Pløyer vei for grønn vekst
- I landbruket har vi ikke likviditet til å finansiere denne typen nybrottsarbeid selv. Siden vi ennå ikke vet om det fungerer, innebærer det en stor risiko. Derfor er tilskuddet fra Bionova helt essensielt, konstaterer bonde Bernt Freberg.
Mindre bruk av sprøytemidler med presis drone
Over grønnsaksåkeren hans på Nøtterøy flyr en svart drone sakte framover. Den er utstyrt med et spesialkamera og ute på et viktig oppdrag: å få oversikt over hvor det er ugress i åkeren. GPS-koordinatene overføres til sprøytetraktoren, som dermed vet nøyaktig hvor den skal åpne dysene med plantevernmidler.
«Kulturplanten skjermes fra unødvendig sprøyting, noe som gir høyere avling. Samtidig brukes betydelig mindre plantevernmidler og diesel, noe som er bra for både miljøet og økonomien. Det er det presisjonslandbruk handler om: å ta gode valg basert på analyser, beregninger og målinger.»
Han er, sammen med brødrene Edvart og Arnstein som driver gårder i Stokke og på Toten, den første i landet til å teste ut den innovative droneløsningen. Det har skjedd ved hjelp av Bionovas tilskudd til klima- og miljøvennlig teknologi.
- Dette hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten tilskudd. I tillegg til at dronen koster mye i innkjøp, krever det mye tid til opplæring, poengterer bonden.
Gir fart til omstillingen
Bionova er satsingen på bioøkonomi og klimatiltak for jord-, hav- og skogbruk vår. Ordningen skal få fart på omstillingen, og ble etablert som en del av Innovasjon Norge i 2023 -som et verktøy for å Norges klimamål for 2030.
«Bionova består av ulike tilskudd og er vårt viktigste verktøy for å få ned klimagassutslipp og bidra til næringsutvikling innen jordbruk, havbruk og skogbruk.»
Lesjø påpeker at mange innovative og grønne prosjekter innebærer en viss risiko, og dermed er avhengige av vår finansiering for å bli realisert.
- Samtidig vet vi at det er et stort potensial for utslippskutt i disse næringene, og vi ser en sterk vilje til omstilling og utvikling av nye løsninger. Når vi kombinerer dette med våre virkemidler, kan vi virkelig få fart på det grønne skiftet.
Gammel metode gir store gjødselkutt
På Nøtterøys frodige åkre har brødrene Freberg også fått støtte gjennom Bionova til å teste ut en gammel metode på en ny måte: såkalt strip-tillage, eller "stripe-jordbearbeiding" på norsk. Metoden er blitt brukt i Midtvesten i lang tid og er også populær blant bønder på New Zealand.
- Den innebærer at man i stedet for å horve hele jordet, bare bearbeider smale striper i jorda. Resten av jordet blir liggende urørt, forklarer Bernt - som nylig tok i bruk en flunkende ny striptill-maskin fra Frankrike.
Han er utrolig spent på om metoden fungerer like bra her. Den kan gi flere fordeler: Jorda holder bedre på fuktighet, og planterestene på overflaten kan beskytte mot både fordamping og erosjon. Metoden gir også mindre avrenning av næringsstoffer. Her til lands har metoden blitt testet ut på korn, men ikke på grønnsaker, som Freberg nå skal i gang med - i første omgang på blomkål.
Målet er at metoden vil bidra til å innfri nye miljøkrav for jordbruket rundt Oslofjorden. I tillegg vil metoden kunne redusere gjødselbruken med 30 prosent. Det betyr 1,5 millioner kroner i årlige sparte utgifter for de tre brødrene.
«Landbruket må ta sitt ansvar for den grønne omstillingen, samtidig som det er viktig at det skjer på en økonomisk bærekraftig måte.»
Snur på flisa for å spare myrer
Hunton Fiber på Gjøvik hatt en sirkulær forretningsmodell helt siden 1889, da de startet produksjonen av trefiberprodukter basert på sagflis fra sagbrukene i området.
I 2019 oppdaget de at flisa også kunne bli til noe helt annet: Fibergrow - et dyrkingsmedium som kan erstatte både torv og steinull, og dermed kan løse et stort klimaproblem.
For når torv graves opp fra gamle myrområder, slippes det ut enorme mengder klimagasser. Et forbud mot torv har vært diskutert i årevis, men å matche torvens gode egenskaper har vært vanskelig. Da Miljødirektoratet og NIBIO skulle finne alternativer, dukket amerikanske suksesshistorier med trefiberopp. Samtidig bygget Hunton en ny fabrikk for trefiberproduksjon på Skjerven.
- De tok kontakt med oss for å høre om Huntons trefiber kunne fungere som vekstmedium. Vi fant raskt ut at det fungerte, og siden har det vært kontinuerlig utvikling med forskningsprosjekter, samarbeid med gartnerinæringen, justeringer, og prøving og feiling, forteller Lygren.
Stort potensial i enormt marked
I dag finnes Fibergrow både som dyrkingsmatter for store drivhus, og som løsfiber som blandes inn i jord og erstatter torv for mindre produsenter og hobbygartnere.
Løsningen har blitt testet på NIBIOs forskningsstasjoner, på Mære Landbruksskole, hos kommersielle aktører og flere pilotkunder - med lovende resultater.
Nå vender Fibergrow blikket mot et enormt europeisk marked. Med over 14 millioner kroner i støtte gjennom Bionova, har Hunton fått mulighet til å satse større og raskere.
«Da vi søkte Innovasjon Norge, hadde vi bare en prototype som var manuelt fremstilt. Vi ønsket å investere i en pilotlinje, men det var stor risiko for oss. Støtten fra Innovasjon Norge var rett og slett utløsende for å kunne gå videre.»
Fra fiskeavfall til matfest
Å bruke råstoff som ellers blir til avfall, er også grunnideen bak Seagems Norways løsning. For hele 50 millioner tonn sjømatavfall dumpes eller brukes som dyrefôr hvert år.
- Dette er en kilde til protein og smak som går til spille, samtidig som matvareindustrien i økende grad skriker etter bærekraftige ingredienser, påpeker Karl Inge Slotsvik, CEO i Seagems Norway.
På fabrikken på Ellingsøy i Ålesund forvandles biprodukter fra torsk, laks, reker, krabbe og hummer til ettertraktede smaksingredienser. Det som før endte over bord, gir nå smak til alt fra instant-nudler i Lagos til suppetallerkener i Berlin - mer enn fem milliarder måltider årlig.
- Vi tar i bruk sidestrømmene fra sjømatindustrien og lager smaksingredienser i form av pulver, aroma, emulsjoner og konsentrater - direkte fra ferskt råstoff der de er tilgjengelige rundt om på verdens kyster, sier Slotsvik.
Smak fra havet i nye farvann
Produksjonsmodellen de har utviklet innebærer at biproduktene prosesseres minutter etter fangst, for eksempel om bord på fiskebåten.
- Der kan spillvarme fra motoren brukes til å tørke råstoffet og fjerne vann. Slik kan fiskerne både fiske, filetere og lage mel om bord, forklarer Slotsvik.
Når biproduktene er blitt forvandlet til pulver, går veien til hovedfabrikken på Ellingsøy, hvor de videreforedles basert på kundenes behov.
Seagems har i dag 28 investorer og er sikret kapital til videre vekst. De har også fått innovasjonslån og støtte på rundt 30 millioner kroner fra oss.
«Støtten gjør at vi kan arbeide i et helt annet tempo enn vi ellers kunne gjort, og den gir oss mulighet til å utvikle løsninger som både er lønnsomme og bærekraftige.»
Det som begynte som et familieprosjekt med to ansatte i 2018, har i dag vokst til over 30 ansatte i Norge og Danmark - og leveranser på rundt 2 000 tonn til internasjonale matvareselskap i over 35 land.
- Vi jobber nå med å få sjømat-ingredienser inn i produktgrupper der de tradisjonelt ikke har vært vanlige å bruke, som for eksempel i majones og dressinger, forteller Slotsvik.
