Hydrogen – mer enn en hype!

Av Ivar Singstad, Fagansvarlig for ren energi i Innovasjon Norge

Det er svært stor interesse for hydrogen om dagen. Hydrogenselskapene på Oslo børs er blant de mest omsatte på børsen og nye selskaper jobber med notering. Da tre av Norges største selskaper Yara, Aker Horizons og Statkraft annonserte samarbeidet om fossilfri ammoniakkproduksjon sist uke så sammenlignet de det med funnet av Ekofiskfeltet – Norges første oljefelt. Interessen for hydrogen gjenspeiles også i Innovasjon Norges finansieringssaker, hvor vi har gått fra å løyve 68 millioner kroner i tilskudd i 2019 til 205 millioner kroner i 2020. Så hvorfor denne store interessen?

Vi når ikke klimamålene uten hydrogen

Det enkle svaret er at hydrogen er nøkkelen til å lykkes med nullutslipp. Det er på ingen måte slik at hydrogen er den eneste løsningen. Direkte elektrifisering og batterier vil i de fleste anvendelser være rimeligere, så det som kan elektrifiseres, bør elektrifiseres. Men det er mye som ikke kan gå på batteri og her er hydrogen nøkkelen: I tungtransporten, innen maritim transport og ikke minst i industrien.

Et enormt marked

De fleste land har nå innsett dette og har ambisiøse mål med strategier og veikart for produksjon og bruk av hydrogen fremover. Det norske veikartet kommer som en del av energimeldingen i vår, men EU sin hydrogenstrategi, Tysklands hydrogenstrategi og de mange andre nasjonale strategiene danner et samlet bilde av et betydelig marked for hydrogen. Tyskland skal bruke 9 milliarder euro i årene som kommer mens Frankrike skal bruke 7 milliarder euro. Og slik fortsetter ambisjonene nedover kontinentet.

Norske fortrinn

Med ambisiøse mål blir det også stor interesse og konkurranse. Det berømte toget er virkelig i ferd med å forlate perrongen, men norsk næringsliv har noen fortrinn og posisjoner som gjør at vi er godt rustet innenfor disse områdene:

• Teknologier for produksjon og distribusjon av hydrogen: Norge har mange selskaper som er langt fremme internasjonalt når det kommer til hydrogenteknologi. De mest kjente er NEL som lager apparater for elektrolyse og fyllestasjoner, og Hexagon som produserer lagringstanker. I tillegg er det en stor mengde selskaper fra leverandørindustrien til olje og gass som ønsker å ta en posisjon på hydrogen. Det er denne verdikjeden som kan stimuleres ved at Norge i større grad blir et hjemmemarked for hydrogen.
• Anvendelse av hydrogen i transport: Maritimt er Norge langt fremme. I 2021 settes verdens første ferje i drift med flytende hydrogen på Hjelmelandsambandet i Rogaland, og det ligger an til at anbud på hurtigbåter i Vestland og Trøndelag vil være på hydrogen. Innovasjon Norges egne tall viser mer enn 30 prosjekter innen verdikjeden for maritim transport.
• Produksjon og eksport av hydrogen som energibærer, som gass, flytende eller som ammoniakk. Norge har store muligheter som eksportør av både fornybart og fossilt hydrogen. Vi har stort potensial for produksjon av fornybar energi, særlig fra havvind og fortsatt store forekomster av naturgass som kan reformeres til hydrogen med lagring av Co2 (blått hydrogen). Skal Norge fortsatt satse på energieksport er hydrogen nøkkelen.
• Hydrogen som innsatsfaktor i industrien: Med ren kraft har Norge profilert seg som verdens reneste produsent av aluminium, silisium osv. Hydrogen som innsatsfaktor gir store muligheter i produksjon av alt fra metaller til dyrefor. Dersom vi skal få mest mulig norsk verdiskapning ut av hydrogenet bør vi prioritere

Globale verdikjeder fra dag en

Skal norsk industri lykkes med å skape verdi og arbeidsplasser i hydrogen er vi avhengig av å jobbe internasjonalt fra starten. Og vi er godt i gang. Når Norsk/Canadiske Corvus etablerer produksjon av maritime brenselceller i Bergen er det i nært samarbeid med japanske Toyota. Bakteppet er EU sin ambisiøse klimapolitikk og det europeiske markedet.