Våre krav til bærekraft og ansvarlig næringsliv

Ansvarlig næringsliv handler om hvordan bedrifter og virksomheter tar ansvar for sin påvirkning på mennesker, samfunn og miljø - utover det som kreves av lover og regler. Ansvarlig næringsliv omtales ofte som god forretningsskikk, samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR).

Det er vår forventning at kunder, leverandører og samarbeidspartnere følger anbefalingene nedfelt i

• OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv
• FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

Vi har også forpliktet oss til å følge og fremme prinsippene i 

• FNs Global Compact

Disse søker å regulere atferd innenfor områder som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, antikorrupsjon, skatt, åpenhet, konkurranselovgivning og forbrukerinteresser.

For å motta tjenester fra oss, må bedrifter anerkjenne og oppfylle prinsipper for ansvarlig næringsliv:

• Bedrifter skal unngå å medvirke til korrupsjon, krenkelse av menneskerettigheter, dårlige arbeidsforhold eller skadevirkninger for forbrukere, lokalsamfunn og miljø, både i egen virksomhet og gjennom forretningsforbindelser.
• Bedrifter skal ha en ansvarlig tilnærming til prinsipper for ansvarlig næringsliv gjennom å foreta aktsomhetsvurderinger og ha internkontroll, retningslinjer eller rutiner tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.
• Bedrifter skal ta utgangspunkt i nevnte internasjonale retningslinjer og beste praksis for sin sektor, samt iverksette tiltak for kontinuerlig forbedring.

Bedrifter som mottar finansiering fra oss forplikter seg til å

• gjennomføre egnede tiltak dersom bedriften blir kjent med at sentrale personer i bedriften blir siktet, tiltalt, eller dømt for økonomisk kriminalitet eller andre straffbare forhold; og 
• varsle oss ved mistanke om økonomisk kriminalitet, andre straffbare forhold eller brudd på prinsippene for ansvarlig næringsliv nevnt ovenfor. Vi kan til enhver tid kreve at bedriften fremlegger nødvendig dokumentasjon for å vise at bedriften gjør egnede tiltak.

Det er ikke enkelt å sikre at en virksomhet til enhver tid kan garantere at ingen prinsipper brytes, men bedrifter vi tilbyr tjenester til skal vise vilje til kontinuerlig forbedring, og iverksette nødvendige tiltak for å sikre ansvarlig næringsliv. Vi krever at våre kunder og samarbeidspartnere skriftlig kan dokumentere sin risikovurdering og håndtering av ansvarlig næringsliv, og etterlevelse av gjeldende rett.

Bærekraftrisiko (ESG) handler om hvorvidt bedriftens aktiviteter berører mennesker, samfunn eller miljø på en negativ måte.

• Klima og miljø (environment) gjelder risiko for miljøkonsekvenser av egen virksomhet (klimagassutslipp, forurensing, påvirkning på hav, vann og biomangfold). Det handler også om risiko knyttet til konsekvensene av klimaendringer og ressursknapphet (klima- og naturrisiko).
• Sosiale forhold (social) handler om risiko knyttet til menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold.
• Selskapsstyring (governance) gjelder risiko for uryddige økonomiske forhold, korrupsjon, uoversiktlig eierskap og svak virksomhetsstyring.

Vurdering av bærekraftsrisiko

Vi skal være en omstillingspartner for bedrifter i Norge. Vi utfordrer og stiller de vanskelige spørsmålene, og har en forventning om at kundene våre har et bevisst forhold til egen påvirkning på klima og natur.

Vi forventer at bedrifter som søker om finansiering fra oss har gjort en analyse av hvor deres påvirkning på klima og natur er størst, og har en plan for håndtering av slik risiko. I tilfeller der det er fare for at klima- og naturrisiko vil påvirke bedriftens langsiktige lønnsomhet i negativ retning, må bedriften legge fram konkrete planer for omstilling, forankret i styre og ledelse.

Se vår veiledning til klima- og naturrisiko

UN Global Impact har utviklet en veileder for omstillingsplaner i samarbeid med NHO, LO og sentrale aktører i næringslivet.

Vi følger de samme retningslinjene for adferd- eller produktbaserte utelukkelser som Finansdepartementet har fastsatt for Statens pensjonsfond utland. Dette innebærer at vi ikke skal støtte selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller er selv ansvarlig for:

• Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.
• Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
• Salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.
• Salg av våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 2-1 andre ledd bokstav c.
• Alvorlig miljøskade
• Handlinger eller unnlatelser som på aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser.
• Grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet.
• Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.

I tolkning av punktene over støtter vi oss til vurderinger gjort av Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. Vi vil for eksempel helt utelukke prosjekter knyttet til tobakk, cannabis, gambling, pornografi, kontroversielle våpen, og prosjekter med høy negativ klimapåvirkning som utvinning av kull og oljesand, samt kullbasert kraftutvinning.

For søknader om finansiering vil prosjektets effekt på miljø- og samfunnsutfordringer være en del av totalvurderingen. For enkelte ordninger er det en forutsetning at prosjektet har miljøeffekter som kan tallfestes.

Les mer om: Hva er prosjektets miljø- eller samfunnseffekt?

En viktig premiss for langsiktig lønnsomhet, er at bedriften har tillit og godt omdømme hos samarbeidspartnere, myndigheter, ansatte og kunder. Bedrifter som tar en aktiv rolle i å løse de store utfordringene verden står overfor, vil styrke sin posisjon. Som et minimum må bedriften gjøre grep for å minimere sin negative innvirkning på samfunn og miljø. En bærekraftstrategi vil bidra til dette.

Krav og forventninger til bærekraft

En god bærekraftstrategi begynner med en analyse av hvilke områder i virksomheten som berøres av krav og forventninger til bærekraft. Dernest vurdere hvilke områder av virksomheten som berøres mest. Hvor er risikoen størst dersom bærekraft ikke etterleves, og hva er mulige konsekvenser av dette?

Dernest bør man sette seg klare strategiske mål et stykke fram i tid. Kvantifiserbare mål er å foretrekke, dersom det er mulig, men kvalitative mål kan også brukes dersom disse er lette å kommunisere og etterprøve. Strategien bør også si noe om hvordan den og tilhørende tiltak skal måles og rapporteres. Engasjementet kommer til uttrykk i leveransene, kommunikasjonen og ansattes atferd.

Strategiske prioriteringer

For å nå målene, må bedriften gjøre noen strategiske prioriteringer. Prosessen med å identifisere disse kan være krevende og forutsetter bred involvering, fordi det berører hele organisasjonen.

Strategien skal ikke si noe om hvordan man skal komme til målet, men bør inkludere et avsnitt som sier noe om hvilke områder som blir berørt og hva som skal gjøres for å operasjonalisere den.

Klargjør bedriftens krav til egen virksomhet og de ansatte.

I vanskelige situasjoner er nedskrevne normer og regler et nyttig verktøy. Retningslinjene bør være enkle og forståelige, slik at ansatte og ledelse lett kan følge dem.

Man bør eksempelvis ha tydelige svar på hvordan man forholder seg til:

• gaver fra forretningsforbindelser
• varsling av hendelser og atferd
• lojalitetskonflikter og økonomiske interesser hos leverandører
• korrupsjon, for eksempel i forbindelse med anbud

Etiske krav til innkjøp

Gjennom kontraktsvilkår og god oppfølging av leverandørene unngår du både kostbare tabber og useriøse leverandører som tilbyr lav pris på bekostning av miljø- og arbeidsforhold.

Etiske krav sikrer likebehandling og ikke-diskriminering. Norske bedrifter som kjøper varer og tjenester i utviklingsland, der arbeidsforhold og miljøstandarder er lavere enn i Norge, har makt til å påvirke dette i positiv retning.

Driver du forretninger i utlandet må du være forberedt på å møte korrupsjon. I mange land er det for eksempel vanlig å kreve bestikkelser, gaver eller tjenester i bytte for en kontrakt eller forretningsavtale.

Korrupsjon begått i utlandet av norske bedrifter og borgere er straffbart både i Norge og de fleste andre land.

Innovasjon Norge har kontorer og rådgivere i mange land og markeder. Vi kjenner kulturen og forretningsskikkene i landene, og kan være viktige samtalepartnere for bedrifter som er usikre på forholdene i et nytt land. Vi kan også være behjelpelige med å finne fram til gode juridiske rådgivere.

Detaljerte tips og mer informasjon om korrupsjon:

• Økokrim om korrupsjon
• Korrupsjonsnivåer i ulike land
• Transparency Internationals håndbok i antikorrupsjon
• The Fight Against Corruption: e-læring med dilemmatrening

God bærekraftrapportering har i hovedsak to kjennetegn: det rapporteres på temaer som er vesentlige for selskapet, og innenfor disse temaene defineres det tydelige mål og tiltak for å nå disse målene. For å definere hvilke temaer som er vesentlige for selskapet, bør det gjennomføres en vesentlighetsanalyse. Her gjør man en prioritering av bærekrafttemaer, helst i dialog med selskapets viktigste interessenter.

Relevans defineres av hvor selskapets største negative påvirkning og risiko er, samt hvor selskapet har størst mulighet for å gjøre en positiv forskjell. For temaene som kommer høyest opp i denne øvelsen, bør selskapet sette tydelige mål og utarbeide tiltaksplaner for å nå disse målene, gjerne i form av en bærekraftstrategi eller integrert i selskapets overordnede forretningsstrategi.

Standarder for bærekraftrapportering

I Norge er det ingen krav til å følge en spesifikk rapporteringsstandard på bærekraftrapporteringen, men i sin veileder på bærekraftrapportering henviser Oslo Børs (Euronext) til Global Reporting Initiative (GRI) standarden. Dette er den mest anvendte rapporteringsstandarden i Norge og Europa. I denne standarden er vurderingen av vesentlighet, forklart over, viktig. Andre relevante rapporteringsrammeverk er:

• Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD): anbefaling for analyse av og rapportering på klimarisiko.
• UN Global Compact: selskaper som har signert UN Global Compact er forpliktet til å publisere en årlig statusrapport på arbeid opp mot Global Compact sine ti prinsipper.

Gjennom Regnskapsloven §3-3c pålegges store foretak å rapportere på sin håndtering av miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Regnskapsloven §3-3c er fra 1. juli 2021 oppdatert for å sikre overholdelse av EUs Non-Financial Reporting Directive (NFRD). I april 2021 lanserte EU derimot utkastet til et nytt direktiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som skal erstatte NFRD. CSRD setter enda strengere krav til selskapers bærekraftrapportering. I det nye utkastet settes det blant annet krav til rapportering på

• bærekraftrisiko
• hvilke mål selskapet har definert for sitt bærekraftsarbeid, samt måloppnåelse
• interessenthåndtering
• hvordan ansvaret for bærekraft er forankret i ledelsen og styret
  aktsomhetsvurderinger og faktisk, eller risiko for, negativ påvirkning i leverandørkjeden
• selskapets klimastrategi (som skal være på linje med Parisavtalens mål om 1.5°C global oppvarming)

I tillegg settes det krav om at denne informasjon skal revideres (limited assurance).

Les også mer om Grønnvaskingsplakaten

Små- og mellomstore bedrifter

Selskaper med en sterk bærekraftprofil eller som har ambisjoner om betydelig vekst og/eller børsnotering, bør begynne med bærekraftrapportering tidlig. For små og mellomstore selskaper er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å følge en formell rapporteringsstandard eller publisere en separat bærekraftrapport, men man bør likevel kunne sannsynliggjøre selskapets fremtidsutsikter fra et bærekraftperspektiv, da risikoene og mulighetene knyttet til miljø og samfunn er vesentlige også fra et finansielt perspektiv. Overholdelse av fremtidige rapporteringskrav vil også være enklere om man allerede har en rapporteringsrutine på plass.

Bedrifter som ikke aktivt adresserer klima og miljø i sin forretningsmodell risikerer å bli utkonkurrert av bedrifter i samme sektor som gjør det. Farten på grønn omstilling i EU er større enn mange bedrifter i Norge er klar over. Les mer om European Green Deal.

EU har lansert et system for vurdering av hva som er "grønt nok". EUs taksonomi setter grenseverdier for hva som vurderes som betydelig bidrag til seks utpekte miljømål, og definerer hva som må til for at den økonomiske aktiviteten kan vurderes som grønn. De seks miljøområdene er:

• reduserte klimautslipp
• klimatilpasning
• vann og marine ressurser
• overgang til en sirkulær økonomi
• forurensingskontroll
• biodiversitet og økosystemer

Foreløpig er det kun utvalgte finansieringsordninger i Innovasjon Norge som vil bli direkte påvirket av EUs taksonomi. Men for bedrifter som ønsker å ruste sin forretningsmodell for lavutslippssamfunnet, angir dette tydelig hvilken retning EU har framover.