Demonstrasjon av løsninger for bioøkonomien
Tilskuddet gis fra miljøteknologiordningen eller bioøkonomiordningen og skal bidra til realisering av innovative teknologier og løsninger som er bedre for miljøet enn de løsninger vi har i dag. Løsningene må ha et markedspotensial ut over egen anvendelse.
Hvem kan få tilskudd?
Vi kan gi tilskudd til bedrifter som har konkrete planer om å utvikle, bygge og teste innovativ teknologi, prosesser og systemer. Hovedmålgruppen for tilskudd er leverandørbedrifter som selv utvikler og senere skal selge løsningen. Samarbeid med pilotkunder i bransjen styrker prosjektet. Tilskuddet skal gi risikoavlastning og bidra til at løsningen blir testet før kommersialisering. Gjennomføring av en pilot/demonstrasjons-fase må derfor inngå i prosjektet. Les mer om målgruppe, definisjoner, kriterier og søknadsprosess for pilot-og demonstrasjonsprosjekter her.
Vi legger til grunn at bedriften ivaretar ansvarlig næringsliv og har retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
Hva slags prosjekter ser vi etter?
Vi er ute etter bærekraftige løsninger (teknologi, prosesser og systemer) som gir økt verdiskaping i Norge, som styrker norske bedrifters konkurranseevne og gir langsiktige forbedringer for miljøet. Løsningen må være vesentlig bedre enn dagens konkurrerende teknologi og prosjektets innovasjonshøyde og risiko må beskrives godt. Bedriften må i sin søknad tydelig redegjøre for markedsmuligheter og hvordan videre spredning av teknologien skal foregå.
Det er viktig at prosjektet bygger på et solid kunnskapsgrunnlag, og at man i søknad henviser til tidligere forskning eller undersøkelser som underbygger prosjektet og miljøeffekten. Prosjektdeltagerne må ha relevant kompetanse på fagfeltet.
Biobaserte ressurser er i utgangspunktet fornybare og klimanøytrale. Likevel kan ikke alle produkter basert på biomasse automatisk vurderes å være miljøteknologi. For å kvalifisere for finansiering fra miljøteknologiordningen, må søker beskrive hvilket definert miljøproblem som adresseres. Ordningen kan være relevant for:
Nye produkter og produksjonsmetoder basert på bioråstoff som kan gi miljøforbedring i et totalperspektiv. Det må dokumenteres hvordan og i hvilket omfang det nye produktet eller prosessen bidrar til miljøforbedring. Et eksempel kan være biobaserte produkter som erstatter alternativer basert på mindre miljøvennlig materialbruk. Fordeler og ulemper med nye vs eksisterende løsninger må presenteres på en oversiktlig måte.
Nye produkter og produksjonsmetoder som kan gi ny og mer høyverdig bruk av biorest (bioavfall). Økt verdiskaping av restråstoffet gir bedre ressursutnyttelse enn det som er tilfellet i dag, og kan redusere forbruk av jomfruelig råstoff. En oversikt over ringvirkninger på alternative råstoff må beskrives og tallfestes.
Nye produkter og produksjonsmetoder for foredling av biomateriale som bygger på sirkulærøkonomi. Den totale miljøeffekten på ressursbruk må tallfestes (mindre svinn og redusert forbruk av ressurser, samt økt gjenvinning både hos produsent og sluttbruker). Merk at mer effektive produksjonsprosesser for biologiske produkter/ materialer ikke alene er nok til å kvalifisere for tilskudd.
Nye produkter og produksjonsprosesser for mer bærekraftig og effektiv beskatning av biologiske ressurser og vern av økosystem. Effekten av løsningene må beskrives og kvantifiseres.
Nye løsninger som overvåker, måler og advarer mot utslipp og forurensing, slik at disse kan begrenses. Det må beskrives hvordan løsningen vil bidra til dette, og hvorfor den eventuelt er bedre enn alternative løsninger.
Godkjente kostnader og Statstøtteregelverket
De beste prosjektene uavhengig av næring er prioritert. Tilskuddet gis som FoU-støtte, som medfører at kun aktiviteter knyttet til FoU kan inngå i prosjektkostnadene.
Følgende kostnader kan inngå i prosjektet:
- Personalutgifter (forskere, teknikere og hjelpepersonell) for den tid og i det omfang de benyttes i utviklingsprosjektet. Timelister må føres.
- Leiekostnader og/eller bedriftsøkonomiske avskrivninger for instrumenter, utstyr og bygninger som må anskaffes, i den grad og for den tid de benyttes til utviklingsaktiviteten (eks. testperiode for validering av teknologien). Timelister må føres.
- Utgifter til oppdragsforskning og kjøp eller lisensiering av kunnskap og patenter fra uavhengige virksomheter på armlengdes avstand betingelser, samt omkostninger til konsulentbistand og tilsvarende tjenester som utelukkende anvendes til prosjektet.
- Andre nye overhead- og driftskostnader, herunder materialkostnader og kostnader til forsyninger og tilsvarende produkter som pådras direkte i tilknytning til prosjektet.
Det oppfordres til samarbeid, både med andre bedrifter og forskningsinstitusjoner. Det er kun søkers egne, betalte kostnader (inklusive lønnskostnader) som kan inngå i støttegrunnlaget. Dersom flere bedrifter samarbeider i prosjektet, må partene i forkant bli enig om fordeling av kostnader i prosjektet og søke hver for seg.
Støtte gis i henhold til Statsstøtteregelverket i EØS. Innovasjon Norges finansieringsandel er avhengig av godkjente kostnader og bedriftens størrelse. Statsstøtteregelverkets begrensninger tilsier at prosjekter maksimalt kan oppnå støtte på 25 % av godkjente kostnader i store bedrifter, 35 % i mellomstore bedrifter og 45 % i små bedrifter.
For helhetlig finansiering av større prosjekter kan søknad om tilskudd kombineres med andre ordninger fra Innovasjon Norge, f.eks lån, innenfor rammen av Statsstøtteregelverket.
Det er to forhold som alle søkere må ivareta:
1. I tråd til statsstøtteregelverket forutsetter vi at en skriftlig søknad om finansiering er sendt før arbeidet med prosjektet igangsettes.
2. Det er ikke anledning til å gi støtte til selskaper som er «i vanskeligheter». For nærmere beskrivelse av hva som ansees som «i vanskeligheter».
Prosjektet bør underbygges med et kunnskapsgrunnlag som viser prosjektets realisme og effekt på bedriften.
Prosjektet må ha potensial for å styrke bedriftens konkurranseevne, omstille til nye segmenter og skape arbeidsplasser i Norge.
Vi har også andre finansielle virkemidler som kan være relevante for bedrifter som satser på grønn omstilling. Innovasjonslån kan brukes til kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapitalen, vekst og internasjonalisering. I tillegg kommer finansieringsordninger hos Enova, Forskningsrådet og EUs ordninger for radikal innovasjon.