester. Bedrifter som utvikler og bruker ny teknologi, og som når internasjonale markeder.

Portrett av Eva Camerer
Eva Camerer er eksportdirektør i Innovasjon Norge.
© Astrid Waller

Folk flest bor i utlandet

Eksportdirektøren understreker at Norge har et fantastisk utgangspunkt,  med bedrifter som allerede er verdensledende innen blant annet energi, maritim industri, havbruk, helse, forsvarsteknologi og sirkulær- og bioøkonomi.

Men flere må ut i verden. Da er det ikke nok med gode ideer. Løsningene må både utvikles, tas i bruk og skaleres opp.

«Du må tenke stort – tidlig. Og skal du lykkes som vekstselskap i et lite land, må du tenke internasjonalt fra dag én. For folk flest, og kunder flest, bor i utlandet. Da er det godt å ha eksperter i inn- og utland som står tilgjengelig for deg.»

— Eva Camerer, eksportdirektør i Innovasjon Norge

Gjennom finansiering, rådgivning og nettverk hjelper vi bedrifter med å realisere potensialet sitt, både her hjemme og internasjonalt.

- Vi er bedriftenes døråpner og bidrar til å utløse mer kapital, fastslår hun.

Gir avkastning for Norge på sikt

Krevende tider gjør imidlertid at det er blitt vanskeligere for norske gründere å hente sine første investeringer.

- Det gjør behovet større for tålmodig - og risikovillig - privat kapital. Derfor er det så viktig at det offentlige kan være med på å dele risikoen. Vi har nå mulighet til å gi større lån enn tidligere, og har nye avtaler med EU som gir oss mer muskler finansielt.

Det vil gi avkastning for Norge på sikt: For det som i dag er risikofylt, er det vi i 2050 skal leve av, påpeker eksportdirektøren.

- Byggingen av Norge pågår fortsatt, og vi skal gi kraft til løsningene og næringslivet som ennå ikke finnes.

Camerer poengterer at innovasjonsbyråer, som finnes i en rekke land, spiller en avgjørende rolle i å fremme økonomisk vekst, bærekraftig utvikling og konkurranseevne.

- Innovasjonsbyråer er katalysatorer for nyskaping. Gjennom å støtte bedriftene som tar risiko for å utvikle nye ideer, produkter og tjenester, sørger vi for at innovative løsninger kan nå markedet.

Austevoll-robot vasker verdens skip

Det kan gründer Tor Østervold nikke bekreftende til. Fra Austevoll seiler bedriften hans ECOsubsea inn på verdensmarkedene med sin unike vaskerobot for skip.

- Innovasjon Norge har vært med oss fra dag én, og er avgjørende for at vi er der vi er i dag. Gjennom tilskuddene, lånene og rådgivningen deres har vi kunnet ta større og raskere steg, fastslår Østervold.

Vaskeroboten de har utviklet fjerner begroing, altså organismene som vokser på skrog, på en raskere, tryggere og mer miljøvennlig måte. Et rent skrog gir mindre friksjon, noe som sparer store mengder drivstoff, og dermed CO2-utslipp og kostnader. ECOsubseas løsning hindrer også spredning av invaderende fremmedarter, giftstoffer og mikroplast.

Vaskerobotoen har lagt til inntil et stort skip
I dag bruker en dykker 40 timer på å vaske skroget på et stort skip. ECOsubeas "Pink Panther" skal gjøre det ti ganger raskere.
© ECOsubsea

Holder eierskapet i Norge

Våre mange finansieringsmuligheter har vært avgjørende for at de til nå har levert løsningen sin til 1500 skip verden over og spart 4 millioner tonn CO2-utslipp. Nå planlegger de å bygge 30 nye vaskestasjoner globalt, noe som vil kunne spare verden for 50 millioner tonn CO2. Det tilsvarer Norges årlige utslipp.

«Når du utvikler en bedrift, kan det gå lang tid før du kvalifiserer for banklån. Da er alternativet å hente egenkapital, ofte fra utlandet. Fordi vi har fått tilskudd og risikolån fra Innovasjon Norge, har vi kunnet beholde mer eierskap i Norge.»

— Tor Østervold, gründer av ECOsubsea

Han peker også på at finansieringen fra oss har vært utløsende for matchende kapital, enten fra profesjonelle investorer eller bank.

Portrettbilde av Tor Østervold
MARITIM GRÜNDER: Tor Østervold i ECOsubsea.
© ECOsubsea

Gründeren trekker også fram støtten fra våre konterer i utlandet.

- Nettverket de gir deg tilgang til, gjør at du kan komme ut i det globale markedet mye raskere enn du ville klart på egen hånd. Det har spart oss for mye tid og penger, og vært helt avgjørende for oss, sier gründeren, og legger til:

- At Innovasjon Norge har rådgivere både lokalt og globalt, er uhyre verdifullt for selskaper som skal ut i den store verden.

Tare som framtidens råvare

I Trondheim gjør gründerbedriften Seaweed Solution seg klare for vekst med et annet produkt som vil bidra til en mer bærekraftig framtid: tare.

I en verden som skriker etter bærekraftige råvarer, kan den brune algen bli en viktig løsning. Tare kan nemlig erstatte miljøskadelige komponenter i alt fra matvarer og fôr, til plastposer og drivstoff. Den binder også CO2, og bidrar til å rense sjøen for både nitrogen og fosfat.

Ung kvinne med Seaweed Solutions-genser inne på et lager
Maren Sæther er bioteknolog og ansvarlig for forretningsutvikling og innovasjon i Seaweed Solutions.
© Seaweed Solutions
Gyllent tang som henger i tau over vannet
Som "havets grønnsak" kan tare bli sentrum for en stor og lønnsom næring langs norskekysten i årene som kommer.
© Seaweed Solutions

- Tare er en av verdens største fornybare og bærekraftige biomasser, som kun lever av sollys og næringsstoffer som finnes i naturlig sjøvann, forklarer Sæther.

Bionova-midler får fart på utviklingen

I Asia har tareproduksjon i årevis vært milliardindustri. Nå er planten spådd å seile opp som en stor grønn næring i Europa – med Seaweed Solutions som Norges tarepioner. Etter flere års forskning og utvikling har de fått kontroll på hele verdikjeden, med frø- og setteplanteproduksjon i Trondheim og tareoppdrett på Frøya.

Nå satser de stort på produksjon av tarefrø -med avgjørende støtte fra Bionova, vår satsning på bioøkonomi.

«Støtten vi har mottatt fra Innovasjon Norge gjør det mulig for oss å kunne utvikle nye, mekaniserte metoder. Det er helt nødvendig for å oppskalere til det som kan bli en ny og lønnsom næring langs kysten vår.»

— Maren Sæther, ansvarlig for forretningsutvikling og innovasjon i Seaweed Solutions

Utvikler banebrytende krefttest

I Oslo står Anette Weyergang og hennes kolleger i Rab Diagnostics klare for å ta av i det kommersielle løpet. Selskapet så dagens lys sommeren 2023, etter at Weyergangs forskningsgruppe på Radiumhospitalet gjorde en viktig oppdagelse, og innså at de måtte utvikle ideen selv for å sikre at den kom pasientene til nytte.

Selskapet utvikler diagnostiske tester som skal forutsi hvorvidt kreftpasienter vil respondere på avanserte målrettede kreftbehandlinger. Med patentert teknologi, tett samarbeid med farmasøytisk industri, og et dedikert og erfarent team har selskapet som mål å sørge for at hver enkelt pasient får legemiddel tilpasset sin kreftsykdom. Selskapet jobber nå med å hente inn investorkapital for å kunne ta neste steg.

- Det å starte opp er både vanskelig og risikofylt. At det offentlige virkemiddelapparatet følger deg opp og støtter deg, er både viktig og gir en god følelse av backup, konstaterer hun.

En kvinne presenterer på en scene
Anette Weyergang og Rab Diagnostics løser et stort problem. Her fra da de vant pitchekonkurransen under DNB NXT 2024.
© DNB

Avgjørende for investorkapital

Rab Diagnostics er en del av Oslo Cancer Cluster, klyngeprogrammet som blant annet vi står bak. Det har gitt dem verdifull drahjelp når de har tatt steget fra forskning til forretning.

- Innovasjon Norge satte også opp et møte tidlig etter at vi hadde etablert selskapet, hvor de fortalte oss om hvilke muligheter vi hadde for å søke virkemidler, forteller Weyergang.

Det resulterte i oppstartsmidler som var avgjørende for å kunne reise på møter for å komme i kontakt med potensielle investorer. Vi hjalp også Rab Diagnostics da de søkte på EU-midler fra European Innovation Council (EIC) - som resulterte i kvalitetsstempelet "Seal of Excellence".

- Innovasjon Norge hadde både kurs før vi skrev søknaden, og ga oss muligheten til å bli trent av en "pitcheguru" - som var fantastisk. De hadde også kalt inn investorer som drillet oss. Det gjorde at vi følte oss svært godt forberedt da vi gikk inn i EIC-intervjuet.

Norge trenger at flere tar steget og bygger innovative bedrifter. Selv om Weyergang ikke legger skjul på at det krever hardt arbeid, forteller hun at hun har følt seg heiet fram hele veien. Gründeren brenner for at flere skal gripe mulighetene som dukker opp i forskning, for å skape ny næring.

- Jeg mener det er utrolig viktig at forskingen er fri og ikke bundet av direkte nytte. Det er da man gjør de største oppdagelsene. Samtidig ønsker jeg at flere forskere skal ha et innovasjonsøye på resultatene sine, ta seg tid til å utforske mulighetene for kommersialisering og tørre å hoppe i det dersom muligheten byr seg.