Prosess- og organisasjonsinnovasjon
Prosess- og organisasjonsinnovasjon henger ofte tett sammen, og det vil være mulig å støtte begge deler som elementer i ett og samme prosjekt.
- Prosessinnovasjon er implementering (innføring) av produksjonsprosesser og distribusjonsmetoder som åpenbart skiller seg fra bedriftens tidligere prosesser og metoder. Dette omfatter kostnader knyttet til vesentlige endringer i teknologi, utstyr og programvare.
- Organisasjonsinnovasjon handler om innovasjon i bedriftens forretningsmodell, arbeidsprosesser eller samarbeidsformer.
Det er ofte slik at bedrifter som har gjennomført et utviklingsprosjekt, for eksempel å utvikle et nytt produkt, må tilpasse virksomhetens øvrige systemer til produksjonen av dette produktet. Før bedriften kan lansere produktet i markedet, må de ha på plass ny organisering eller produksjonsprosess. Det er kritisk for å lykkes med lanseringen av et nytt produkt, og er ofte kostbart og krevende for bedriften. Slike tilpasninger kan defineres som prosess- og organisasjonsinnovasjon.
Hva omfattes?
Aktivitetene som omfattes er knyttet til en ny forretningsmodell. Dette kan ha sin opprinnelse i lansering av et nytt produkt eller tjeneste, eller som følge av omlegging til mer miljøvennlige produksjonsmetoder.
Vi kan finansiere prosess- og organisasjonsinnovasjon når det er viktig for å styrke bedriftens konkurransekraft. Prosjektet må være et betydelig løft for bedriften, og vi må unngå å bidra til uheldig konkurransevridning mellom norske bedrifter.
Prosess- og organisasjonsinnovasjon er særlig viktig for å lykkes med omlegging til mer miljøvennlig drift, for eksempel fra en lineær til en sirkulær forretningsmodell. En slik omlegging vil påvirke store deler av virksomheten, og det er derfor nødvendig å gjennomføre grundige avklaringer og analyser før beslutningen tas. Vesentlige endringer i dagens forretningsmodell krever produksjonsendringer, dokumentasjonsendringer og nytt kundeoppfølgingssystem, samt behov for at de ansatte får nødvendig opplæring. Aktiviteter i tilknytning til en slik miljøvennlig innovasjon i prosesser eller organisering, kan kvalifisere for tilskudd fra miljøteknologiordningen.
Hva omfattes ikke?
- Innføring av nytt utstyr uten at det er knyttet til et innovasjonsløft
- Rutinemessige forbedringsprosesser, som for eksempel LEAN
- Mindre endringer i og tilpasninger til eksisterende produksjonsprosess
- Spesialbestilte leveranser til enkeltkunder
- Innføring av nye datasystemer (SAP, CRM osv.) uten at det er en del av en prosessinnovasjon
- Investeringer i ny eller utskiftning av enkeltutstyr eller delelementer i en eksisterende produksjonsprosess
- Rene lagerstyringssystemer uten at dette er en del av en prosessinnovasjon
- Tilpasninger til endringer i priser
- Avvikling av dagens produksjon som følge av endringer i markedet
Hva kan finansieres?
Følgende poster kan inngå i godkjent støttegrunnlag:
- Egne timer/personalkostnader
- Innkjøpte tjenester som kreves for å gjennomføre innovasjonen (konsulentbistand)
- Avskrivninger på eller leie av komponenter, instrumenter og utstyr for den tiden og det omfanget det benyttes i prosjektperioden
- Kjøp av IPR-rettigheter som er nødvendig for prosjektet
Merk at finansiering av prosess- og organisasjonsinnovasjon er knyttet til GBER 29 i Statsstøtteregelverket. Det forutsetter at søker er små eller mellomstore bedrifter, kun unntaksvis store bedrifter.
Noen eksempler
En leverandørbedrift har inngått en avtale med en kunde om utvikling av et nytt system for inspeksjon og rengjøring av store vannrør.
Leverandøren utvikler teknologien, kunden skal ta den i bruk i egen virksomhet. Den nye løsningen er automatisert og skiller seg vesentlig fra dagens manuelle metode. Det innebærer at personalet hos pilotkunden må læres opp i helt nye arbeidsmetoder.
Produktutvikling og -uttesting skjer i tett samarbeid mellom partene, og både leverandørbedriften og kunden kan da søke Innovasjon Norge om dekning av sine kostnader. I første fase av prosjektet vil dette være FoU knyttet til både produkt og prosess. I andre fase, vil kunden kunne søke finansiering for sine kostnader til implementering av den nye metoden i egen virksomhet – opplæring av ansatte, utarbeidelse av manualer og rutiner, vesentlige endringer i organiseringen osv.
Et produksjonsselskap (Bedrift A) sliter med produktstøv- eller -spon som ikke kan anvendes direkte i ferdigproduktet. I dag kjøres støvet til deponi eller brukes som fyllmasse i sement eller asfalt.
En mulig løsning er at en annen bedrift (Bedrift B) bearbeider støvet slik at Bedrift A kan ta det tilbake som råstoff i sin produksjon. I så fall må Bedrift A bidra til utvikling av ny teknologi hos Bedrift B, for å sikre at råvaren får optimal kvalitet. Bedrift A må sørge for at logistikk knyttet til støv og retur av bearbeidet råstoff blir hensiktsmessig, samt at det nye råstoffet er av en slik beskaffenhet at det ikke ødelegger produksjonsutstyr når det tas inn i produksjonsprosessene igjen eller forringer kvaliteten på sluttproduktet.
Størstedelen av aktivitetene og kostnadene i dette prosjektet ligger hos Bedrift A. Bedrift B er primært en leverandør som tar imot støvet og bearbeider det på bestilling fra Bedrift A. Store deler av aktivitetene som Bedrift A gjennomfører i prosjektet, er tilpasning av ny produksjonsmetode og både interne og eksterne kostnader knyttet til dette, vil kunne inkluderes i kostnadsgrunnlaget.
Et produksjonsselskap med flere produksjonssteder, ser at de kan øke lønnsomheten sin ved å fjernstyre et lite produksjonssted fra et større i helgene. Om noe utforutsett inntreffer, stenger det lille produksjonsstedet ned på en sikker måte, og operatørene som kommer på jobb mandag morgen starter anlegget opp igjen. Denne type driftsomlegginger kan være nødvendig både for å sikre lønnsomhet, samt for å få skiftkabalen til å gå opp på mindre produksjonssteder.
Innovasjonsløftet her består i å gå over fra manuelle til automatiserte (integrerte) operasjoner. Dette krever implementering av styringssystemer, testing og opplæring av ansatte. Både implementering av styringssystemer, lisenser i prosjektperioden, opplæring og testing av systemene kan inngå i kostnadsgrunnlaget.
En innovativ bedrift som er leverandør innen olje- og gassbransjen har hovedsakelig levert på bestilling. Leveransene har i stor grad basert seg på et lavt antall produkter med høy grad av spesialisering og en relativt høy kostnadsstruktur. Maskinparken er stor, avansert og kapitalkrevende. De har i en tid forsøkt å gå mot andre markeder siden maskinene de besitter også kan brukes til å produsere deler og utstyr for et bredt landbasert industrimarked, maritim sektor og oppdrettsbransjen. Kundene de har jobbet mot i lengre tid kjøper store serier med høy grad av standardisering.
Bedriften forklarer hvorfor denne omstillingen er et vesentlig innovasjonsløft. De beskriver dessuten at bedriften må gjøre vesentlige endringer i sin arbeidsflyt, de må tilpasse produksjonsutstyret, tilpasse lager- og logistikksystemet, utvikle kvalitets- og dokumentasjonskrav, og annet. Det vil også kunne medføre opplæring av de ansatte. Innovasjon Norge kan bidra til finansiering av disse aktivitetene.
En bedrift har utviklet et nytt produkt basert på råvarer fra havet. De har nå behov for å implementere en ny produksjonsprosess for å øke volumet og lønnsomheten. For selskapet utgjør dette en helt ny prosess som det ikke finnes erfaringer fra. Selve utstyret er hyllevare, men må settes sammen på en ny måte slik at det blir relevant for sluttproduktet.
Når utstyret installeres må bedriften få på plass ulike delprosesser som tørking, pressing, inndamping, separasjon, filtrering og emballering. Til slutt vil man over en viss periode teste utstyret og lære opp ansatte. Det blir en del prøving og feiling før prosessen samlet sett er implementert og klar til ordinær produksjon.
Hele prosjektet kan defineres som innovasjon i produksjonsprosessen. Utstyret som kjøpes inn, er standard, men må settes sammen på en ny måte som passer bedriftens produkt. Selv om selve investeringen ikke omfattes av prosessinnovasjon, kan kostnadene knyttet til å sette sammen utstyret, samt omstilling og opplæring av ansatte for å ta i bruk utstyret, finjustere dette og få det til å fungere for bedriftens formål, kunne inngå i støttegrunnlaget for prosessinnovasjon og oppnå finansiering fra Innovasjon Norge.
En bedrift har i alle år blant annet produsert sugerør og engangsbestikk i plast, og vil bli berørt av EUs forbud mot slike engangsartikler som vil tre i kraft fra 2021. Produksjonsutstyret for disse artiklene er spesialdesignet for dette formålet, og bedriften får derfor store kostnader med å enten tilpasse disse maskinene til annen produksjon eller avhende dem.
Denne type endringer i markedet og bedriftens avvikling av dagens produksjon, kan ikke defineres som innovasjon og omfattes ikke av finansiering til innovasjonsprosjekter.