Høster uten hender – verdens mest automatiserte plantefabrikk er norsk

Byggingen av det nye testanlegget på Gardermoen i full sving. Fra høsten 2025 vil fabrikken etter planen produsere opptil 100 tonn fersk salat hele året gjennom, med fokus på sorter som i dag er importvarer.

Roboter skal håndtere alt fra såing til høsting, vasking og pakking – helt uten manuell håndtering. Testanlegget er et samarbeid med Coop Norge, og vil bli en ledestjerne for bransjen både i Norge og internasjonalt. Til høsten kommer de første produktene i butikk. 

Vertikal dyrking betyr at planter vokser i hyllesystemer i høyden, fremfor horisontalt som på et jorde. Men til tross for potensielt enorme bærekraftsgevinster og stor markedsinteresse, har umoden teknologi enn så lenge stått i veien for bærekraftige forretningsmodeller.

Avisomo startet som et bachelorprosjekt ved NTNU i 2018, og helt fra begynnelsen valgte gründerne å lytte til de som kan dyrking best – veksthusbønder og agronomer med praktisk erfaring fra feltet.

– Det ga oss tidlig innsikt i hva som faktisk kreves for å utvikle funksjonelle dyrkingssystemer. Derfor landet vi på å utvikle en fleksibel løsning som enkelt kan tilpasses ulike råvarer, samt integreres i eksisterende verdikjeder, forteller Harnes.

Det som skiller Avisomo fra andre aktører i markedet er deres helhetlige tilnærming, hvor automasjon og programvare utgjør en komplett "plug-and-play-løsning". Der andre systemer fortsatt krever manuell håndtering og spesialisert agronomisk kompetanse, leverer Avisomo plantefabrikker som fungerer selvstendig, med robotstyrte prosesser som overvåker og justerer vekstforholdene i sanntid.

Programvaren fungerer som hjernen i et intelligent logistikksystem og får hele produksjonen til å flyte sømløst. Siden den integreres med kundenes bestillingssystemer, blir det mulig for en enkelt innkjøpssjef for frukt og grønt å starte ny salatproduksjon med et enkelt tastetrykk fra butikken.

– Dette har aldri blitt gjort tidligere. Vi er den første aktøren i markedet som tilbyr vertikalt landbruk som en fullintegrert, industrialisert del av verdikjeden – ikke bare et dyrkingssystem, forteller Harnes.

Avisomos løsning beskrives som "no hands-farming". Siden håndteringen gjøres av roboter i sterile miljøer, hindres tilførsel og spredning av bakterier og plantesykdommer. Systemets modulære utforming bidrar også til å minimere smitterisikoen. 

– Sykdommer oppstår ikke av en enkelt bakterie, men når tilstrekkelig mange bakterier svekker immunforsvaret. Det samme gjelder for planter. Ved å korte ned vannveiene og bruke mindre moduler, reduserer vi risikoen for at bakteriene får tid og rom til å spre seg, forklarer Harnes.

Grunnlaget for Avisomos system er banebrytende planteforskning som oversettes til digitale planteoppskrifter. Disse styrer vekstforholdene med mikropresisjon, hvor hver enkelt plante følges individuelt gjennom vekstsyklusen, og systemet justerer lys, CO₂, temperatur og næring basert på datadrevne vekstmodeller. 

Tester utført av Coop har vist at Avisomos produkter kan ha opptil ti ukers holdbarhet. Dette er en markant økning fra dagens salater, og har enormt potensial hva gjelder å kutte matsvinn.

– I dag går opptil 30 prosent av importert salat tapt før den når butikkhyllene, hovedsakelig på grunn av lange forsyningskjeder. Med betydelig lenger holdbarhet kan vi redusere dette svinnet dramatisk, med positiv innvirkning på både miljø og økonomi.

Innovasjon Norge har vurdert Avisomos løsning som nyskapende og innovativ. I 2024 fikk de innvilget 18,7 millioner i tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak fra oss, i tillegg til å hente 39,5 millioner fra eksterne investorer. 

Vår finansiering har bidratt til at Avisomo kunne ta teknologien sin fra et forsøksstadium til et ferdig kommersialisert og industrialisert system.

For å brødfø en global befolkning på ti milliarder innen 2050, må matproduksjonen øke dramatisk, samtidig som miljøpåvirkningen fra jordbruket må reduseres. 

Konvensjonelt landbruk forbruker 70 prosent av verdens ferskvann, medfører skadelig gjødselavrenning og slipper ut mer klimagasser enn hele transportsektoren. Vertikale dyrkingssystemer er kjent for å bruke opptil 90 prosent mindre vann, kreve langt mindre areal, eliminere behov for sprøytemidler og redusere transportutslipp gjennom lokal produksjon. For Norge kan metoden få stor betydning. 

– Det er helt klart at vertikal, hydroponisk dyrking av planter kan bidra til å styrke Norges selvforsyningsgrad, og gi mer forutsigbare leveranser av ferskvarer for næringsmiddelindustrien, påpeker Bjørnstad.