Grønn industrifinansiering

Norske bedrifter som skal realisere nyskapende, grønne industriprosjekter i ulike deler av verdikjeden. Ordningen retter seg mot bedrifter som har, eller kommer til å ha, verdiskapende aktivitet i Norge. Det må være et rimelig samsvar mellom vår involvering i investeringen og forventet varig aktivitet som følger.

Aktuelle bedrifter har tilgang til en solid kapitalbase, samt evne og vilje til å gjøre oppfølgingsinvesteringer. De kan vise til en realistisk kapitalstrategi, der omsøkt prosjekt vil være fullfinansiert frem til en konkret risikoreduserende milepæl. Denne milepælen vil være utløsende for kommende oppkapitalisering, først og fremst fra private kapitalkilder.

Ordningen prioriterer virksomheter som retter seg mot et internasjonalt marked.

Ordningen retter seg primært mot investeringer, men i den grad det følger tilleggskostnader i forbindelse med gjennomføring av prosjektet, kan disse også vurderes.

Kapitalbehov som kan finansieres:

• Investeringer i fysiske eiendeler, typisk tomtearealer, produksjonsbygg, maskiner og utstyr.
• Investeringer i immaterielle eiendeler (langsiktige aktiva) som skal gi framtidige merinntekter, typisk patenter, brukerrettigheter, konsesjoner eller lignende aktiverbare kostnader som ikke kan knyttes til en fysisk eiendel.
• Styrking av arbeidskapitalen i tillegg til investeringer, der dette er nødvendig for å realisere vekst i og/eller utenfor Norge. Dette omfatter typisk økt kapitalbinding i varelager, fordringer og andre vekstrelaterte kostnader.

Finansiering kan gis til grønne investeringsprosjekter, og omfatter etablering av en ny virksomhet, utvidelse av en eksisterende virksomhet, diversifisering av produksjonen til nye produkter, eller tjenester som tidligere ikke ble produsert. I tillegg kan investeringsprosjekter innen ordningen også omfatte grunnleggende endring av produksjonsprosessen for produktet/produktene, eller den generelle leveranse av tjenesten(e) berørt av investeringen i en eksisterende virksomhet.

Ordningen retter seg mot nyskapende, grønne industriprosjekter. Grønne industriprosjekter må ha en dokumenterbar miljøeffekt. Miljøeffekten av industrietableringen vurderes opp mot prinsippene i EUs taksonomi. For å kvalifisere, må prosjektet være forenlig med taksonomiens helhetlige tilnærming. Les mer om EUs taksonomi for bærekraftige investeringer.

Det er dessuten vesentlig at prosjektet ikke gjør vesentlig skade på klima og miljø. Det forventes at søker har gjort en grundig vurdering av industrietableringens klima- og naturrisiko.

Ordningen er godkjent av ESA (vedtak nr 024/26/COL av 3.februar 2026) i henhold til retningslinjene Clean Industrial State Aid Framework (CISAF). ESA-vedtaket er det EØS-rettslige grunnlaget for tildeling av støtte.

Grønn industrifinansiering gjelder normalt lån i størrelsesorden 50-500 millioner kroner. Vi kan finansiere inntil 50 % av det totale kapitalbehovet i prosjektet, og inntil 100 % av lånebehovet.

Lånet har en fleksibel utbetalingsstruktur, normalt knyttet til avtalte milepæler for prosjektet.

Det skal etableres pantesikkerhet for lånet. Krav til sikkerhet vurderes fra sak til sak, basert på vår vurdering av risiko knyttet til bedriften og prosjektet. Kravet til betryggende sikkerhet (sikkerheter som vil gi dekning for lånet ved tvangsrealisasjon) skal normalt være minimum 20 % av lånebeløpet. 

Avdragstiden for Grønn industrifinansiering tilpasses det aktuelle prosjektet, men er normalt inntil 30 år for tomt og bygninger, inntil 15 år for maskiner, produksjonsutstyr og andre varige driftsmidler. Lån til immaterielle rettigheter kan ha en løpetid på inntil 10 år, og lån til styrking av arbeidskapitalen har normalt en løpetid på inntil 5 år.

Det kan innvilges avdragsfrie perioder innenfor løpetiden.

Det tilbys kun flytende rente og den beregnes individuelt for det enkelte prosjektet. Renten baserer på basis referanserente (3 mnd NIBOR), samt en margin som reflekterer samlet risiko og rentesubsidie. Lån gis normalt på subsidierte betingelser, da innenfor de rammer som notifisering til ESA og statsstøtteregelverket tillater. Lånet kan også gis på markedsmessige vilkår.

Låntaker må dekke alle våre utgifter til ekstern advokatbistand i forbindelse med etablering av låneforholdet. 

I tillegg til dette beregnes et etableringsgebyr, normalt 0,5 % av lånebeløpet.

Dersom selskapet aksepterer tilbudet, men lånet ikke utbetales, beregnes et kanselleringsgebyr på 0,5 % av lånebeløpet.

Endringer i låneavtale etter at tilbud er gitt, medfører gebyr etter gjeldende takster.

Sammen med siste ordinære avdrag er det inkludert en oppsidebetaling. Oppsidebetaling er en variabel andel av lånebeløpet, som delvis dekker risikopremie og påløpte kostnader i lånets løpetid. Oppsidebetaling utgjør maksimalt 25 % av det nominelle lånebeløpet, og vil bli nedjustert forholdsmessig dersom deler av lånet ikke blir utbetalt.

Se rentebetingelser for lånet

Ordningen er godkjent av ESA (vedtak nr 024/26/COL av 3.februar 2026) i henhold til retningslinjene Celan Industrial State Aid Framework (CISAF). ESA-vedtaket er det EØS-rettslige grunnlaget for tildeling av støtte.

Det kan gis subsidierte lån til investering i industriprosjekter knyttet til visse strategisk viktige grønne teknologier:

1. produksjon, inkludert med sekundære råmaterialer, av sluttproduktene oppført i CISAF vedlegg II; og/eller

2. produksjon, inkludert med sekundære råmaterialer, av de viktigste spesifikke komponentene oppført i CISAF vedlegg II; og/eller

3. produksjon av nye eller gjenvunnede relaterte kritiske råmaterialer som er nødvendige for produksjonen av sluttproduktene eller hovedkomponentene definert under punktene (1) og (2) over.

«Sekundære råmaterialer» er resirkulerte materialer som kan brukes i en produksjonsprosess i stedet for, eller ved siden av, jomfruelige råvarer.

«Kritiske råmaterialer» er materialer som er listet opp i Forordning (EU) 2024/1252

Grønn industrifinansiering er meldt til ESA for følgende gruppeunntak:

• Støtte til investeringer i tiltak for miljøbeskyttelse, inkludert avkarbonisering (GBER art. 36)
• Støtte til investeringer i energieffektivisering i annet enn bygninger (GBER art. 38)
• Støtte til investeringer for å fremme fornybare energikilder, fornybart hydrogen og høy-effektiv kraftvarmeproduksjon (GBER art 41)
• Støtte til investeringer i ressurseffektivitet og omstillingen til sirkulærøkonomi (GBER art 47)
• Investeringsstøtte til SMB (GBER art 17)
• Regional investeringsstøtte (GBER art 14)

Finansiering kan også gis på markedsmessige vilkår, forutsatt betryggende sikkerhet og betjeningsevne for lånet.

Har bedriften din et prosjekt du ønsker å diskutere med oss? Ta kontakt med en kunderådgiver på regionkontoret ditt.

Agder: Roar Flatland

+47 48 11 48 58 / roar.flatland@innovasjonnorge.no

Arktis: Bjørn Fagervik

+47 99 25 08 54 / bjorn.fagervik@innovasjonnorge.no

Innlandet: Ove Jahren

+47 95 85 85 52 / ove.jahren@innovasjonnorge.no

Møre og Romsdal: Anne Karine Folge

+47 97 18 96 26 / anne.karine.folge@innovasjonnorge.no

Nordland: Monica Ahyee

+47 91 32 96 55 / monica.ahyee@innovasjonnorge.no

Oslo Viken: Tomas Ruud

+47 97 96 46 32 / tomas.ruud@innovasjonnorge.no

Rogaland: Kjell Even Fossum

+47 94 78 28 28 / kjell.even.fossum@innovasjonnorge.no

Trøndelag: Ingunn Nervik Isaksen

+47 90 99 77 73 / ingunn.nervik.isaksen@innovasjonnorge.no

Vestfold og Telemark: Reidun L. Myhra

+47 95 14 50 68 / reidun.loite.myhra@innovasjonnorge.no

Vestland: Aslak Sverdrup

+47 93 23 17 91 / aslak.sverdrup@innovasjonnorge.no

Har bedriften din et prosjekt du ønsker å diskutere med oss? Ta kontakt med en av våre kunderådgivere:

Carsten Werner

47 97 71 33 06 / carsten.wener@innovasjonnorge.no

Camilla Albertsen Groth

+47 95 81 94 02 / camilla.albertsen.groth@innovasjonnorge.no

Jan Gurvin

+47 90 07 44 47 / jan.gurvin@innovasjonnorge.no

Sigbjørn John Huun

+47 91 60 88 51 / sigbjorn.john.huun@innovasjonnorge.no

Hege Buer

+47 94 81 33 19 / hege.buer@innovasjonnorge.no