• EN
  • Logg inn
  • EU-muligheter for norsk næringsliv

     Getty Images
    Getty Images

    EU har en rekke programmer som skal bidra til målrettet innovasjon og forskning, og flere norske bedrifter har hentet hjem betydelig støtte til satsingene sine. Innovasjon Norge er en døråpner for de som vil benytte seg av mulighetene i programmer der Norge er med.

     

    – Norge har flere komparative fortrinn som gjør at vi stiller godt med tanke på den veien EU går med sine finansieringsprogram. Vi har store muligheter og lykkes godt både på bærekraft, digital omstilling, bærekraftig matproduksjon og karbonnøytralitet, i tillegg til at vi er verdensledende på havteknologi, forteller Mathias Aguirre Havgar, som er leder for EU-teamet i Innovasjon Norge.

    Koblingen til EU gir store muligheter for norske aktører. Norge har hentet ut nærmere 15 milliarder NOK i Horisont 2020, forgjengeren til dagens Horisont Europa. Norske forskningsinstitusjoner fikk 53 prosent av prosjektmidlene, mens 29 prosent gikk til næringslivet.

    – Vi ser at ambisjonsnivået til norsk næringsliv har økt de siste årene. Det satses mer på større prosjekter som også kan gjøre det bra i et globalt marked. Det er en viktig faktor som øker vår konkurranseevne i EU, sier Havgar.

    Løse store samfunnsutfordringer

    Siden 2014 har det vært en jevn økning i midler tildelt til norske aktører. For næringslivet har et av de viktigste instrumentene i EU-programmet Horisont 2020 vært EIC Accelerator for små og mellomstore bedrifter. Dette er nå videreført til Horisont Europa (2021-2027). I fjor fikk sju norske bedrifter til sammen utdelt et rekordhøyt beløp på 500 millioner kroner fra EIC Accelerator. Dermed var Norge nest best i Europa, kun slått av Frankrike.

    - Deltakelse i disse programmene gir tilgang til både kapital, kunnskap, nettverk og marked. Det gir også norske bedrifter mulighet til å være med og bidra til å løse noen av Europas og verdens virkelig store utfordringer, fastslår Per Niederbach, direktør for divisjon entreprenørskap, vekst og eksport i Innovasjon Norge.

     

     

    Stor verdi for norske bedrifter

    En av bedriftene med gjennomslag i EIC Accelerator i 2020 var det norske IT-selskapet ONiO, som fikk tildelt hele 75 millioner kroner fra EU. Selskapet lager batteriløse databrikker som høster energi fra elektromagnetiske bølger i lufta. Målet deres er å fjerne kostbare og miljøfarlige batterier fra dagens IoT sensorikk. IoT, eller «tingenes internett», handler om fysiske objekt som kobles på internett. Disse tingene er gjerne trådløse og inneholder batterier, slik som robotstøvsuger, høyttalere eller smartklokker.

    – Å teste ut ny teknologi i en pilotfase kan være ekstremt kostnadskrevende. Derfor er det viktig at vi benytter oss av de mulighetene vi har til å hente finansiering gjennom EU. Norge er et lite land, og selv om vi har fått noen gode investormiljø, er det fremdeles utfordrende å finne risikovillig kapital. Her har vi mye å hente fra EU, sier Havgar.

    EU-støtten som ONiO mottok gjorde det mulig for bedriften å ta teknologien til markedet og gjøre selskapet klart for vekst. Også de norske selskapene Tag Sensors og Hy5 fikk tildelt finansiell støtte i 2020 gjennom det tidligere Horisont 2020-virkemiddelet Fast Track to Innovation, som rettet seg mot innovative bedrifter med løsninger som raskt kunne introduseres på markedet.

    Innovasjon Norge som døråpner

    I samarbeid med Forskningsrådet bistår Innovasjon Norge aktører innen forskning og næringsliv med å dra nytte av de mulighetene norsk næringsliv har i EU. Jobben består blant annet av å veilede norske bedrifter i søknadsprosessen, sørge for at en bedrift innfrir EUs rammevilkår, analysere mulighetene innenfor de ulike EU-programmene og gjennomgå pitchtrening i forkant av presentasjoner.

     

     

    – Hvordan vi veileder varierer, men mye av det handler om å spille ball med bedriften om forbedringer. En bedrift er ofte opptatt av hva de skal levere i kroner og ører, mens EU er mer opptatt av hva bedriften kan gjøre for samfunnet, noe som ikke alltid er intuitivt for bedriften å forstå selv, sier Havgar.

    I tillegg til at EU-programmene bidrar til å avlaste norske bedrifter for økonomisk risiko, bidrar de også til å koble norske aktører på viktige samarbeidspartnere og nye markeder. Det er avgjørende for å få til gode samarbeidsprosjekter og etablere nye verdikjeder også i utenlandske markeder.

    Gode på grønne prosjekter

    Tilskuddene og egenkapitalen Norge mottok fra EIC Accelerator i 2020 var øremerket grønne prosjekter. Det vitner om at norske bedrifter ligger langt fremme innen grønn innovasjon og omstilling.

    – Grønn og digital omstilling vil fortsette å være toneangivende for de kommende programmene og støtteordningene i EU, sier Havgar.

    EU innretter de økonomiske virkemidlene etter sine overordnede, politiske prioriteringer og mål. Det betyr at viktige, internasjonale ambisjoner som FNs bærekraftmål, Parisavtalen og EUs egen Green Deal legger føringer for hvilke prosjekter som vil motta støtte. Green Deal er EUs vekststrategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050.

    – For norske bedrifter betyr det at det blir viktig å synliggjøre samfunnsgevinster for å sikre seg støtte gjennom EU-programmer. Fordelen er at vi i Norge er gode til å ha fokus på å løse denne typen oppgaver, samtidig som vi har en lang historie med fornybar energi og et næringsliv som har jobbet med det lenge, sier han.

    EU-muligheter i 2021

    1. januar 2021 startet EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Programmet tar over for Horisont 2020 og har et anslått budsjett på 95,5 milliarder euro. Det overordnede målet er å øke europeisk konkurransekraft, sikre økonomisk vekst og løse store samfunnsutfordringer i Europa.

    For norsk næringsliv åpner det seg også nye muligheter i to store EU-programmer foruten Horisont Europa. Det ene er COSME, som har som formål å styrke konkurransekraften og bærekraften til europeiske bedrifter, samtidig som man sikrer likeverdige forhold og et åpent og konkurransedyktig indre marked. Programmet er rettet mot små og mellomstore bedrifter, klynger og entreprenører og skal bidra til å skape vekst og arbeidsplasser i Europa, blant annet ved å gi tilgang til verdens største rådgivningsnettverk, Enterprise Europe Network.

    Det andre er Digital Europe Programme (DIGITAL), som skal bidra til at spesielt små og mellomstore bedrifter kan ta del i den digitale omstillingen og utnytte potensialet i bruken av digitale løsninger. DIGITAL skal styrke Europas globale konkurranseevne, sikre Europas digitale suverenitet og bidra til å løse samfunnsutfordringer gjennom å bygge digitale kapasiteter innen (1) tungregning (HPC) (2) cloud, data og kunstig intelligens (3) cybersikkerhet (4) avanserte digitale ferdigheter og (5) bruk/anvendelse av kapasitetene utviklet under område 1-4. DIGITAL setter brukeren i sentrum og skal gagne offentlig sektor, borgere og bedrifter (spesielt SMB).