• EN
  • Logg inn
  • Tilskudd til miljøteknologi

     GettyImages
    GettyImages

    Miljøteknologiordningen gir tilskudd til utvikling, pilot og demonstrasjon av ny miljøteknologi. Det gjelder innovative produkter eller prosesser som løser et miljøproblem.

    Det er store kostnader forbundet med å teste teknologi i full skala, og muligheten for avkastning på miljøteknologiprosjekter er forbundet med risiko. Gjennom denne ordningen tar det offentlige en del av risikoen for utvikling, bygging og testing av miljøteknologi.

    Tilskudd fra Innovasjon Norge må være i samsvar med statsstøtteregelverket. Regelverket krever at det ikke gis mer offentlig støtte enn det som er nødvendig for å realisere prosjektet.

    Tilskudd fra miljøteknologiordningen er et supplement til annen finansiering av prosjektet, og andelen finansiering fra Innovasjon Norge baserer seg på en samlet vurdering av bedrift og prosjekt. Tilskudd fra miljøteknologiordningen skal bidra til at prioriterte prosjekter blir gjennomført i ønsket omfang og med ønsket framdrift.

    Miljøteknologiordningen retter seg mot innovasjonsprosjekter. Et innovasjonsprosjekt har til hensikt å utvikle eller vesentlig forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. Kjernen i prosjektet er forskning- og utviklingsaktiviteter. Innovasjonsprosjekter skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft og gi varig verdiskaping i Norge. Les mer om prioriteringskriterier for alle Innovasjon Norges innovasjonstilskudd her.

    Hvem kan søke finansiering?

    Miljøteknologiordningen retter seg mot norske bedrifter i hele landet og alle bransjer. Tilskudd fra miljøteknologiordningen kan også gis til store bedrifter. Les mer om målgruppe for innovasjonsprosjekter her.

    Det legges til grunn for all finansiering fra Innovasjon Norge at bedriften ivaretar god forretningsskikk og har retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

    Hva menes med miljøteknologi?

    Ordningen retter seg mot bedrifter som kan svare godt på spørsmålet: Hvordan bidrar vårt prosjekt til å løse et miljøproblem? EUs taksonomi definerer hva som er «grønt nok» for Miljøteknologiordningen. Les mer om dette under «EUs taksonomi er viktig» lenger ned på siden.

    Miljøteknologi omfatter teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet enn det som brukes i dag, og dreier seg både om teknologi og kunnskap. Dette er en vid definisjon, som krever nærmere presisering. For å kvalifisere for finansiering fra miljøteknologiordningen, trengs en tallfestet beskrivelse av prosjektets miljøeffekt.  Det forventes at man også redegjør for eventuelle negative effekter av prosjektet.

    Miljøteknologi omfatter åpenbart løsninger rettet mot klimautfordringer, for eksempel fornybar energi eller energieffektivisering. Det omfatter utslippsfrie transportløsninger, energilaging og energisystem – og renseteknologi for vann og luft.

    Men det omfatter også mindre åpenbare teknologiområder, så som mer effektiv ressursutnyttelse og sirkulærøkonomi. Og det omfatter løsninger på definerte miljøutfordringer knyttet til enkeltbransjer.

    Miljøteknologi kan omfatte «muliggjørende teknologier», der disse direkte eller indirekte har en positiv miljøeffekt. Dette er gjennomgripende teknologier som underbygger andre teknologiområder og bidrar til å utvikle nye næringer og nye produkter. Eksempler på slik teknologi er IKT, bioteknologi og nye materialer/ nanoteknologi. Disse teknologiområdene kan legge grunnlaget for nye, mer miljøvennlige løsninger på de fleste samfunnsområder, for eksempel innen matproduksjon, energieffektivisering og transport.

    For å kvalifisere for miljøteknologiordningen, må prosjektets miljøeffekt beskrives og kvantifiseres. Løsningen skal sammenliknes med beste tilgjengelige teknologi/ løsning på markedet. Bruk sammenlignbare størrelser, så som CO2-ekvivalenter, kwh eller prosentvis forbedring. Beskriv også eventuelle negative effekter av løsningen (for eksempel på ressursforbruk).

    Tilskudd til miljøteknologi begrunnes med at disse prosjektene ofte har en samfunnsmessig avkastning som vesentlig høyere enn bedriftsøkonomisk avkastning. Felles for alle prosjekter som Innovasjons Norge finansierer, er at løsningen skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft i møte med internasjonal konkurranse.

    For mer informasjon om hva som ellers vektlegges for innovasjonsprosjekter, les mer her.

     

    Hva omfattes ikke?

    Miljøteknologiordningen kan ikke finansiere enkeltstående tiltak for bedring av lokale miljøutfordringer uten overføringsverdi. Eksempel på dette er opprydningstiltak i bedriften etter tidligere utslipp, eller etterlevelse av enkeltvedtak med myndighetspålagte miljøkrav.

    Ordningen omfatter ikke rutinemessige eller regelmessige endringer av eksisterende produkter, produksjonslinjer, fremstillingsmetoder, tjenester og arbeidsoperasjoner, selv om slike endringer kan utgjøre forbedringer.

    Ordinære, løpende driftskostnader kan ikke støttes. Det er kun kostnadene relatert til prosjektet og som kommer i tillegg til selskapets ordinære drift, som kan inngå. Markedsføring og salgsaktiviteter kan heller ikke støttes, uavhengig av om markedet er nasjonalt eller internasjonalt.

    Hva slags prosjekter kan få finansiering?

    Gjennom miljøteknologiordningen kan bedrifter få tilskudd til utvikling, bygging og testing av ny miljøteknologi. Formålet med ordningen er å gi bedrifter mulighet for å få testet ut sine løsninger før kommersialisering, og sikre at produktene blir tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i. Tilskuddet reduserer risikoen i prosjektet for bedriften og øvrige investorer.

    Miljøteknologiordningen kan bidra til finansiering i ulike faser av et utviklingsprosjekt. Ordningen retter seg primært mot pilot- og demonstrasjonsfasen, men vi åpner for fase-inndelt finansiering som gjør at vi også kan være med på utviklingsaktiviteter før løsningen er klar for testing. Vi åpner også for implementering av ny miljøteknologi hos første bruker, gjennom investeringsstøtte.

    Miljøteknologiordningen retter seg primært mot leverandørbedrifter som utvikler miljøteknologi for salg, men kan også omfatte utvikling av løsninger til eget bruk. Den aktuelle løsningen må kunne repeteres og spres. Det innebærer enten at løsningen i seg selv kan selges til andre, eller at prosjektet resulterer i en mer varig og mer miljøvennlig endring i produksjons- eller distribusjonsmåten av sluttprodukter.

    Hvilke kostnader kan medtas?

    Tilskuddet utgjør en andel av samlede kostnader knyttet til prosjektet, herunder også personalkostnader. Mer informasjon om godkjente timesatser.

    Les her for mer informasjon om aktiviteter som kan godkjennes knyttet til alle innovasjonstilskudd. Tilskudd til prosjektaktivitetene nevnt under kan kombineres med innovasjonslån.

    Tilskudd fra miljøteknologiordningen skal gis i tråd med relevante gruppeunntak (GBER) i statsstøtteregelverket, og ordningen gjelder primært følgende aktiviteter:

    Utviklingsativiteter (GBER 25)

    Ordningen omfatter utviklingsaktiviteter som skal resultere i nye produkter, prosesser eller tjenester. FoU-aktivitetene vil ofte gå i flere faser - fra å undersøke idéer og hypoteser, prinsippavklaringer og konsept-testing, til bygging av prototyp eller demonstrasjonsmodell i full skala. Alle utviklingskostnader vil kunne inngå, men som hovedregel forventer Innovasjon Norge at forstudier til FoU gjennomføres av bedriften på egenhånd og at dette inngår som underlag for en søknad om hovedprosjekt til Innovasjon Norge.»

    Merk at dette også gjelder utvikling av nye tjenester. Testing og prøving i markedet sammen med pilotkunder som ledd i utviklingen kan inngå i kostnadsgrunnlaget. Det oppfordres til bedriftssamarbeid der dette gir økt konkurransekraft, og dette kan i enkelte tilfeller åpne for samarbeidsbonus.

    Støtte til merkostnader ved investeringer (GBER 36, 47)

    Innenfor formålet med miljøteknologiordningen, er det også mulig å gi finansiering til demonstrasjon av miljø- og klimavennlige løsninger i full skala. Da er FoU-arbeidet i prosjektet gjennomført, og teknologien skal demonstreres for første gang i full skala. Med merkostnader menes de tilleggskostnader knyttet til den valgte miljøløsningen sammenliknet med konvensjonelle løsninger.

    Løsningen kan være utviklet av selskapet selv, eller i samarbeid med en leverandør. Det er to hovedgrupper av prosjekter som kan få støtte til merkostnader ved investeringer:

    a. Støtte til merkostnader ved investeringer der det tas i bruk og demonstreres nye løsninger som er bedre for miljøet enn det EU har som krav i dag. Prosjektene må da kunne vise til hvilke krav som finnes i EU i dag, hvordan den nye løsningen bidrar til å redusere den negative miljøpåvirkningen utover disse kravene, og hva merkostnaden med dette er. (Artikkel 36 i Statsstøtteregelverket)

    Det kan gis tilskudd inntil 40 % av godkjente merkostnader for store bedrifter, 50 % for mellomstore bedrifter og 60 % for små bedrifter. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet kan satsene forhøyes med 5 prosentpoeng.

    b. Støtte til merkostnader ved investeringer der det tas i bruk og demonstreres nye løsninger for gjenvinning eller gjenbruk av avfall, eller løsninger som tar i bruk avfallsstrømmer på en ny måte. Dette gjelder bedrifter som skal behandle avfall fra andre bedrifter (dvs. ikke eget avfall). (Artikkel 47 i Statsstøtteregelverket)

    Det kan gis tilskudd inntil 35 % av merkostnadene for store bedrifter, 45 % for mellomstore bedrifter og 55 % for små bedrifter. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet kan satsene forhøyes med 5 prosentpoeng.

    Opplæringsstøtte (GBER 31)

    I forbindelse med implementering av ny miljøteknologi, oppstår det ofte behov for opplæring av egne ansatte. Dette kan også støttes gjennom miljøteknologiordningen. Tilskudd kan dekke inntil 50% av opplæringskostnadene for store bedrifter, 60% for mellomstore bedrifter og 70% for små bedrifter.

    Innmelding Gruppunntaksregelverket (GBER)

    Miljøteknologiordningen er innmeldt til ESA etter Gruppeunntaksregelverket (GBER). Følgende GBER gjelder for ordningen. Mer om de enkelte GBER finnes på nettsiden om Statsstøtteregelverket. Merk at innmelding av GBER på ingen måte innebærer at alle disse artiklene benyttes i praksis.   

    Tabell statsstøtteregelverket1.JPG

    1) Gjelder forstudier for FoU-prosjekt som kvalifiserer ihht GBER art 25
    2) Støtte til store bedrifter forutsetter samarbeid med en SMB bedrift, der SMB må stå for minimum 30 % av de totale støtteberettigede kostnadene.
    3) Gjelder kun merkostnader for den delen av investeringene som gir økt miljøbeskyttelse. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet kan satsene forhøyes med 5 prosentpoeng.
    4) Gjelder utredninger før miljøinvesteringer (GBER art 36,37,41 og 47)

    EUs taksonomi er viktig

    EU har lansert et eget klassifiseringssystem for å definere hva som teller som bærekraftig økonomisk aktivitet, såkalt EU Taxonomy. EU ønsker med dette å etablere en felles standard for hva som godkjennes som grønt, ikke minst i finansmarkedet, og dermed motvirke grønnvasking og finansiere omstillingen til lavutslippssamfunnet.  Taksonomiforordningen ble vedtatt i EU i 2020, og Norge kommer til å implementere denne i en egen lov om bærekraftig finans. Dette lovforslaget ble fremmet i statsråd 4 juni 2021, og er for øyeblikket til behandling i Finanskomiteen. Taksonomien forventes å få direkte og indirekte konsekvenser for norsk næringsliv, og derfor også for Innovasjon Norges vurdering av miljø/ klima-relaterte prosjekter.

    Taksonomien definerer konkrete terskelverdier aktiviteter må møte for å godkjennes som bærekraftige. EU regner med at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er. ​Ved at bedrifter oppgir sammenlignbar informasjon om bærekraftige aktiviteter, vil investorer og banker bli bedre i stand til å vurdere hvilke bedrifter de vil investere i eller låne penger til. Merk at taksonomien omfatter rapporteringskrav, ikke miljøkrav. Sammen med EUs andre forordninger på bærekraftrapportering pålegges store foretak og en rekke finansaktører å rapportere på andel omsetning og investeringer i taksonomi-godkjente aktiviteter. Rammeverket er likevel aktuelt for mindre selskaper, da rapportering kan bli etterspurt av banker, investorer og kunder, og taksonomiens krav vil regulere tilgangen til grønn finansiering.

    ​For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:

    ​1) Bidra vesentlig* til minst ett av seks miljømål:

    1. Begrensning av klimaendringer​
    2. Klimatilpasning​
    3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser​
    4. Omstilling til en sirkulærøkonomi​
    5. Forebygging og bekjempelse av forurensning​
    6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer​

    2) Ikke være til skade* for noen av de andre miljømålene​

    3) Ivareta veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper  og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

    * Vesentlig positivt bidrag og skade defineres på aktivitetsnivå i tekniske kriterier (Technical Screening Criteria) for de seks miljømålene.

    ​Det er stort fokus på helhetstenking i taksonomien. Det er derfor viktig å vurdere alle aspekter av den økonomiske aktiviteten under taksonomien – herunder bruk av begrensede resssurser, måten man produserer og leverer på, sirkularitet i råvarestrømmer osv.

    For å oppnå tilskudd fra miljøteknologiordningen, må prosjektet være i tråd med EUs taksonomi.  Det innebærer at søkerbedriften må beskrive og kvantifisere i hvilken grad prosjektet bidrar vesentlig til å nå minst ett av miljømålene. Dette gjelder både når positiv miljøeffekt er direkte og når den er indirekte. I tillegg må man drøfte eventuelle negative effekter på de øvrige miljømålene (pkt 2), samt i hvilken grad bedriften ivaretar prinsipper for ansvarlig næringsliv (pkt 3).

     

    Viktige forutsetninger for støtte

    Tilskudd fra miljøteknologiordningen skal være i overenstemmelse med Statsstøtteregelverket. Det innebærer:

    Det kan ikke tildeles støtte utover den støtteintensitet som er fastsatt for det formål støtten er begrunnet i. I beregningen av støtte skal alle former for støtte regnes med. Støtten regnes i prosent av prosjektkostnadene, dvs. de kostnadselementene som kan tas med i beregningsgrunnlaget.  Når det gis støtte til samme prosjekt fra flere offentlige kilder med ulike formål, er hovedregelen at den samlede støtten, i relasjon til de samme kostnadene, ikke overstiger støttetaket for det formålet som har det høyeste støttetaket.

    Støtte må i de aller fleste tilfeller ha insentiveffekt, dvs. være utløsende. Krav om insentiveffekt ivaretas ved at søknad sendes før prosjektet påbegynnes.

    I statsstøtteregelverket er det forbud mot å gi støtte til visse «eksportrelaterte aktiviteter».

    Det er ikke anledning til å gi støtte til bedrifter som er «i vanskeligheter».

    Det er ikke tillatt å gi støtte dersom støttemottaker er under forfølgning for et utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter beslutning i ESA.

    Mer informasjon om disse bestemmelsene i Statsstøtteregelverket er nærmere utdypet her.