EU-millioner til norske ideer åpner døren til det europeiske markedet
Europa er ikke bare Norges nærmeste nabo – det er også vårt viktigste marked. Hele 70 prosent av norsk eksport går til Europa, og EU-samarbeid åpner dører for norske bedrifter som ønsker vekst, innovasjon og internasjonalisering.
«EU er et attraktivt mulighetsrom for norsk næringsliv. Her kan bedrifter skaffe seg nettverk, markedsadgang og kompetanse, samtidig som de får finansiell støtte til å utvikle forretningen og løsningene sine.»
Millioner til klimavennlig skipsfart
Ett eksempel på norsk suksess er Maritime CleanTech. Med norsk maritim industri i verdensklasse har de posisjonert seg som en sentral aktør i EUs grønne omstilling.
Nylig sikret de 90 millioner kroner i støtte fra EU til STEESMAT-prosjektet, som utvikler banebrytende kraftsystemer for morgendagens utslippsfrie skip. Den innovative teknologien kan potensielt kutte skipenes utslipp med opptil 40 prosent.
– Vi jobber for å nå et overordnet mål for Norge: Vi skal være en grønn, maritim stormakt. Bare de siste årene har Maritime CleanTech hentet over 1,5 milliarder kroner til risikoavlastning og grønn maritim utvikling gjennom EU-prosjekter, forteller Ada M. Jakobsen, administrerende direktør i Maritime CleanTech.
STEESMAT-prosjektet er en del av Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på hele 95,5 milliarder euro.
Les mer om Maritime CleanTech: Norsk maritim innovasjonskraft sikrer 90 millioner i EU-støtte
Muligheter i hele Europa – og utenfor
Det er imidlertid ikke bare finansieringen som er attraktiv for norske bedrifter. For mange gir deltakelsen langt større verdier på andre områder.
Dette er også erfaringen til Cobuilder, som jobber med standardisering og digitalisering i byggenæringen. I likhet med et annet norsk selskap, Kezzler, deltar Cobuilder i CIRPASS-2-prosjektet.
Der utvikler de digitale produktpass (DPP) som vil revolusjonere måten vi sporer produkter på – en viktig brikke i EUs grønne skifte, for å kunne dokumentere produkters bærekraft og bidra til sirkulærøkonomi.
«Når vi deltar i prosjekter som CIRPASS-2, åpner det opp muligheter i hele Europa og utenfor. Vi har for eksempel blitt kontaktet av canadiske aktører som nå ønsker å handle mer med Europa.»
– Gjennom slike EU-prosjekter får man ikke bare finansiering, men også tilgang til et stort og viktig nettverk som kan skape samarbeid langt utover prosjektets levetid, sier han.
Les mer om bedriftene Cobuilder og Kezzler: Norske bedrifter setter standarden for EUs grønne skifte
Norsk innovasjon løser europeiske utfordringer
EU-programmene har et skarpt fokus på å løse viktige samfunnsutfordringer, spesielt knyttet til klima, miljø og bærekraft. Dette gir muligheter for norske bedrifter med innovative løsninger.
Norske GRIN har hentet inspirasjon fra det nordiske pantesystemet for å revolusjonere hvordan blant annet medisinske produkter gjenvinnes. Gjennom EU-prosjektet DiCE (Digital Health in the Circular Economy) utvikler de smarte returløsninger for elektroniske medisinske produkter.
«EU-prosjektet har helt klart åpnet mange dører for oss. Det har vært bra finansielt, med en jevn strøm av midler til teknologiutvikling. Men det som virkelig er uvurderlig, er nettverket og markedsmulighetene vi har fått i Europa.»
– Roten til de fleste miljøproblemene våre er det lineære samfunnet. Hvis vi skal nå noen som helst miljømål, må samfunnet bli mye mer sirkulært, sier Millet.
DICE-prosjektet har et totalbudsjett på over 9,2 millioner euro, hvorav GRIN mottar nærmere 690 000 euro.
Les mer om GRIN: Norsk innovasjon løser helsesektorens miljøutfordring
Fremtidens reguleringer formes nå
En annen stor fordel med EU-prosjekter er muligheten til å påvirke fremtidens politikk og lovverk. Dette er spesielt viktig innen nye områder som digitale produktpass (DPP), hvor rammene fortsatt er under utvikling.
Kezzler har gjennom mer enn 20 år utviklet plattformer for digital sporbarhet i verdikjeder. Når de nå er aktivt involvert i standardiseringsarbeidet for digitale produktpass i Europa, får de også en unik mulighet til å påvirke utviklingen.
– Det er tett kommunikasjon mellom EU-kommisjonen og prosjektet, noe som gjør CIRPASS-2 til et av de viktigste foraene for å få dette ut i praksis. I tillegg har Kezzler to ekspertrepresentanter i den europeiske komitéen som jobber med DPP-standardene, forteller Hans Petter Hübert, direktør for strategiske initiativer i Kezzler. Han legger til:
– Dette prosjektet gir oss masse kredibilitet. Det finnes få aktører som sitter tettere på utviklingen av DPP enn oss. Det føles veldig nyttig å være så tett på den regulatoriske utviklingen, og både inspirerende og lærerikt å ha en så sentral rolle i et så stort prosjekt.
Slik kan vi hjelpe
Innovasjon Norge spiller en nøkkelrolle i å hjelpe norske bedrifter med å ta del i europeiske prosjekter og muligheter.
«Vi hjelper bedriftene med å finne konkrete utlysninger i arbeidsprogrammene og kobler dem med relevante partnere og konsortier. For mange handler det om å finne riktig utlysning, og å bli koblet med riktige samarbeidspartnere.»
Våre kontorer i hele Europa kan bistå med praktisk hjelp og markedstilgang. For flere klynger, inkludert Maritime CleanTech, kan vi finansiere dedikerte EU-rådgivere som jobber utelukkende med EU-utlysninger.
– Det er mange som ikke kjenner til mulighetene som ligger i EU-samarbeid. Det vi ser er at bedrifter som starter med EU-prosjekter sjelden slutter med det, fordi alle får så mye merverdi, sier Langslet.
Veien videre for norske bedrifter
For bedrifter som vurderer å delta i EU-prosjekter, er det viktig at prosjektet passer inn i bedriftens overordnede strategi og forretningsmål.
– Har bedriften en løsning eller et produkt som kan løse problemer i internasjonal skala? Har de ønske om å vokse i det europeiske markedet, og har de behov for nettverk, samarbeidspartnere eller tilgang til kapital? Dette er spørsmål som er viktige å avklare, sier hun, og kommer med en en oppfordring til norske bedrifter:
– EU samler mange aktører på tvers av land, næringer og tematikk. Det gir en unik mulighet til å samarbeide med aktører man ellers ikke ville møtt, og oppnå resultater man ikke ville klart alene. Samtidig bidrar man til å løse viktige samfunnsutfordringer – en vinn-vinn-situasjon for både bedriftene og Europa.