Sirkulærøkonomi

Har bedriften din et mål om å innføre nye forretningsmodeller eller produksjonsprosesser som ivaretar sirkulasjon av materialer og produkter for mer effektiv ressursutnyttelse? Innovasjon Norge støtter grønn omstilling i norske bedrifter.

Publisert 19 mai 2020

Målet med sirkulærøkonomi er å begrense presset på naturressurser og mengden avfall. Omlegging til en sirkulær forretningsmodell vil kunne styrke bedriftens konkurranseevne og omdømme.

En omlegging til sirkulærøkonomi griper inn i alle deler av forretningsmodellen. Det omfatter bedriftens produktspekter, produsentansvar, digitale løsninger, produksjonsprosesser, logistikksystemer, transport, varelager, betalingsmodeller og mye annet. Slike fundamentale endringer er ressurskrevende for bedriften. Det omfatter gjerne hele verdikjeden som bedriften er en del av. Den samfunnsmessige gevinsten av en slik omlegging gjør at det offentlige kan finansiere deler av kostnadene.

Hvem kan få tilskudd?

Bedrifter som skal gjennomføre innovative prosjekter for mer miljøvennlige produksjonsprosesser og optimal ressursbruk er i målgruppen.

Dette omfatter bedrifter i alle størrelser i hele landet. Det omfatter også alle bransjer. Offentlig sektor er ikke i målgruppen, men offentlige eide virksomheter kan søke.

Innovasjon Norge legger til grunn at bedriften ivaretar god forretningsskikk og har retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Hvilke prosjekter er aktuelle?

Aktuelle prosjekter er de som gir økt levetid for sluttprodukter, forretningsmodeller som tilrettelegger for vedlikehold og reparasjoner, prosesser som bidrar til fullutnyttelse av råvarer og systemer som fører til retur og gjenbruk. I dette inngår også innovativ produktdesign og overgang til materialer som gjør at produktene kan gjenvinnes.

Sirkulærøkonomi omfatter alle bransjer, men ulike bransjer har ulike problemstillinger. Her er noen eksempler på tema som kan være aktuelt for prosjektsøknader til Innovasjon Norge:

Nye forretningsmodeller som sikrer økt levetid og gjenbruk av produkter, komponenter og materialer
Bruke av AI og digitale løsninger for å fremme sirkularitet og fullutnyttelse av ressurser
Bruk av nye prinsipper for design og produksjon som fører til mindre avfall, miljøvennlig ressursutnyttelse og sikrer en lengre levetid for råstoffene og lettere resirkulering
Løsninger for å redusere materialforbruk og øke gjenbruk av plast, tekstiler, elektroniske komponenter og byggematerialer
Løsning for «industriell symbiose» mellom bedrifter i samarbeid – for eksempel at sidestrømmer eller avfall hos en produsent blir innsatsfaktor hos en annen
Løsninger for materialgjenvinning til nytt råstoff og nye produkter
Andre løsninger som bidrar til økt ressursutnyttelse og mindre avfall

Prosjektet bør underbygges med et kunnskapsgrunnlag som viser prosjektets realisme og effekt på bedriften.

Prosjektets effekt på forbruk av jomfruelige råvarer, svinn, utnyttelse av sidestrømmer og levetid for produktet/tjenesten skal dokumenteres. I søknaden må man også beskrive effekten av prosjektet på andre begrensede ressurser, som energi, vann og arealer. I prosjekter som oppnår tilskudd over 15 millioner kroner skal det gjennomføres følgeforskning eller en livsløpanalyse (LCA) for produktet/tjenesten som en del av prosjektet.

Bedrift X produserer i dag pulter til skoler. Disse har en rekke funksjonskrav; de skal være ergonomiske, robuste, lette å stille inn til rett høyde, gi mulighet for lagring, osv. I dag har bedriften en lineær forretningsmodell, der de produserer og leverer pulter og overlater videre vedlikehold og håndtering til den enkelte skole. De selger noen slitedeler, men i begrenset grad.

Nå ønsker bedriften i større grad å ta produsentansvar for produktenes livssyklus. De vil tilby en tiårig vedlikeholdsavtale inkludert i salget, som også innebærer å ta tilbake utrangerte og ødelagte pulter for oppgradering og nysalg. Det innebærer noe produktteknisk FoU, da pultene fortsatt må imøtekomme kundens funksjonskrav, men i tillegg må de ulike delene på pulten være lett å skifte ut, returnere og ta inn i ny produksjon. Hele produksjonsprosessen må legges om dersom utrangerte pulter /deler nå skal inn i produksjon av nye pulter. Å gå fra jomfruelige råmaterialer til resirkulerte deler og gjenvunnet materiale krever en annerledes produksjonsteknologi, så her må bedriften bygge opp kompetanse på materialegenskaper og design for å kunne utvikle pulter med tilsvarende eller bedre egenskaper enn dagens pulter, og som gjør det mulig å lykkes med overgangen til en sirkulær forretningsmodell.

Men her ligger det også store utfordringer i det organisatoriske; bedriften må få på plass og lært opp et distribuert vedlikeholdsteam – som med jevne mellomrom reiser rundt til skolene og foretar service på alle pulter som er solgt til en skole, strammer skruer, flikker og maler, skifter ut ødelagte deler og supplerer det som måtte mangle. Videre må det etableres et distribusjons- og retursystem for pulter som skal byttes ut. For både vedlikehold og utskifting må det utvikles og implementeres databaserte styringssystemer. Bedriften må finne en organisasjonsform som egner seg, og sikre kvalitet i alle ledd. I tillegg må bedriften bygge opp et lagersystem som kan håndtere dette vedlikeholdsprogrammet, og de må oppgradere kjøpskontrakter, produktblad, CRM-system, kalkyler mv for å sikre at denne omleggingen blir lønnsom og konkurransekraftig.

I dette eksemplet blir deler av prosjektet utvikling av nye produkter og prosesser. Andre deler av prosjektet handler om implementering av den nye prosessen. I tillegg kan det være aktuelt å tilby støtte til opplæring av bedriftens ansatte.

Bedrift Y leverer forholdsvis store mengder plast til andre bedrifter, for emballasje av bulkprodukter. I dag leverer sluttkunde plastsekkene som plastavfall, der mesteparten går til energigjenvinning.

Emballasjeprodusenten vurderer å opprette en verdikjede der selskapene som benytter deres plastemballasje, leverer tilbake tom emballasje, samtidig som de mottar nye produkter. Brukt emballasje vil kunne erstatte ca. 50 % av jomfruelig emballasje. For å lykkes med dette, må kundene akseptere at 50 % av materialene brukt i emballasjen består av resirkulert, samtidig som prisen opprettholdes på dagens nivå. Emballasjeprodusenten må derfor begynne med kundeinvolvering for å få avklart disse spørsmålene og andre aspekter ved et slikt sirkulærprosjekt.

I tillegg kreves det at bedriften utvikler en ny produksjonsprosess for å kunne produsere et sluttprodukt som har minst like gode egenskaper som dagens – og med resirkulert materiale. Videre må den brukte emballasjen renses og kvaliteten kontrolleres før den går inn i produksjonen av ny emballasje. Implementering av et nytt distribusjons- og retursystem på kundens hånd krever at det etableres et nytt databasert styringssystem og opplæring i nye arbeidsmetoder for håndtering av returemballasje.

I dette eksemplet blir utvikling av nye prosesser for produksjon og rensing av returmateriale å definere som utviklingsaktiviteter. Implementering av ny produksjonsmetode, forretningsmodell og organisering av arbeidet vil defineres som prosess- og organisasjonsinnovasjon. I tillegg kan det være aktuelt å tilby støtte til opplæring av bedriftens ansatte.

En gruppe bedrifter samarbeider for å utnytte sidestrømmer fra et biogassanlegg til å produsere tropiske scampi og reker. Overskuddsvarme, nitrogen og fosfor fra biogassanlegget danner grunnlag for mikroalgeproduksjon. Disse algene kan benyttes som fôr til rekelarver. I tillegg kan fosfor og nitrogen brukes som fôr for produksjon av børstemark, som er nødvendig fôringrediens i rekeoppdrett. Den samlede produksjonen av mikroalger, larver, børstemark og oppdrett av reker skaper igjen nye avfallsstrømmer. Disse kan tas inn i biogassreaktorene til biogassproduksjon. På den måten lukkes produksjonssyklusen – fra biogassproduksjon til rekeoppdrett tilbake til biogassproduksjon.

I dette prosjektet er det mange elementer som må avklares før prosjektet igangsettes. Her er det flere bedrifter som samarbeider. Eierskap til ulike deler av prosjektet og produksjonen må avklares; rettigheter, teknologi og produksjonsutstyr. Det må etableres samarbeidsavtaler mellom de ulike partene i samarbeidet. Det må gjøres teknologiske avklaringer, ulike risiki, markedets forutsetninger, lønnsomhet og langsiktig potensial. Slike strategiske avklaringer krever ressurser. Når avklaringene er gjort og rollene er fordelt, må hver deltager sikre egen kompetanse og egne rettigheter i prosjektet. Til slutt må alle partene ta ansvar for sin del av totalprosjektet og se til at deres bidrag inn til fellesprosjekter holder nødvendig progresjon slik at hele den industrielle symbiosen blir realisert.

Innovasjon Norge kan bidra med finansiering til å utløse slike prosjekter. I første fase kan en av bedriftene fronte prosjektet på vegne av resten, og søke kompensasjon for egen tid og egne ressurser brukt (f.eks på innleie av ekstern ekspertise). Forstudie/ forprosjekt for FoU er en mulighet. I neste fase, når avtaler og roller og nødvendige avklaringer er på plass, kan hver av deltagerne søke finansiering for sine kostnader knyttet til kompetanseheving, aktiviteter i FoU -prosjektet, samt implementering av FoU-resultatet i en total prosessinnovasjon - inklusiv opplæring av personnell. Alle disse kostnadene kan inngå i et prosjekt for sirkulærøkonomi.

Typer aktiviteter som kan inngå i et prosjekt som handler om omstilling fra lineær til sirkulær ressursbruk:

Strategiutvikling –for å sette retning framover og forankre planene i organisasjonen
Kompetanseutvikling - opplæring, konsulentbistand, innovasjonsrådgiving og innovasjonsstøtte
Forstudier/ forprosjekt
Investeringer i teknologi, maskiner og utstyr som gjør det mulig å implementere en sirkulær forretningsmodell
Innføring av nye produksjons- og distribusjonsmetoder og implementering av nye organisasjonsmetoder
Opplæring

Følgende kostnader kan inngå i prosjektet: 

Personalutgifter for den tid og i det omfang de benyttes. Timelister må føres.  
Kostnader knyttet til innkjøp av konsulenttjenester til markedsundersøkelser, utvikling av ny markedsstrategi og ny kommunikasjonsplattform, design- eller innovasjonsrådgiving, opplæring, eller annen ekstern ekspertise.
Utgifter til oppdragsforskning og kjøp/ lisensiering av kunnskap og patenter.
Andre nye overhead- og driftskostnader, herunder materialkostnader og kostnader som pådras direkte i tilknytning til prosjektet.

Det oppfordres til samarbeid, både med andre bedrifter og forskningsinstitusjoner. Det er kun søkers egne, betalte kostnader (inklusive lønnskostnader) som kan inngå i støttegrunnlaget. Dersom flere bedrifter samarbeider i prosjektet, må partene i forkant bli enig om fordeling av kostnader i prosjektet og søke hver for seg.

Les mer om målgruppe, kriterier og søknadsprosess for innovasjonsprosjekter

Innovasjon Norge har også andre finansielle virkemidler som kan være relevante for bedrifter som satser på grønn omstilling. Innovasjonslån kan brukes til kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapitalen, vekst og internasjonalisering. I tillegg kommer finansieringsordninger hos Enova, Forskningsrådet og  EUs ordninger for radikal innovasjon.

Innovasjon Norge har også andre finansielle virkemidler som kan være relevante for bedrifter som satser på sirkulærøkonomi. Det finnes også finansiering hos andre virkemiddelaktører (Forskningsrådet, Enova, Skattefunn).

Sirkulærøkonomi

Hvem kan få tilskudd?

Hvilke prosjekter er aktuelle?

Om saksgangen

Bli kontaktet av en rådgiver

Se veileder for søknadsprosess

Opprett søknad hovedprosjekt

Fortsett påbegynt søknad

Fant du det du lette etter?