Bærekraftrapportering
Selv om prosessen med å innhente nødvendig informasjon og data kan være krevende, bør bærekraftrapportering ikke sees på som en bakoverskuende byråkratisk øvelse, men heller som en mulighet til å tydeliggjøre selskapets strategi og ambisjoner til eiere, investorer, kunder og øvrige interessenter. I en verden stadig mer preget av klimakrisen utgjør bærekraftrisiko finansiell risiko. Økte krav til bærekraftrapportering bidrar til å skape åpenhet rundt selskapers håndtering av både denne risikoen og av mulighetene dette skaper.
Vesentlighet, mål og tiltak
God bærekraftrapportering har i hovedsak to kjennetegn: det rapporteres på temaer som er vesentlige for selskapet, og innenfor disse temaene defineres det tydelige mål og tiltak for å nå disse målene. For å definere hvilke temaer som er vesentlige for selskapet bør det gjennomføres en vesentlighetsanalyse. Her gjør man en prioritering av bærekrafttemaer, helst i dialog med selskapets viktigste interessenter. Relevans defineres av hvor selskapets største negative påvirkning og risiko er, samt hvor selskapet har størst mulighet for å gjøre en positiv forskjell. For temaene som kommer høyest opp i denne øvelsen bør selskapet sette tydelige mål og utarbeide tiltaksplaner for å nå disse målene, gjerne i form av en bærekraftstrategi eller integrert i selskapets overordnede forretningsstrategi.
Standarder for bærekraftrapportering
I Norge er det ingen krav til å følge en spesifikk rapporteringsstandard på bærekraftrapporteringen, men i sin veileder på bærekraftrapportering henviser Oslo Børs (Euronext) til Global Reporting Initiative (GRI) standarden. Dette er den mest anvendte rapporteringsstandarden i Norge og Europa. I denne standarden er vurderingen av vesentlighet, forklart over, viktig. Andre relevante rapporteringsrammeverk er:
- Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD): anbefaling for analyse av og rapportering på klimarisiko.
- UN Global Compact: selskaper som har signert UN Global Compact er forpliktet til å publisere en årlig statusrapport på arbeid opp mot Global Compact sine 10 prinsipper.
Gjennom Regnskapsloven §3-3c pålegges store foretak å rapportere på sin håndtering av miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.
Regnskapsloven §3-3c er fra 1. juli 2021 oppdatert for å sikre overholdelse av EUs Non-Financial Reporting Directive (NFRD). I april 2021 lanserte EU derimot utkastet til et nytt direktiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som skal erstatte NFRD. CSRD setter enda strengere krav til selskapers bærekraftrapportering. I det nye utkastet settes det blant annet krav til rapportering på:
- bærekraftrisiko
- hvilke mål selskapet har definert for sitt bærekraftsarbeid, samt måloppnåelse
- interessenthåndtering
- hvordan ansvaret for bærekraft er forankret i ledelsen og styret
- aktsomhetsvurderinger og faktisk, eller risiko for, negativ påvirkning i leverandørkjeden
- selskapets klimastrategi (som skal være på linje med Parisavtalens mål om 1.5°C global oppvarming)
I tillegg settes det krav om at denne informasjon skal revideres (limited assurance).
Små- og mellomstore bedrifter
Selskaper med en sterk bærekraftprofil, eller som har ambisjoner om betydelig vekst og/eller børsnotering, bør begynne med bærekraftrapportering tidlig. For små og mellomstore selskaper er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å følge en formell rapporteringsstandard eller publisere en separat bærekraftrapport, men man bør likevel kunne sannsynliggjøre selskapets fremtidsutsikter fra et bærekraftsperspektiv da risikoene og mulighetene knyttet til miljø og samfunn er vesentlige også fra et finansielt perspektiv. Overholdelse av fremtidige rapporteringskrav vil også være enklere om man allerede har en rapporteringsrutine på plass.