Krav og reguleringer for omstilling

Bærekraftsdirektivet CSRD og EUs taksonomi, to rammeverk som gir selskaper av en viss størrelse opplysningsplikt, er eksempler på krav og reguleringer som treffer norske selskaper.

I tillegg er det en rekke direktiv og forordninger som skal stimulerer til økt sirkularitet, lavere utslipp, energieffektivisering og økt andel fornybar energi. Eksempler på dette er kvotemarkedet, som er en markedsmekanisme for prising av klimagassutslipp, og innføring av EUs karbontoll.

I tillegg til å forstå hvilke krav og reguleringer som treffer bedriften direkte, er det viktig å forstå ringvirkningene i markedet og verdikjeden man er en del av:

• Hva vil kreves av sporbarhet og dokumentasjon?
• Hvilke endringer burde man gjøre i forretningsmodellen?
• Hvordan vil bærekraft kunne bli et konkurransefortrinn om 2, 5 og 10 år?

Vi kan hjelpe deg med å navigere i krav og reguleringer som treffer norske selskap.

Globale avtaler ligger til grunn når det stilles nye krav og forventninger til bedriftene om å rapportere på hvordan de påvirker klima, natur, mennesker, samfunn og miljø.

Rapportering bidrar til mer åpenhet om bedriftenes påvirkning, noe som også i økende grad blir etterspurt av kunder, ansatte og samarbeidspartnere. Vi kan hjelpe bedrifter som møter økt etterspørsel etter informasjon knyttet til bærekraft, og som ønsker å bruke bærekraftsrapportering for å løfte bærekraft opp til et mer strategisk nivå i bedriften.